Boligmarkedet er mer robust enn finansmarkedene, fordi boliger primært er til å bo i og for de fleste i liten grad en spekulativ investering. En må likevel forvente at aktiviteten går klart ned på kort sikt, både grunnet mobilitetsrestriksjoner og høy usikkerhet med tanke på styrke og varighet. Men noe aktivitet må man regne med. For eksempel har noen har nettopp kjøpt bolig, sitter med to boliger og må selge innen rimelig tid. Men mange som ikke må flytte akkurat nå og har mulighet til å utsette bolighandelen vil nok avvente nå.

En interessant indikator å følge fremover er om folk i større grad vil selge sin gamle bolig før de kjøper ny, og eventuelt om bankene vil komme til å kreve det for å yte lån. Det ville forsterke overskuddstilbudet og øke press på prisene nedover. Det er derfor viktig å opprettholde likviditeten, slik at de som ønsker å kjøpe faktisk får lån.

Boliglånsforskriften bidrar til å gjøre det enklere for førstegangskjøpere ved å begrense boligprisveksten, selv om kravene til inntekt og egenkapital utgjør effektive begrensninger for en del. Med utsikter til meget moderat boligprisvekst fremover, er det duket for en videre økning i antall førstegangskjøpere.

Prisforskjellene på matvarer i Norge og Sverige skyldes ikke bare skatter og avgifter. Rolf Røtnes uttaler seg om vår analyse av årsaker til prisforskjellene!

Siden midten av oktober er det solgt 2.547 nye boliger. Dette er 5 prosent flere enn samme periode i fjor, men 11 prosent færre enn forrige tomånedersperiode. Nyboligsalget har økt noe, men det legges fortsatt ut flere boliger enn det selges. Dette gir en klar økning i beholdningen av usolgte boliger.

Antallet førstegangskjøpere har fortsatt å øke. I Oslo har imidlertid sekundærboligandelen fortsatt å øke, til tross for særkravet til egenkapital i Oslo og utsikter til beskjeden kapitalgevinst.

SØA har på oppdrag fra Huseierne utviklet en bokostnadsindeks for en gjennomsnittlig husholdning i Norge og har nylig utgitt en rapport bokostnader for 2018, og en prognose for bokostnadene i perioden 2019-2022. Over hele perioden fra 2010 til 2018 økte bokostnadene med 8 prosent. En stor del av økningen kom fra 2017 til 2018, da alle kostnadselementene økte dette året. Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader, deretter fulgte vedlikeholdskostnader og energikostnader. Gjennom prognoseperioden venter vi en videre økning på til sammen 22 prosent. Økningen kan blant annet tilskrives renteoppgang og økte kommunale avgifter, mens kostnader til energi og eiendomsskatt trekker ned.

Nyboligsalget er på det jevne, men det legges ut flere boliger enn det selges. Dette gir en økning i beholdningen av usolgte boliger. Salget siden august utgjør 15 prosent av boligene som har vært til salgs. Dette er 2 prosentpoeng høyere enn forrige tomånedersperiode, men 2 prosentpoeng lavere enn samme tid i fjor. Siden midten av august er det solgt 1575 nye boliger på Østlandet. Dette er 26 prosent flere enn i forrige tomånedersperiode, men 9 prosent færre enn samme periode i fjor.

Bare Oslo og Akershus får en realoppgang i boligprisene. Et rekkehus i Oslo som i dag er verdt rundt ti millioner kroner kan stige over én million kroner i verdi de neste fire årene, ifølge nye prognoser. Men slik blir det neppe alle steder i landet. Vi venter ikke at boligprisene skal stikke av gårde de neste årene.

Norge er blant landene med størst fokus på regionalpolitikk og distriktsutvikling. Med et langstrakt land og en liten befolkning går det ikke nødvendigvis av seg selv å ta hele landet i bruk.

Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Hvert år kårer Dagens Næringsliv norske fylker og landets mest vellykkede gaseller. Vi er stolte av å ta årets tredjeplass av Oslo-Gasellene!