Konsekvensene av stigende renter for startlånmottakere

Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån av startlån til husholdninger. Startlån skal bidra til at husholdninger med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg og beholde en nøktern og egnet bolig.  På oppdrag for Husbanken har SØA analysert konsekvensene av stigende renter for startlånmottakere. Prosjektets metodiske tilnærming er dybdeintervju og arbeidsverksted med representanter fra Husbanken og kommuner som arbeider med startlån, prognoser for den makroøkonomiske utviklingen, og statistikk om startlån og startlånsmottakere. Klikk her for å lese hele rapporten.

Formålet med prosjektet er todelt. For det første skal prosjektet gi økt kunnskap om og en vurdering av konsekvenser av økt rente. For det andre gjennomgås mulige tiltak som kan motvirke uønskede effekter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente.

Norges banks rentebane tilsier at styringsrenten skal noe videre opp i 2023 og forbli på om lag 3 prosent langt inn i 2024, før den gradvis settes ned og er 2,25 prosent ved utgangen av prognoseperioden i desember 2025.

Våre makroøkonomiske prognoser tilsier at boligprisene skal fortsette å falle i år, før de flater ut i neste år. Vi venter at boligbyggingen reduseres i år og neste år som følge av høy rente og høye byggekostnader i et marked med fallende boligpriser. Inflasjonen ventes å avta noe i år, og være rundt mer normale nivå de neste årene. Effektene av den (fortsatt) pågående koronapandemien, særlig i Kina, og krigen i Ukraina er viktige usikkerheter som kan tenkes å påvirke den økonomiske utviklingen i både negativ og positiv retning.

Som kunder i ordinære banker, har Husbankens kunder også opplevd økte renter den seneste tiden. Fra 2021 til 2022 (til og med oktober) har rentekostnadene ved startlån økt med 63 og 17 prosent i gjennomsnitt for henholdsvis fast og flytende rente. Til sammenligning har den gjennomsnittlige flytende renten for ordinære banklån til husholdninger økt med 41 prosent siden tredje kvartal 2021 ifølge SSB.

Virkningen av økt rente vil være ulik for nye og eksisterende låntakere i Husbanken, og vil også avhenge av om lånet er fast eller flytende. Overordnet er bekymringen knyttet til økt rente størst for de som er utenfor boligmarkedet i dag, fordi renteøkningen svekker deres betjeningsevne slik at sannsynligheten for at de må forbli i leiemarkedet øker.

Foreløpig små konsekvenser for startlånmottakere av økte renter

Prosjektets datainnhenting viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.

Våre intervjuobjekter erfarer foreløpig få konsekvenser av økte renter for eksisterende startlånmottakere. Selv om det ikke utelukkes at det vil komme negative konsekvenser av renteøkningen etterhvert, er intervjuobjektene i liten grad bekymret for de eksisterende kundene.

Den lave graden av bekymring skyldes i hovedsak at en stor andel av husholdningene i porteføljen har bundet renten på et svært lavt nivå. Når det gjelder gruppen med startlånmottakere som har flytende rente, har disse i gjennomsnitt mindre lån enn de som har fast rente.

Selv om bekymringen knyttet til renteheving for eksisterende kunder er relativt lav, er det imidlertid en mer generell bekymring for konsekvensene av at levekostnadene øker. Flertallet av intervjuobjektene merker en økt pågang fra dem som har lån om behov for avdragsutsettelse. Flere opplever at antallet som søker om avdragsfrihet er om lag doblet. At dette gjelder både for dem med fast og flytende rente, understøtter at behovet ikke primært skyldes økt rente, men andre forhold som høyere strømregninger og utgifter til mat.

Eksempelberegninger basert på de makroøkonomiske prognosene viser at rentekostnadene i 2023-2025 er høyere for de med låneopptak i 2022 enn de med lånopptak i 2023 på grunn av fallende boligpriser, som fører til mindre lånebehov. Videre viser eksempelberegningene at en gjennomsnittlig barnefamilie som tok opp et gjennomsnittlig startlån i 2021, ikke vil ha råd til å dekke både rentekostnader og forbruk i henhold til SIFO-budsjett i 2023 og 2024, som følge av økte renter og priser. I 2025 fører reallønnsøkning, rentenedgang og lavere inflasjon til at likviditeten (etter rentekostnader og SIFO-budsjett) for denne familien igjen er positiv.

Risiko for å ikke få kjøpt egnet bolig for potensielle startlånmottakere

For nye startlånmottakere gjelder også bekymringen for økte levekostnader, og i tillegg muligheten til å få innpass i boligmarkedet.

Flere intervjuobjekter er bekymret for at situasjonen med økte kostnader medfører at flere søkere ikke kvalifiserer til å få startlån. Dette kan føre til at kommunens innlånsbehov faller og at de i stedet får en økning i personer som har behov for annen (bolig)sosial bistand. Vår datainnhenting tyder på at de som ønsker å komme inn på boligmarkedet får det vanskeligere når rentene øker, til tross for at boligprisene faller.

Ifølge våre eksempelberegninger vil en gjennomsnittlig startlån-barnefamiliene ikke ha mulighet til å kjøpe en nøktern og egnet bolig i Oslo, men med 50 års nedbetalingstid ha mulighet til å kjøpe egnet bolig i mindre sentrale områder. 

Risikoen for at husholdninger med vedvarende lavinntekt stenges ute fra boligmarkedet som følge av renteøkningen avhenger av kravene som stilles ved innvilgelse av lån. Vårt inntrykk er at kravene varierer mye på tvers av kommunene. Vårt inntrykk er også at kommunene er villige til å strekke seg langt for å bedre den økonomiske situasjonen til både eksisterende og potensielle startlånmottakere.

