På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan arbeidstidsreformer påvirker norsk økonomi. Klikk her for å lese hele rapporten.
I denne rapporten analyserer vi betydningen av ulike arbeidstidsreformer for norsk økonomi. Analysen inneholder en historisk gjennomgang av normalarbeidstidens utvikling i Norge, erfaringer med arbeidstidsreformer i andre land, en teoretisk analyse, samt empiriske analyser basert på NAM, en empirisk makromodell for norsk økonomi.
Våre resultater viser at redusert normalarbeidstid historisk har ført til lavere gjennomsnittlig arbeidstid i alle de tre næringsgruppene modellen deler fastlandsøkonomien inn i: Industri, Vareproduksjon og Tjenesteproduksjon. Sammenhengen syntes imidlertid å være svakere i Industrien, som også bruker noe lenger tid på å tilpasse seg en reform sammenlignet med de øvrige næringsgruppene. Vi finner ikke at den isolerte effekten av endringer i normalarbeidstid har påvirket sysselsetting i Industri og Vareproduksjon. I Tjenesteproduksjon finner vi imidlertid at en endring i normalarbeidstiden isolert sett fører til økt sysselsetting.
I modellsimuleringer tar vi utgangspunkt i et tilfelle med 30-timersuke og full lønnskompensasjon, i den forstand at årslønna til en lønnstaker forblir tilnærmet uforandret på det tidspunkt som reformen innføres. Arbeidstiden reduseres gradvis over flere år.
Modellresultatene viser at på lang sikt reduseres gjennomsnittlig arbeidstid mer i Industri og Annen vareproduksjon enn i Annen tjenesteyting og Offentlig sektor. Forskjellene skyldes hovedsakelig at andelen som jobber deltid er klart høyere i de to sistnevnte næringene.
Samlet sett øker sysselsettingen noe i Fastlands-Norge, slik at arbeidsledigheten faller. Økningen kommer i tjenesteproduksjon og Offentlig sektor. I Industri og Annen vareproduksjon kommer det i stedet en økning i kapitalintensiteten.
Som følge av den norske formen for lønnsforhandlinger med front- og følgerfag øker lønnsnivået mer enn produktivitetsveksten i Annen tjenesteyting og Offentlig sektor. Dette vil for en periode bidra til at gapet mellom lønninger og produktivitet vil øke under innfasingen av reformen. Lønnskompensasjon forsterker denne effekten.