Bokostindeksen til interesseorganisasjonen Huseierne har vært gjennomført siden 2010. Den landsomfattende undersøkelsen gjennomføres av Samfunnsøkonomisk analyse for Huseierne. Hensikten er å vise en detaljert utvikling i bokostnadene for en gjennomsnittlig hus-holdning med en standard enebolig på 120 kvadratmeter.
Beregningene omfatter samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold,
- Det denne indeksen forteller, er at i perioden 2010-2018 er det ikke økte boligpriser og større boliglån med høyere renteutgifter som har økt mest. Det har derimot myndighetsbestemte bokostnader, sier generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne til Nettavisen Økonomi.
Tankekors
Beregningene viser at samlede bokostnader i 2018 typisk utgjorde 106.500 kroner for en representativ husholdning med en standard enebolig på 120 kvadratmeter.
Men forskjellene er store. Billigst er det å bo i Sørreisa kommune i Troms fylke, der gjennomsnitthusholdningen slapp unna med 74.000 kroner. I Oslo må derimot en huseier ut med 144.000 kroner.
- Er det noe spesielt som kjennetegner kommunene som ligger øverst og nederst på listen?
- De store geografiske forskjellene kjennetegnes av tre forhold. Det ene er boligprisene, som naturligvis påvirker hva man må ut med i rentekostnader.
Eiendomsskatten avgjør
- Så er det forskjeller på kommuner med eller uten eiendomsskatt, og det tredje forholdet er hvor langt kommunene er kommet med investeringer i vann og avløp, svarer Meyer.
- Det er et tankekors at det som besluttes politisk av kommunepolitikere og på Stortinget, er det som har økt bokostnadene mest som andelen av lønnen.
- Er det noe å si om utviklingen fra i fjor?
- Fra 2017 til 2018 så vi for første gang i perioden en markant økning i kostnadene, Det var drevet av høye strømpriser. Vi så også de første virkningene av renteøkningene, men de slår inn for fullt først i 2019, svarer Meyer.
Et varsko
Såkalte myndighetsbestemte bokostnader har de seneste åtte årene økt med 42 prosent.
- Korrigert for lønnsveksten i perioden, er det en økning på 11 prosent. Dette er et varsko til politikerne om at de i tiden fremover må begrense utgiftene.
Meyer mener det bør blinke et gult varsellys hvis det nå skal veltes enda større kostnader over på boligeierne. Og de kan fort komme, fordi det er enorme vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpsnettet. Dagens strømnett holder heller ikke mål.
Brukerne må punge ut
- Her er det beregnet et investeringsbehov på 300 milliarder kroner. I strømnettet har NVE anslått investeringsbehovet til 130 milliarder. Dette betales av brukerne, og det kommer til på koste boligeiere dyrt fremover, advarer Meyer.
430 milliarder i samlede investeringer tilsvarer i gjennomsnitt 170.000 kroner på landets drøye 2,5 millioner boenheter.
Meyer sier det er viktig nå at politikerne jobber med løsninger som gjør at det blir lavere investeringskostnader. Det må skje gjennom innovasjon, økt effektivitet og strukturendringer.
Ingen politisk vilje
Huseierne krever derfor at staten innfører et obligatorisk sammenlikningssystem – såkalt benchmark. Formålet er at både kommuner og forbrukere kan sjekke om driften av kommunen er på den negative eller positive siden.
- Det er det minste vi kan forlange at staten får på plass, men det ser ikke ut til at det er noen politisk vilje til å gjennomføre det. Sintef utredet på begynnelsen av 2000-tallet en slik referanseindeks, og regjeringen har vurdert å innføre et slikt benchmarkingsystem i sin regjeringsplattform.
- Det er imidlertid motstand i kommunene mot dette, de frykter vel kanskje å blir avslørt, tror Meyer.
Må bry dere
Men Danmark økte mellom 2005 og 2010 investeringstakten uten å øke de kommunale gebyrene.
- Jeg var i forrige uke i kommunalkomiteen på Stortinget og sa at nå må dere begynne å bry dere om disse tingene og problemene det skaper i årene fremover. Det som ligger under bakken, er ikke så morsomt å prate om, det er morsommere å klippe snorer, symboliserer Meyer.
Eiendomsskatt er et hett og stadig tilbakevendende tema. Mange kommuner sier de er avhengig av eiendomsskatten for å få løst og finansiert viktige fellesoppgaver. Huseierne er klart imot eiendomsskatt, særlig ut fra denne boligkostnadsindeksen.
For enkelt
- Ja, det er det vi ønsker å vi se på med denne indeksen. Det er enkelt for kommunestyrene å legge på eiendomsskatten og si at det tåler folk. Enkeltvis forsvarer de ulike gebyrene tålegrensen, slik at kommunen kan sende regningen videre til forbrukerne.
- Men det kommer til et punkt hvor du når en smertegrense. Det er et paradoks at det er det politikerne bestemmer, som har gjort at det blir dyrere å bo i eget hjem, sier en oppgitt Meyer.
Han mener de kommunene som nå planlegger å øke eiendomsskatten bør gå inn i bokostindeksen for å se hvordan de kommunale kostnadene virker.
Foto: Unsplash (Marius Niveri)