Flere av intervjuobjektene og deltakerne på arbeidsverkstedet som representerer kommuner forteller at de i større grad bruker tilskudd for å kompensere for en lavere betjeningsevne eller manglende egenkapital, slik at husholdningen kan komme inn i egnet bolig. Tilskuddene er i mange tilfeller avgjørende for at husholdningen skal kunne få kjøpt egnet bolig, og flere kommuner forventer at bruken vil øke ytterligere framover. Andre kommuner setter ned påslaget og subsidierer renten for å muliggjøre boligkjøp. Flere forteller at de bruker 45 års nedbetalingstid som standard for nye låntakere.

De fleste peker på at rammen for tilskudd er for liten i forhold til behovet de observerer i sine kommuner. En del av kommunene gir også tilskudd som rente- og avdragsfrie lån, som gjør tilskuddene mer attraktive for kommunen siden de da vil få igjen beløpet ved salg av boligen heller enn at dette nedskrives. Dette fører til at kommunen får muligheten til å bruke det samme beløpet som tilskudd igjen. De fleste praktiserer imidlertid en årlig nedskriving av tilskuddet.

Overordnet er inntrykket at kommunene er villige til å strekke seg langt for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte husholdninger til å kjøpe en nøktern, men egnet bolig. Det er likevel store forskjeller i praksis knyttet til hvilke krav som stilles ved utlån i de ulike kommunene. Blant våre intervjuobjekter, er det særlig de som representerer kommuner med en stor andel vanskeligstilte som er villig til å ta på seg ekstra risiko for å få flere inn i boligmarkedet. Andelen vanskeligstilte virker altså å være viktigere enn kommunens geografiske beliggenhet og boligpriser.

Det er flere tiltak som kan bedre målgruppens økonomiske situasjon

Som beskrevet over, er det flere tiltak som kan benyttes for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter (eller økte levekostnader). Tiltakene vi har gått gjennom kan overordnet deles inn i tiltak rettet direkte mot å bedre den økonomiske situasjonen til eksisterende startlånmottakere og tiltak som kan øke sannsynligheten for at nye kunder får mulighet til å kjøpe bolig. Disse tiltakene vil være aktuelle også dersom utfordringer for eksempel skyldes at andre kostnader har økt, ikke kun rentekostnadene. Det gjennomgås også tiltak med mål om å øke husholdningenes økonomiske forståelse. I tillegg er det gjennomgått tiltak som er av mer strategisk art, knyttet til Husbankens rolle inn mot kommunene, og samarbeid med og mellom kommuner.

Oppsummert anbefaler vi følgende tiltak:

  • Utarbeide tydeligere veiledning til kommunene for å sikre likere betingelser

  • Utvikle et bedre egnet budsjett for målgruppen til bruk i låneinnvilgelse

  • Legge til rette for interkommunale samarbeid og informasjonsdeling på tvers av kommuner

  • Ha bedre oppfølging av startlånmottakere og samarbeid med gjeldsrådgivere ved behov for å sikre økonomisk forståelse

  • Tilpasse lånebetingelsene for å oppnå boligsosiale mål, herunder bruk av avdragsfrihet, lengere nedbetaling, tilskudd og tilpasning av renten

  • Redusere krav knyttet til innvilgelse av lån

De tiltakene vi har gått gjennom som er rettet direkte mot å bedre den økonomiske situasjonen til eksisterende startlånmottakere inkluderer avdragsfrihet, lengre nedbetalingstid, tilskudd til etablering og subsidiert rente.  Både intervju og arbeidsverksted tyder på at det mest brukte tiltaket for å bedre situasjonen til eksisterende startlånsmottakere er knyttet til avdragsfrihet, nedbetalingstid og etableringstilskudd,

Mulighetsrommet for å bedre situasjonen for dem med økonomiske utfordringer, avhenger av hvilke lånebetingelser husholdningen har i dag, og hvilke økonomiske ordninger de allerede benytter. Dette varierer både mellom kommuner og mellom startlånmottakere i den enkelte kommune. Overordnet vurderes det som hensiktsmessig at tiltak som avdragsfrihet og lang nedbetalingstid kun brukes dersom det er nødvendig for å oppnå boligsosiale mål i en begrenset periode. Det skyldes at disse tiltakenes effekt senere er begrenset dersom mange allerede har maksimal nedbetalingstid og avdragsfrihet. Videre er det negativt for den enkelte med disse tiltakene, da det øker de samlede lånekostnadene.

Når det gjelder de gjennomgåtte tiltakene for å øke sannsynligheten for at nye kunder får mulighet til å kjøpe bolig, er det særlig bedre tilpassede budsjett og oppfølging som vurderes som hensiktsmessig i situasjonen kommunene nå står overfor. Forskriften og regelverket er veldig fleksibelt, og det er rom for å tilpasse slik at flere vanskeligstilte husholdninger kan få mulighet til å kjøpe egnet bolig. Som nevnt, er det lite tap knyttet til kommunenes startlånportefølje. Det kan indikere at kommunene i mange tilfeller er relativt strenge når lån innvilges.

Merk at risiko knyttet til forslagene om tilpasning av betingelser og krav nevnt over må vurderes slik at forslagene kan tilpasses den enkelte kommunes situasjon.

Inntrykket fra intervju og arbeidsverksted er at det er behov for å øke den økonomiske forståelsen til både eksisterende og potensielle startlånskunder, samt å følge opp husholdninger som har fått startlån i større grad enn det som gjøres i dag. For å øke husholdningenes økonomiske forståelse vurderes det som hensiktsmessig å etablere et tettere samarbeid med gjeldsrådgivere i NAV og sette av ressurser til å følge opp de av husholdningene som har fått innvilget startlån og som saksbehandler vurderer at har risiko for å få økonomiske problemer.

