Regjeringen la 12. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022. Der blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringen syn på gjennomføring av den økonomiske politikken oppdatert. Norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp etter smitteverntiltakene ble avviklet på nyåret. Arbeidsledigheten har falt til lave nivåer, og lønns- og prisveksten har vært høyere enn ventet. For ikke å legge for mye av ansvaret for den økonomiske stabiliteten på pengepolitikken, bør finanspolitikken strammes inn i en høykonjunktur. Med denne begrunnelsen la regjerningen fram et revidert nasjonalbudsjett hvor kutt og omprioriteringer dekket deler av de ekstraordinære utgiftene som følge av forlengelse av nedstengning, ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å kunne ta imot et stort antall flyktinger fra Ukraina. Blant forslagene var en omprioritering av 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet, fra bl.a. internasjonalt hjelpearbeid til flyktningetiltak i Norge.
Bistandsmidler som går til aktiviteter utenfor Norge, uten behov for økt aktivitet i norske organisasjoner, vil ikke påvirke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Bevilgninger over statsbudsjettet, som i utgangspunktet var tiltenkt aktiviteter utenfor Norge, vil ha samme effekt på norsk økonomi, hvis de omprioriteres til aktiviteter i Norge, som å øke bevilgningene over statsbudsjettet med tilsvarende beløp i friske midler. Hensynet til inflasjon er derfor ikke et argument for å kutte i internasjonal bistand.
Hele rapporten kan lastes ned her: Notat Bistand og inflasjon