Flere politikere tar til orde for å øke boligbeskatningen for å lette presset i boligmarkedet og å jevne ut formuesforskjellene mellom folk. Men vil økte boligskatter fungere etter hensikten?
SØA har på oppdrag fra Huseierne sett på ulike former for boligbeskatning i Norge.
De aller fleste eier egen bolig, og det gjør oss alle til kapitaleiere. Drøyt 90 prosent av oss vil eie egen bolig i løpet av livet, selv om ikke alle eier en bolig til enhver tid. Det er det gode grunner til, først og fremst gjelder det de unge og de som er mot slutten av livet.
Eierlinjen er fordelingspolitisk motivert, og det viktigste virkemiddelet er gunstig beskatning av bolig.
Boligen du bor i, primærboligen, skal verdsettes med opp til 25 prosent av antatt markedsverdi i selvangivelsen. For utleieboliger er rabatten tatt med til 10 prosent.
Eier du aksjer og aksjefond, er formuesrabatten på 35 prosent av de antatte verdiene. Disse rabattene får først og fremst betydning for hvor mye formuesskatt den enkelte skal betale.
Sparing i bolig gir en høyere avkastning enn banksparing, som for mange hadde vært alternativet, i tillegg til aksjer og fond.
Men det som særlig gjør bolig til en gunstig investering, er at den i tillegg til kapitalavkastningen leverer en jevn strøm av høyt verdsatte boligtjenester.
Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)