Tiltak av mer strategisk art som er gjennomgått, er knyttet til Husbankens rolle inn mot kommunene, og samarbeid med og mellom kommuner. Det er stor variasjon mellom kommunene i vurderingen av hvem som skal få startlån, og lånets størrelse, samt vilkårene husholdningene står overfor. Det vurderes som hensiktsmessig at det er en viss frihet knyttet til behandlingen av startlån. Det vurderes likefult som hensiktsmessig at kommunene har informasjon om arbeidet som gjøres andre steder i landet slik at det skjer læring på tvers, og at husholdninger som har eller søker om startlån behandles mest mulig likt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Derfor vurderes det som hensiktsmessig at Husbanken tar en tydeligere rolle i sin veiledning overfor kommunene, og at det etableres et nettverk for informasjonsdeling for kommunene på operativt nivå.

Barometer for grønn maritim forskning

Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking har utarbeidet et barometer for Forskningsrådets grønne maritime forskning. Barometeret omfatter data på kvalitative og kvantitative indikatorer med utgangspunkt i prosjekter som har vært aktive i perioden 2018-2022. Klikk her for å laste ned hele rapporten.

Forskningsrådet har bevilget 1 mrd. 2021-kroner til 117 grønne maritime prosjekter i perioden 2018-2022. Det har vært en vekst i Forskningsrådets satsing på grønn maritim forskning i perioden, indikert ved antall pågående prosjekter og utbetalte bevilgninger per år. Utbetalte bevilgninger som andel av Forskningsrådets samlede utbetalinger har også økt i perioden.

Forskningsrådet understøtter grønne maritime prosjekter i ulike faser av et utviklings- og kommersialiseringsforløp og blant ulike aktører i forsknings- og innovasjonssystemet. Barometeret omfatter forskerdrevne prosjekter, innovasjonsprosjekter, doktorgradsprosjekter, forskningssentre og FoU-infrastrukturprosjekter.

Mange av prosjektene er fremdeles pågående, men data for prosjekter som er avsluttet indikerer at forskningsprosjektene styrker grønn omstilling i skipsfarten og i norske maritime næringer. De ulike forskningsprosjektene vil hver for seg og samlet representere kunnskapsmessige byggeklosser i arbeidet med å gjøre skipsfarten mer bærekraftig. Men det er krevende å tallfeste utslippsreduksjoner fra de enkelte prosjekter og mye gjenstår. Å nå de ambisiøse utslippsmålene i sektoren vil betinge at ulike teknologier og løsninger tas i bruk samtidig.

Utredning om fastsetting av tomtepriser og sammenhenger mellom priser og kostnader i boligbygging

KDD har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og BN Bank for å analysere prisdannelsen for boligtomter ved hjelp av ulike datakilder og intervjuer med en rekke kommersielle aktører innenfor investering, utvikling og bygging av bolig, fra råtomt til ferdig bygg. Klikk her for å lese hele rapporten.

Det er lite offentlig tilgjengelige data om tomteoverdragelser og -priser. Vi har derfor benyttet ulike metodiske tilnærminger for å belyse prosjektets problemstillinger. De ulike metodene har forskjellige styrker og svakheter, og gir dels overlappende informasjon og dels dekker de ulike deler av problemstillingene. I dette prosjektet har vi imidlertid fått tilgang til to unike datakilder, én fra BN Bank som har unike data om tomtetransaksjoner, og én som SSB har beregnet for oss på forespørsel. Vi har i tillegg gjennomført intervjuer med en rekke store aktører for å kartlegge ulike prosesser i forbindelse med salg og utvikling av tomter. I intervjuene blir den såkalte residualmetoden fremholdt av mange som et underliggende konsept for beregning av tomtepriser. Med utgangspunkt i residualmodellen har vi laget eksempelberegninger av tomtepriser.

Funnene fra analysen av BN banks data, er blant annet hvordan reguleringsrisiko er sentralt i tomteprisfastsettelse og at dette i stor utstrekning er en risiko som deles mellom selger og kjøper av en tomt. Andre sentrale funn er at 1) spennet i tomteverdier er større og det er høyere prisøkning fra planleggingsfasen og gjennom begynnelsen av reguleringsfasen, i de mest sentrale kommunene, 2) reguleringsfase og bebyggelsestype er viktigere enn tomtestørrelse innenfor en sentralitetsgruppe, 3) tomtepris øker betydelig når tomt er større enn 4-5000 kvadratmeter, som sammenfaller med at bebyggelsestype da ofte skifter fra enebolig til blokk/rekkehus, 4) det er betydelig større variasjon i tomteverdi for eneboligbebyggelse enn for blokk/rekkehus innenfor samme sentralitetsgruppe, 5) det er trinnvise økninger i verdsettelse etter hvert som usikkerhet om potensial/gjennomføring reduseres og 6) resultater fra residualmodellen sammenfaller i stor grad med transaksjoner når vi sammenligner med omsetninger/verdsettelse av ferdigregulerte prosjekter.

I intervjuene finner vi blant annet at markedet har tilpasset seg økt reguleringsrisiko i byene og bynære strøk med utstrakt bruk av «earn- out»-modeller med to- til tredelte oppgjørsstrukturer. Her betaler tomtekjøper gjerne et beløp med en gang, mens resterende del av salgssummen avhenger av fremtidig utnyttelse og kostnader, og betales for eksempel ved detaljregulering. Høyere konkurranse medfører gjerne at kjøperne blir villige til å betale mer med en gang, noe som også gir en større risiko for at man betaler for mye for tomten. Dette er konsistent med funnene i litteraturen rundt The Winner’s Curse.

