På oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om fylkeskommunenes forvaltning av fagskoler og scenarioer for framtidens fagskolesektor i Norge. Utredningen inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget til Kompetansebehovsutvalgets temarapport om Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring som ble lagt fram 14. juni 2022. Resultatene av utredningen er presentert i to delrapporter:
R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler
R15-022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning
De fullstendige rapportene kan lastes ned ved å trykke på linkene. Under finner du også en oppsummering av hovedfunnene fra de to rapportene.
R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler
Rapporten presenterer resultatene fra utredningen om fylkeskommunenes regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskolene. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkeskommunene, gjennom kompetansereformen, fikk et større ansvar for regional kompetansepolitikk. Sentralt i dette ansvaret står det å koble tilbydere av utdanning med arbeidslivet, med tanke på å sørge for at utdanningstilbudene er tilpasset regionalt behov. Samtidig har fagskolesektoren fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere.
Et hovedfunn i rapporten er at fylkeskommunene synes å skille mellom strategisk og operativt arbeid med regional kompetansepolitikk. De offentlige fagskolene involveres tettere i det strategiske arbeidet sammenliknet med de private fagskolene, men behandles i prinsippet på lik linje når det gjelder tilskuddsforvaltning. Retningslinjene for driftsmidlene til høyere yrkesfaglig utdanning er formulert på en slik måte at de virker å begrense fylkeskommunens mulighet til mer strategisk utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i egen region. Retningslinjene inneholder formuleringer knyttet til at fylkeskommunen skal bidra til et mangfold av private og offentlige tilbydere, og at fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med behov for kompetanse – ikke bare regionalt, men også lokalt og nasjonalt.
Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler.
Rapport 15-2021 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning
Rapporten presenterer resultatene fra utredningen om framtidens høyere yrkesfaglige utdanning i Norge. Noe av bakgrunnen for oppdraget er at fagskolesektoren har fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere.
Vi presenterer tre scenarioer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning og hvordan det former fagskolesektoren. Formålet med en scenariobasert tilnærming til analysen av alternative utviklingsbaner for høyere yrkesfaglig utdanning er å utforske mulighetsrommet for høyere yrkesfaglig utdanning og fagskoler i utdanningssystemet. Vi har valgt ut tre sentrale utdanningspolitiske behov der høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene kan ha en rolle i framtidens norske utdanningssystem:
Udekkede kompetansebehov i arbeidslivet
Behov for yrkesrettet høyere utdanning
Økt konkurranse om arbeidskraften og studentene med en stabil og fallende arbeidsstyrke over tid
I rapporten presenteres tre distinkte scenarioer, der vi rendyrker høyere yrkesfaglig utdannings rolle i utdanningssystemet:
Arbeidslivets etter- og videreutdanning
Den spesifikke høyere yrkesfaglige utdanningen
Høyere yrkesfaglig grunnutdanning
Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst dokumentstudier og et arbeidsverksted med deltakere fra Kompetansebehovsutvalget.
Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning