I denne rapporten forklarer vi kort bakgrunnen for bokostnadsindeksen, hvordan den beregnes og hva den er ment å fange opp. Deretter drøfter vi hvorfor bokostnadene og KPI har utviklet seg ulikt, herunder rollen husleie spiller i KPI og bokostnader.
Bokostnadene har økt langt mer enn konsumprisindeksen (KPI) de siste årene. Bokostnadsindeksen viser utviklingen i bokostnadene, mens KPI viser utviklingen i konsumpriser på bred basis.
Fra 2020 til 2024 økte bokostnadene med til sammen 73 prosent, slik de måles i bokostnadsindeksen. I den samme perioden økte konsumprisindeksen (KPI) med 19 prosent. I 2021 økte bokostnadene med 10 prosent, spesielt på grunn av høyere energikostnader. Deretter økte de med 12 prosent i 2022, mens økningen i 2023 var på hele 25 prosent. Disse økningene følger i hovedsak av høyere rentekostnader, men veksten i kommunale avgifter tiltok også fra 2023.
Veksten i bokostnadene fortsatte i 2024, og i fjor høst var vår prognose for dette året en økning på 12 prosent. Også da var økningen drevet av høyere rentekostnader og kraftig økning i kommunale gebyrer.
Framover, fra 2025 til 2027, venter vi at bokostnadene vil holde seg om lag på dagens nivå. Det skyldes at en nedgang i rentekostnadene motsvares av at alle de andre kostnadskomponentene øker.
Bokostnadene har økt mer enn andre priser
Bokostnadene økte om lag i takt med konsumprisene fra 2010 til 2020, men de har økt klart mer siden. Fra 2020 til 2024 økte bokostnadene 44 prosent mer enn konsumprisene. Fra 2025 til 2027 venter vi imidlertid at konsumprisene vil vokse til sammen 8 prosent mer enn bokostnadene.
Vi får et liknende bilde når vi sammenligner bokostnadene med lønnsvekst. Lønningene økte imidlertid 13 prosent mer enn bokostnadene fra 2010 til 2020, men fra 2020 til 2024 økte bokostnadene 44 prosent mer enn lønnveksten. Ifølge prognosene vil lønningene øke 11 prosent mer enn bokostnadene fra 2025 til 2027. Til tross for denne relative nedgangen vil bokostnadene likevel ha økt 28 prosent mer enn lønningene fra 2020 til 2027.
Ettersom bokostnadene har økt mer enn inntektene de siste årene, utgjør de nå en større andel av husholdningenes inntekt enn tidligere. For en typisk husholdning som eier en enebolig og har hatt en lønnsutvikling som medianhusholdningen i Norge, har bokostnadene som andel av husholdningsinntekten økt fra henholdsvis 21 og 22 prosent i 2017 og 2020 til 31 prosent i 2024.
Selv om vår prognose tilsier at bokostnadene vil øke mindre enn gjennomsnittlig lønnsvekst framover, vil bokostnadene som andel av inntekt fortsatt være høye ved utgangen av prognoseperioden, med en andel på 28 prosent.
Hva er bokostnadene og hva er konsumpriser?
Formålet til bokostnadsindeksen er å måle de løpende kostnadene ved å eie en vanlig bolig (hhv. enebolig på 120 kvadratmeter og leilighet på 70 kvadratmeter). Metoden legger vekt på sammenlignbarhet regionalt (mellom kommuner) og over tid.
Formålet til konsumprisindeksen (KPI) er å måle den løpende prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger, og vise hvordan inntekten må øke for at en gjennomsnittlig husholdning skal kunne opprettholde levestandarden, forstått som konsum av de samme varene, når prisene på varer og tjenester endrer seg. Konsumprisindeksen er strukturert i ulike konsumgrupper, som hver representerer en kategori av varer eller tjenester.
Det er noe overlapp mellom konsumprisindeksen og bokostnadsindeksen. For eksempel inkluderer gruppen "Bolig, lys og brensel" i KPI, kostnader knyttet til husleie, vedlikehold og oppvarming. Denne hovedgruppen har en samlet vekt på 24 prosent av konsumprisindeksen, og om lag 75 prosent av dette er husleie.
En viktig forskjell på KPI og bokostnadsindeksen, er at ved beregning av konsumprisindeksen skilles det mellom konsum og investeringer. KPI skal måle levekostnader knyttet til konsum, ikke investeringer. Derfor er noen av husholdningenes utgifter utelatt fra KPI. For eksempel inngår ikke rentekostnader i konsumprisindeksen direkte, men kun indirekte i den grad renten påvirker prisene på ulike varer og tjenester, herunder husleie. I KPI bruker man betalt og beregnet husleie, og det siste punktet er vanskelig statistisk fordi det innebærer å anslå en antatt husleie for en selv-eier, som selveieren slipper å betale.
Bolig er en investering, men yter også en boligtjeneste. I KPI anslås verdien av boligtjenesten ved hva det ville koste å leie boligen. Husleie kan imidlertid avvike fra kostnadene en boligeier faktisk står overfor.
Husleie er regulert og endres relativt langsomt, selv om den på lang sikt i betydelig grad må reflektere utleiers kostnader. Bokostnader kan derimot endres mye på kort tid, slik vi har sett de siste årene. Husleie har også økt noe mer enn normalt de siste årene, men langt mindre enn bokostnadene.
Særlig har vi sett at rentekostnadene kan endre seg mye på kort tid, og de utgjør en stor andel av bokostnadene. Dette fanger bokostnadsindeksen opp umiddelbart. Også i KPI finnes det enkeltkomponenter som kan endres mye på kort tid, men i sum har konsumprisene ikke endret seg på langt nær så mye som bokostnadene de siste årene.
Dette notatet drøfter viktige forskjeller på KPI og bokostnadene. For ytterligere informasjon viser vi til ssb.no/konsumprisindeksen, huseierne.no/bokostnad, SØA/enebolig og SØA/leilighet.
Kort fortalt måler KPI og bokostnadsindeksen forskjellige ting. Det er noe overlapp, men der det er overlapp måles bokostnadene i KPI først og fremst på en måte (husleie) som i liten grad reflekterer de store endringene som har vært i bokostnadene.
Bokostnadsindeksen kan betraktes som et supplement til KPI, og bidrar til å utfylle kostnadsbildet som husholdningene står overfor, med fokus på kostnadene knyttet til å bo.