Evaluering av planer for campusutvikling

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) evaluert praksisen med campusutviklingsplaner ved de statlige universitetene og høyskolene. Campusutviklingsplaner er overordnede planer for utviklingen av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser. Gjennom campusutviklingsplaner skal institusjonene identifisere hvilke endringer og investeringer som er nødvendig for å tilpasse campus som et godt verktøy for forsking, utdanning og formidling. Alle statlige universiteter og høyskoler skal utarbeide campusutviklingsplaner. Klikk her for å lese hele rapporten.

Hovedkonklusjonen vår er at dersom departementet først og fremst er opptatt av campusutviklingsplaner skal være til nytte for den enkelte institusjon, mener vi at departementet ikke bør ha det som en overordnet føring at alle institusjoner skal utarbeide campusutviklingsplaner. De bør snarere og i enda større grad tilpasses den enkelte institusjons behov. Dersom det viser seg at institusjonene i for liten grad opprettholder bevisstheten knyttet til egen bygningsmasse og arealutvikling, når en slik føring fjernes, kan dette tas opp med den det gjelder, ved å bruke etablerte styringskanaler.

Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Verkstad for regional utvikling, som ble avholdt 9.-10. november 2022, hadde som tema grønn næringsutvikling/smart spesialisering i lys av fylkeskommunene som samfunnsutvikler, og kvalifisering og mobilisering av arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked. Klikk her for å lese notatet.

I forbindelse med verkstedet har SØA utarbeidet et refleksjonsnotat som gjennomgår det kompetansepolitiske virkemiddelapparatet, og utfordringer som følger av kompleksiteten i dette.

Investeringer i kompetanse i arbeidslivet – behov for mer?

På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan virksomheter driver med kompetanseutvikling i praksis, og hvorvidt det er behov for mer kompetanseutvikling i utvalgte deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidsmarkedet blir mer og mer kunnskapsintensivt, at det stilles høyere krav til formell utdanning i flere yrker og at den teknologiske utviklingen bidrar til en endring i oppgaver for arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere framover. Klikk her for å lese hele rapporten.

I lys av at det både finnes faktorer som hemmer og fremmer kompetanseutvikling, drøfter vi i denne rapporten følgende spørsmål:

  1. I hvilken grad er kompetanseutviklingen som foregår i arbeidslivet samfunnsøkonomisk optimal?

  2. I hvilken grad og på hvilken måte foregår kompetanseutvikling i arbeidslivet i dag, særlig i næringer med lav formell utdannelse?

  3. I hvilken grad oppstår det barrierer som forhindrer kompetanseutvikling?

Rapporten er basert på kvalitativ metode, med dokumentstudier og intervjuer med aktører i privat og offentlig sektor.

Hovedfunnet fra rapporten er at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av kompetanseutvikling, men det finnes fortsatt en rekke barrierer som trolig hindrer optimale investeringer i kompetanse.  Vi anser det derfor som svært viktig at kompetanseutvikling fortsetter å være et sentralt punkt i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass.

Følgeevaluering av Kompetansepilot - rapport nr. 2

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har fått i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å følgeevaluere Kompetansepiloter. Kompetansepiloter er en treårig tilskuddsordning som har som mål å identifisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Klikk her for å lese hele rapporten.

Denne rapporten er den andre av totalt tre rapporter som utarbeides i forbindelse med følgeevalueringen. Den første rapporten ga en inngående beskrivelse av formålet med tilskuddsordningen og det innledende arbeidet med Kompetansepilotene. Denne andre rapporten er en midtveisrapport. Den er relativt kort, og gir en beskrivelse av kompetansepilotenes utvikling og status våren 2022 og hva vi mener er sentralt å forfølge i sluttfasen av evalueringen. Sluttrapporten skal avleveres vinteren 2024.

Bokostnadsindeks for norske husholdninger

Bokostnadsindeksen beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen med tall for 2021, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2022-2025. Klikk her for å lese hele rapporten. Det er også utviklet en egen bokostnadsindeks for leiligheter, den siste rapporten finner du her.

Fra 2020 til 2021 økte bokostnadene med 12 prosent. Det har vært en økning i fem av kostnadselementene. Størst har økningen vært i energikostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 89 prosent og 12 676 kroner. Hovedforklaringen på dette er svært høye kraftpriser i 2021, mens kraftprisene var svært lave i 2020. Det har også vært en økning i utgifter til vedlikehold (med 13 prosent), eiendomsskatt (6 prosent), forsikring (4 prosent) og kommunale avgifter (3 prosent). Rentekostnadene trakk i motsatt retning, med en nedgang på 10 prosent.

Det er store regionale forskjeller. I 2021 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 174 000 kroner. Det er særlig rentekostnader og energikostnader som trekker opp i Oslo. De laveste bokostnadene finner vi i kommuner i Finnmark, der Hasvik, Nesseby og Bardu skiller seg ut med de laveste bokostnadene, i overkant av 90 000 kroner.

Vi venter en tydelig økning i bokostnadene i 2022, på 18 prosent samlet og med oppgang i alle kostnadselementene. Økte rentekostnader bidrar klart mest, med en økning på 41 prosent, eller 16 083 kroner. Det skyldes en klar økning i rentenivået, mens gjelden ventes å endres relativt lite. Energikostnadene trekker også opp, med en økning på 11 prosent sammenlignet med det allerede høye prisnivået i 2021. Videre venter vi også en økning i utgifter til vedlikehold (6 prosent), kommunale avgifter (6 prosent), forsikring (4 prosent) og eiendomsskatt (2 prosent).

Også i 2023 venter vi en klar økning i bokostnadene drevet av økte rentekostnader. Neste år er rentekostnadene ventet å øke med hele 46 prosent, eller 25 557 kroner. Høyere kommunale avgifter (5 prosent) og forsikring (4 prosent) bidrar også til økning i bokostnadene neste år, mens vi venter at utgiftene til vedlikehold (ned 3 prosent), energikostnader (ned 2 prosent) og eiendomsskatt vil falle noe (ned 3 prosent).

