Det viser siste utgave av den kvartalsvise rapporten «Førstegangskjøpere og sekundærboliger», som Norges Eiendomsmeglerforbund utarbeider i samarbeid med SØA og eiendomsinformasjonstjenesten Ambita. Rapporten inneholder tall tilbake til 2010.
I 2019 var 3,4 prosent av boligkjøperne i Norge førstegangskjøpere. Det er den høyeste andelen siden 2012, ifølge rapporten, som definerer førstegangskjøpere til å være i aldersgruppen 20–39 år.
Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse påpeker at boliglånsforskriften bidrar til å gjøre det enklere for førstegangskjøpere ved å begrense boligprisveksten, selv om kravene til inntekt og egenkapital utgjør effektive begrensninger for en del.
«Med utsikter til meget moderat boligprisvekst fremover, er det duket for en videre økning i antall førstegangskjøpere.», skriver Benedictow i rapporten.
Mens antall førstegangskjøpere økte klart i Oslo i fjor, kom det samtidig en klar nedgang i noen av de omkringliggende kommunene, påpeker Benedictow.
«Dette kan trolig ses i sammenheng med at boligmarkedet i Oslo virker mer balansert enn på lenge.», skriver Benedictow i rapporten.
I de større byene i Norge ligger gjennomsnittlig alder for førstegangskjøpere stort sett mellom 26 og 29 år. I Oslo har gjennomsnittsalderen ligget stabilt på 28,8 år de siste tre årene.
– Mindre lukrativt å investere i sekundærbolig
Benedictow mener det sterke nyboligsalget i Oslo i 2016 og 2017 omfattet en betydelig andel investeringer i sekundærbolig. Etter hvert som disse har blitt bygget har dette, ifølge sjeføkonomen, ført til at det de siste årene er blitt flere investorboliger i Oslo, både i antall og som prosentandel av boligmassen.
Men fra tredje til fjerde kvartal 2019 gikk sekundærboligandelen i Oslo ned fra 17,5 til 17,4 prosent.
«Det ligger an til en relativt svak utvikling i sekundærboliger også fremover.», skriver Benedictow i rapporten.
Selv om utsiktene til fortsatt relativt lav boligprisstigning legger bedre til rette for førstegangskjøperne, vil det virke mindre lukrativt å investere i sekundærbolig, skriver Benedictow.
Han peker på at antallet sekundærboliger i Oslo har samvariert med ferdigstillingen av nye boliger, og når det fremover ferdigstilles færre nye boliger vil også innslaget av sekundærboliger gå ned, ifølge sjeføkonomen.
Rundt 15 prosent av norske alle boliger er sekundærboliger, ifølge rapporten.
Statistikken viser blant annet at sekundærboligandelen i Oslo økte klart fra 2017, samtidig med at norsk økonomi gikk inn i en ny konjunkturoppgang og til tross for utsikter til svakere prisvekst. For førstegangskjøperne kom oppgangen først i 2018, noe som kan ses i sammenheng med et mer balansert boligmarked. Oppgangen fortsatte i 2019 i begge tilfeller, men statistikken viser at det kom en nedgang i sekundærboliger i fjorårets siste kvartal. Utsiktene til fortsatt relativt lav boligprisstigning legger bedre til rette for førstegangskjøperne, mens det virker mindre lukrativt å investere i sekundærbolig.
Rapporten er utarbeidet av SØA og er en oppdatering og analyse av den løpende statistikken Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita leverer om førstegangskjøpere og sekundærboliger. Rapporten kan lastes ned her.
Foto: Unsplash (Darya Tryfanava)