Videre utover prognoseperioden venter vi at noe lavere rente og en moderat nedgang i kraftprisene (men fortsatt høyt prisnivå historisk) vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose er en nedgang på 4 prosent i 2024 og 2 prosent i 2025.

Norsk økonomi nr. 2, 2022

Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt. Norsk- og internasjonal økonomi legger viktige premisser for utviklingen i det norske boligmarkedet. Derfor inneholder rapporten også en konjunkturanalyse og prognoser for norsk økonomi. Klikk her for å lese hele rapporten.

Etter en periode med høy vekst og lav ledighet er norsk økonomi på vei mot en klar konjunkturnedgang. Høye priser og økte renter trekker inn kjøpekraft og bidrar til å senke husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Dette vil sammen med høye strømpriser dempe aktiviteten og investeringene i næringslivet. Det norske boligmarkedet viser også klare tegn til avmatning, og vi venter at boliginvesteringene vil falle de nærmeste årene.

Høy aktivitet og lav arbeidsledighet som følge av kraftig motkonjunkturpolitikk under pandemien har ført til svært høy inflasjon i mange land. Dette forsterkes av energikrise som følge av krigen i Ukraina og høye matvarepriser som følge av både krigen og tørke. Sentralbankene har svart med kraftige renteøkninger for å temme inflasjonen. Dette demper også internasjonal etterspørsel etter norske varer og tjenester. I motsatt retning trekker imidlertid oljeinvesteringene, som ventes å øke klart de nærmeste årene som respons på høye olje- og gasspriser og gunstige skatteendringer for oljebransjen. Samlet sett ventes like fullt en klar avmatning i norsk økonomi framover. Neste år venter vi at veksten i norsk økonomi blir nær null, før den tar seg noe opp i 2024 og 2025.

Renteoppgangen bidrar til å sende boligprisene nedover en periode framover. I høst venter vi at boligprisene vil falle mer enn normal sesongvariasjon tilsier, og at fallet fortsetter neste år. For landet samlet venter vi at boligprisene vil falle med 3,5 prosent i 2023, før de flater ut i 2024 og øker noe igjen i 2025, når inflasjonen ventelig er kommet klart ned og rentene har falt noe.

Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864

Ekspertutvalget for håndtering av ubåtvrakte U-864 utenfor Fedje i Vestland fylke har gitt Nærings- og fiskeridepartementet en tilrådning om tiltak for håndtering av vraket av U-864, kvikksølvlasten og kvikksølvforurenset havbunn rundt vraket. Samfunnsøkonomisk analyse AS har bistått utvalget med beskrivelsen av virkninger og en vurdering av deres samfunnsøkonomiske betydning. Klikk her for å lese SØAs rapport.

I tråd med ekspertutvalgets mandat, har vi vurdert de samfunnsøkonomiske virkningene ved følgende tre alternativer:

  • Alternativ 1: Tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

  • Alternativ 2: Heving av last med etterfølgende tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

  • Alternativ 3: Heving av vrak og last med etterfølgende tildekking av forurenset sjøbunn

En optimal gjennomføring av alternativ 2 eller 3, det vil si hvor det ikke skjer noen uønskede hendelser som resulterer i utslipp av kvikksølv, gir mindre kvikksølv på bunn og er bedre for (lokal)befolkningen enn alternativ 1. Men risikoen for at noe skal gå galt i gjennomføringen av disse alternativene, og da spesielt alternativ 3, er såpass høy at alternativ 1 likevel fremstår som det samfunnsøkonomisk beste alternativet.

Det er imidlertid mulig at en trinnvis tilnærming til alternativ 2 eller 3 kan øke sannsynligheten for at operasjonene kan gjøres med en lavere risiko for uønskede hendelser, og ikke minst med en mulighet for å avbryte operasjonen hvis det viser seg at risikoen er for høy, at det kun er mulig å få opp en mindre andel av kvikksølvet eller at kostnadene for operasjonen vil bli vesentlig høyere enn forventet. 

Utvalget anbefaler en trinnvis prosess for håndtering av U-864, der mest mulig av lasten (kvikksølv) blir forsøkt fjernet fra vrakdelene og nærliggende sedimenter, før vraket og det mest forurensede området av sjøbunnen dekkes til.

Utvalgets rapport kan lastes ned her: Løsninger for U-864

Resultatanalyse for utvalgte virkemidler i Forskningsrådet 2022

Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Møreforsking for å analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Denne resultatanalysen dekker prosjekter som ble avsluttet i 2017 og 2021 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Klikk her for å gå til nettløsning for resultater fra undersøkelsen.

Samfunnsanalyse av å etablere ny industri i Mosjøen

Samfunnsøkonomisk analyse og Thema Consulting Group har analysert hvilke ringvirkninger tre konkrete industrietableringer vil ha for Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune ved Mosjøen og omegn næringsselskap (MON). Klikk her for å lese hele rapporten.

De tre industrietableringene vi analyserer ringvirkningene av er i regi av Bergen Carbon Solutions, Gen2 Energy og Norsk e-Fuel. Industriprosjektene vil for kommunen representere tilfang av både nye inntekter, nye arbeidsmuligheter og et mer mangfoldig lokalt næringsliv.

Hovedvekten av analysen legges på virkninger for sysselsetting, bosetting og kompetansebehov i Vefsn. Også en rekke andre temaer drøfter, herunder om tilgang på kraft, transportmuligheter eller bolig vil være en flaskehals for å realisere investeringene. Analysen er gjennomført ved blant annet å benytte Samfunnsøkonomisk analyses modell for ringvirkninger av investeringer og THEMAs kraftmodell. 

Betydningen av de nye industriinvesteringene for Vefsn må sees på bakgrunn av at kommunen allerede har et arbeidsmarked preget av kraftintensiv industri rundt aluminiumsprodusenten Alcoa. Et kjennetegn ved dette miljøet er høy kompetanse knyttet til industrielle prosesser og skiftarbeid. 

Resultatene fra ringvirkningsanalysen av både investerings- og driftsfasen kan oppsummeres som følger:

  • I Investeringsfasen vil de nye investeringene medføre en økning i sysselsetting i Vefsn på om lag 150 årsverk per år, hvorav de fleste i bygg- og anlegg.

  • Når de nye industrietableringene kommer i drift vil sysselsettingen i Vefsn øke med om lag 300 årsverk, hvorav halvparten i industrien og resten innen privat og offentlig tjenesteyting.

  • Ringvirkningene fra driften av de nye industrivirksomhetene vil øke sysselsettingen i Nordland utenom Vefsn med om lag 50 årsverk.

Investeringene vil trolig innebære økt netto tilflytting av arbeidstakere til Vefsn, anslagsvis med 450 personer. Det vil være spesielt behov for fagarbeidere, i tillegg til personer med høgskole- og universitetsutdanning.

Boligskatt på bredt grunnlag

Skattlegging av bolig opptar de fleste. En av årsakene til dette er at de fleste i Norge, på et eller annet tidspunkt, vil bo i en bolig de selv eier. Bolig er samtidig mer enn en investering, og oppleves av de fleste som et grunnleggende gode som betyr mye for husholdningens opplevde velferd. Hensikten med denne rapporten er å gi leser en bedre forståelse av hvordan ulike land beskatter bolig. Et hovedresultat fra analysen er at de fleste land har lavere skatt på primærboliger enn på andre investeringer. Klikk her for å lese hele rapporten.

For å få en god sammenligning, ser vi på hvordan boligskatter virker forskjellig avhengig av om husholdningen tjener lite eller mye, har en rimelig eller dyr bolig, og om de har et stort eller lite lån. Vi sammenligner spesifikt hvordan ulike boligskatter påvirker samlet boligskatt som andel av inntekt for tre husholdningstyper. Videre ser vi på hva som skjer med beskatningen dersom vi endrer forutsetningene rundt boligprisvekst, inflasjon, gjeldsrentefradrag, formueskatt, og kjøp og salg i løpet av eierperioden.

Vi sammenligner boligskatter detaljert i syv utvalgte land, som alle har en relativt stor skattefinansiert offentlig sektor; Norge, Sverige Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania. Boligskattene er mange og omfatter både inntektsskatt, skatt på gevinster ved slag, dokumentavgifter, formuesskatt og eiendomsskatt. Det å sammenligne boligskatter mellom land er derfor ikke trivielt. Hvilken skattearter som er gunstige eller høye varierer mellom land.

Rapporten er utarbeidet for Huseierne og i samarbeid med EY Norge.

Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har på oppdrag fra HAV Eiendom kartlagt sosiale nyttevirkninger ved å utvikle Grønlikaia i tråd med anbefalingene fra medvirkningsprosessen for Grønlikaia. Anbefalingene er HAV Eiendoms oppsummering av innspill fra publikum med ønsker for nye Grønlikaia. Vi har ikke sett på kostnadsvirkninger, og vi har kun sett på sosiale virkninger, altså virkninger som mer direkte påvirker folks livskvalitet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Vi har kartlagt alle relevante sosiale virkninger ved hjelp av rammeverket for nytte- og kostnadsanalyser. Så langt det er mulig, har vi diskutert potensiell konsekvens for hver av virkningene. Blant annet har vi tatt utgangspunkt i funn i litteraturen for liknende caser, og gjort beregninger basert på statistikker og tilgjengelige kalkulasjonspriser. Til slutt gir vi en samlet vurdering av funnene.

Vi vurderer at nye Grønlikaias viktigste bidrag, er at det tilgjengeliggjør et nytt, større område langs fjorden for publikum. I dag er området i liten grad nyttiggjort, og ikke tilgjengelig for befolkningen. Tiltaket både øker totaltilbudet av fjordarealer og kollektive goder for befolkningen, med kvaliteter som kombinerer de vi i dag ser på Hvervenbukta og den mer urbane delen av sjøfronten, som Sørenga. Samtidig vil nye Grønlikaia tilføre noe som kan gi hele sjøfronten i sentrale Oslo økt attraktivitet, blant annet som følge av større valgmuligheter og mer variasjon i «utvalget», og da kan bruken av hele havnepromenaden kunne øke.

Vi har ikke datagrunnlag for å beregne totalnytten, men gitt at nye Grønlikaia utvikles i tråd med planer, og lykkes i å nå målgruppen, er det overveiende sannsynlig at nye Grønlikaia vil ha positive, sosiale nyttevirkninger.

Notat om indikatorer for deltagelsen i Horisont Europa og ERA

Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet et forslag til indikatorer for oppfølging av den norske strategien for deltagelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet (ERA). Indikatorsettet skal være enkelt å administrere og formidle. Vi har søkt etter og foreslått kvantitative, objektive og relevante indikatorer for målene i strategien basert på data som er og forventes å fortsatt være tilgjengelig framover. Indikatorsettet inkluderer returandelen, men også andre indikatorer som sammen og alene vil gi betydelig informasjon om norske aktørers oppfølging av strategien. Vi forventer at det vil være mulig å framskaffe data på disse indikatorene, men det kan være behov for noe bearbeiding for å få data på en form som gjør det mulig å følge endringer over tid. Indikatorsettet kan vurderes suppleres med indikatorer basert på ny datainnhenting eller større databearbeiding. Slike indikatorer er merket med (NY) i tabellen. Vi har også omtalt et fåtall indikatorer som kan vurderes som en form for varsling. Disse er merket (V) i tabellen. Selv om indikatorsettet er omfattende, vil det alene ikke gi inngående informasjon om alle sider ved det norske forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa, virkninger av de enkelte prosjektene eller virkemiddelapparatets arbeid.

Notatet kan lastes ned her: Notat 09-2022 Indikatorer Horisont Europa og ERA

Forvaltningen av dagens fagskoler og scenarioer for framtidens fagskolesektor

På oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om fylkeskommunenes forvaltning av fagskoler og scenarioer for framtidens fagskolesektor i Norge. Utredningen inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget til Kompetansebehovsutvalgets temarapport om Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring som ble lagt fram 14. juni 2022. Resultatene av utredningen er presentert i to delrapporter:

De fullstendige rapportene kan lastes ned ved å trykke på linkene. Under finner du også en oppsummering av hovedfunnene fra de to rapportene.

R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler

Rapporten presenterer resultatene fra utredningen om fylkeskommunenes regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskolene. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkeskommunene, gjennom kompetansereformen, fikk et større ansvar for regional kompetansepolitikk. Sentralt i dette ansvaret står det å koble tilbydere av utdanning med arbeidslivet, med tanke på å sørge for at utdanningstilbudene er tilpasset regionalt behov. Samtidig har fagskolesektoren fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere.

Et hovedfunn i rapporten er at fylkeskommunene synes å skille mellom strategisk og operativt arbeid med regional kompetansepolitikk. De offentlige fagskolene involveres tettere i det strategiske arbeidet sammenliknet med de private fagskolene, men behandles i prinsippet på lik linje når det gjelder tilskuddsforvaltning. Retningslinjene for driftsmidlene til høyere yrkesfaglig utdanning er formulert på en slik måte at de virker å begrense fylkeskommunens mulighet til mer strategisk utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i egen region. Retningslinjene inneholder formuleringer knyttet til at fylkeskommunen skal bidra til et mangfold av private og offentlige tilbydere, og at fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med behov for kompetanse – ikke bare regionalt, men også lokalt og nasjonalt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler.

Rapport 15-2021 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

Rapporten presenterer resultatene fra utredningen om framtidens høyere yrkesfaglige utdanning i Norge. Noe av bakgrunnen for oppdraget er at fagskolesektoren har fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere.

Vi presenterer tre scenarioer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning og hvordan det former fagskolesektoren. Formålet med en scenariobasert tilnærming til analysen av alternative utviklingsbaner for høyere yrkesfaglig utdanning er å utforske mulighetsrommet for høyere yrkesfaglig utdanning og fagskoler i utdanningssystemet. Vi har valgt ut tre sentrale utdanningspolitiske behov der høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene kan ha en rolle i framtidens norske utdanningssystem:

  • Udekkede kompetansebehov i arbeidslivet

  • Behov for yrkesrettet høyere utdanning

  • Økt konkurranse om arbeidskraften og studentene med en stabil og fallende arbeidsstyrke over tid

I rapporten presenteres tre distinkte scenarioer, der vi rendyrker høyere yrkesfaglig utdannings rolle i utdanningssystemet:

  1. Arbeidslivets etter- og videreutdanning

  2. Den spesifikke høyere yrkesfaglige utdanningen

  3. Høyere yrkesfaglig grunnutdanning

Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst dokumentstudier og et arbeidsverksted med deltakere fra Kompetansebehovsutvalget.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

Notat om bistand og inflasjon

Regjeringen la 12. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022. Der blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringen syn på gjennomføring av den økonomiske politikken oppdatert. Norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp etter smitteverntiltakene ble avviklet på nyåret. Arbeidsledigheten har falt til lave nivåer, og lønns- og prisveksten har vært høyere enn ventet. For ikke å legge for mye av ansvaret for den økonomiske stabiliteten på pengepolitikken, bør finanspolitikken strammes inn i en høykonjunktur. Med denne begrunnelsen la regjerningen fram et revidert nasjonalbudsjett hvor kutt og omprioriteringer dekket deler av de ekstraordinære utgiftene som følge av forlengelse av nedstengning, ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å kunne ta imot et stort antall flyktinger fra Ukraina. Blant forslagene var en omprioritering av 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet, fra bl.a. internasjonalt hjelpearbeid til flyktningetiltak i Norge.

Bistandsmidler som går til aktiviteter utenfor Norge, uten behov for økt aktivitet i norske organisasjoner, vil ikke påvirke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Bevilgninger over statsbudsjettet, som i utgangspunktet var tiltenkt aktiviteter utenfor Norge, vil ha samme effekt på norsk økonomi, hvis de omprioriteres til aktiviteter i Norge, som å øke bevilgningene over statsbudsjettet med tilsvarende beløp i friske midler. Hensynet til inflasjon er derfor ikke et argument for å kutte i internasjonal bistand.

Hele rapporten kan lastes ned her: Notat Bistand og inflasjon

Framtidige kompetansebehov i Østfold

På oppdrag fra Viken fylkeskommune har SØA gjennomført en analyse av utviklingstrekk og endringskrefter som påvirker arbeidslivets kompetansebehov i Østfold. Klikk her for å lese hele rapporten.

Analysen bygger på eksisterende litteratur om samfunnsmessige endringskrefter kombinert med omfattende statistikk om utviklingen i arbeidslivet i Østfold. En regionalisert versjon av Samfunnsøkonomisk analyses nærings- og kompetansemodell er brukt til å framskrive endringer i den regionale næringsstrukturen og de sysselsattes kompetansesammensetning fram mot 2030.

I rapporten framheves demografiske endringer, det grønne skiftet og innføring av ny teknologi i form av digitalisering og automatisering som sentrale endringskrefter som vil påvirke kompetansebehovene i Østfold framover. Alle endringskreftene representerer en kombinasjon av muligheter og utfordringer for sysselsettingen i regionen.

Framover tilsier framskrivingene at det særlig er lokalnæringer, som helse- og omsorgstjenester, offentlig administrasjon, undervisning og bygg og anlegg som driver sysselsettingsveksten framover. I tillegg øker sysselsettingen i IKT-næringene og innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I industrinæringene og detaljhandelen tilsier imidlertid framskrivingene en gradvis sysselsettingsnedgang.

Videre tilsier framskrivingene at det gjennomsnittlige utdanningsnivået blant de sysselsatte øker fram mot 2030. I framskrivingene øker andelen av de sysselsatte som har fullført høyere utdanning fra 35 prosent i 2021 til 41 prosent i 2030. Økningen i utdanningsnivået forklares i hovedsak av endrede kompetansebehov innad i næringsgrupper, men også endringer i næringsstrukturen trekker i retning av økt etterspørsel etter sysselsatte som har fullført høyere utdanning.

Kostnader av kriminalitet

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt samfunnsøkonomiske konsekvenser av kriminalitet. Formålet med prosjektet har vært å lage et bedre kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet, og derigjennom få et bedre grunnlag for politikkutvikling. Klikk her for å lese hele rapporten.

Kriminalitet er en trussel mot tryggheten og tilliten til velferdssamfunnet og rettsstaten. Kriminalitet påfører samfunnet betydelige kostnader. Tiltak som direkte eller indirekte forhindrer kriminalitet kan derfor frembringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser ved å redusere kostnader påført ofrene, lokalsamfunnet og strafferettssystemet.

I analysen kartlegger vi hvilke kostnader som oppstår som følge av at kriminalitet forekommer, for hvem og hvordan disse kostnadene varierer mellom ulike typer lovbrudd for dagens kriminalitetsnivå. Dette omfatter en analyse av dagens innretning av den kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende innsatsen (både privat og offentlig), kostnader påløpt som følge av konsekvensene av dagens kriminalitetsnivå (for ofre av kriminaliteten) og tapt produksjon av at tid brukt på kriminell aktivitet fortrenger legal virksomhet.

Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet består av 35,6 milliarder kroner i offentlige ressurser til forebygging og reaksjon, 12,8 milliarder kroner i private aktørers kostnader for å redusere risikoen for å bli utsatt for kriminalitet og av konsekvensene, 94,7 milliarder kroner i kostnader for ofre av kriminalitet og 1,5 milliarder kroner i tapt produksjon den tiden lovbrytere soner en straff i fengselsanstalt. I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger som adferdsendringer, konsekvenser for pårørende og tidsbruk for de som har blitt utsatt for kriminalitet.

Boligvennlighets- kåringen for norske kommuner

Boligvennlighetskåringen er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag fra NBBL. Det er en rangering av 119 norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging. Dette er alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt 10 mindre kommuner med boligbyggelag. Klikk her for å lese hele rapporten.

Målet med Boligvennlighetskåringen er at den skal være et nyttig verktøy for aktørene i boligmarkedet. Den kan skape grunnlag for dialog, læring på tvers av kommuner, samarbeid og forbedring. Ikke minst kan indeksen være et hjelpemiddel for kommunene til å kartlegge hvor innsatsen bør settes inn for å kunne gi innbyggerne et best mulig boligtilbud.

Det er samlet inn et stort indikatorsett for alle norske kommuner, som er vurdert etter kriteriene målbarhet, objektivitet og relevans. 16 indikatorer ble til slutt inkludert i indeksen. 9 av de 16 indikatorene er såkalte referansemålinger som er laget ved hjelp av regresjon. Denne metoden tar høyde for ulike forutsetninger kommunene har for boligvennlighet når det kommer til sentralitet, befolkningens størrelse, vernet landareal, kompleksitet og medianinntekt.

Indikatorene vektes deretter sammen til de to temaindeksene tilrettelegging og boligbygging.

A - Tilrettelegging handler om hvordan kommunene tilrettelegger for at det kan bygges boliger.

B - Boligbygging handler om at boligene faktisk blir bygget.

Til sist vektes temaindeksene sammen til Boligvennlighetskåringen, som måler hvor godt kommunene samlet sett tilrettelegger for og faktisk oppnår tilstrekkelig boligbygging.

Indikatorene er i stor grad kommunenes egne rapporterte data i KOSTRA/SSB. Noen kommuner mangler innrapportering av data. Derfor inneholder hver temaindeks også en egen indikator som måler kommunenes rapportering på indikatorene. Jo færre indikatorer en kommune har rapportert på, desto lavere rangering får den på denne «rapporteringsindikatoren».

Årets mest boligvennlige kommune er …

I storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, er Kristiansand den mest boligvennlige kommunen, foran Sandnes, og Bergen og Bodø på en delt tredjeplass. Kristiansand er på topp tre på begge temaindeksene i storkommune-kåringen. Når vi ser på temakåringene, er Sandnes årets tilrettelegger og Tromsø årets boligbygger.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Vestre Toten på toppen, etterfulgt av Rakkestad og Levanger. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Levanger er årets boligbygger.

Boligvennlighetskåringen er i denne rapporten beregnet for 2020, slik at kommunene kan sammenliknes i henhold til de ulike indikatorene, temaindeksene og hovedindeksen for dette året. Når undersøkelsen gjennomføres neste gang, vil vi få tall som viser utviklingen i boligvennlighet i kommunene over tid. Neste gang vil vi dermed også kunne kåre årets klatrere – de kommunene som har forbedret boligvennligheten mest fra året før.