Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019

På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse AS utarbeidet en rapport om lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager. Regnskapstallene til private barnehager viser at lønnsomheten i sektoren har gått ned fra 2018 til 2019. Det er en tydelig virkning av bemanningsnormene som ble innført i august 2018, med frist for gjennomføring ett år etter. Normene setter et minstekrav til grunnbemanningen i barnehagene, og reduksjonen i lønnsomhet er størst for de barnehagene som hadde lav bemanning i forkant av normene. Det er tall for perioden 2014 til 2019 som er analysert, og vi vil følge utviklingen videre etter hvert som nye årganger av regnskapene blir tilgjengelige.

Lønnsomheten varierer mellom ulike typer av barnehager, med høyest lønnsomhet i de store konsernene og lavest lønnsomhet blant de ideelle. Det er også tydelige forskjeller i kostnadssammensetningen, hvor store konsern samlet sett har lavere lønnsutgifter enn gjennomsnittet av private barnehager, men høyere utgifter til bygg. Ideelle barnehager og barnehager som er selvstendige aksjeselskaper har ganske lik kostnadsprofil, med relativt høye lønnsutgifter og lave utgifter til bygg.

Foretakenes balanseregnskaper viser at sektoren over tid har økt egenkapitalandelen ved at overskuddene i stor grad beholdes i barnehagene. Samtidig har også gjelden økt i deler av sektoren som følge av lånefinansierte oppkjøp bygging av nye barnehager.

De siste årene har det vært store salg av barnehageeiendommer. Dette bidrar til lavere gjeld og finanskostnader, men høyere husleie. Salg av barnehager og eiendommer er de største kildene til verdiuttak fra sektoren.

Hele rapporten kan lastes ned her: Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019

R16-2021 Ringvirkningsanalyse av samferdselsinvesteringer fra 2012-2020

På oppdrag fra Høyres stortingsgruppe har SØA kartlagt de offentlige utgiftene (både via stats- og kommuneforvaltningen) til drift, vedlikehold og investeringer i samferdselsinfrastruktur i perioden 2012 til 2020. De offentlige utgiftene gir grunnlag for økonomisk aktivitet, og vi har beregnet hvordan dette spres utover økonomien gjennom ringvirkninger.

Vi finner at ringvirkningene har økt i takt med de offentlige overføringene i perioden. I 2020 var de offentlige utgiftene fra stats- og kommuneforvaltningen til drift og vedlikehold på 44,6 milliarder kroner. Vi har beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene fra dette til 30 200 årsverk, en økning på 37 prosent sammenlignet med 2012.

De offentlige utgiftene til investeringer var på 56,8 milliarder kroner i 2020. Dette gir direkte og indirekte ringvirkninger tilsvarende 32 300 årsverk, en økning på 51 prosent sammenlignet med 2012.

Den økonomiske aktiviteten sprer seg på mange næringer, men det er anleggsnæringen som er den klart dominerende. Det er her store deler av de direkte virkningene gjennom investeringer i vei og jernbane finner sted. Anleggsnæringen er kjennetegnet av at de sysselsatte ikke nødvendigvis bor i kommunen eller området anlegget bygges. Mange pendler og oppholder seg i perioder langt fra hjemstedet. Sysselsettingen i anleggsnæringene er derfor spredt over hele landet.

Enkelte deler av landet har en klart høyere andel av de sysselsatte innbyggerne i anleggsvirksomheter enn andre deler av landet. Det gjelder særlig distriktskommuner. Det betyr at når offentlige midler til investeringer i og vedlikehold av veier og jernbaner øker, påvirkes sysselsettingene i distriktskommuner relativt mest (og omvendt).

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2021 Ringvirkningsanalyse av samferdselsinvesteringer fra 2012-2020

R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

SØA har i oppdrag for Landsorganisasjonen i Norge (LO) gjennomført et prosjekt om den norske modellen på mikronivå. I prosjektet har vi undersøkt den norske modellen på virksomhetsnivå, mer spesifikt søker vi her å belyse hva som er betydningen av en tillitsbasert ledermodell for virksomhetens prestasjoner, spesielt med hensyn til produktivitet og lønnsomhet. Vi har vært spesielt interesserte i å få mer innsikt i dynamikken mellom ledelse og ansatte, og erfaringer med hvordan disse virker i norske virksomheter.

For å belyse forskningsspørsmålet har vi gjennomført en teori- og litteraturstudie, og en Case-analyse. I case-analysen tok vi utgangspunkt i hotellnæringen, og intervjuet ledelse, ansatte og tillitsvalgte ved fire hoteller i Norge. Vi har i tillegg intervjuet representanter i Fellesforbundet, som er sterkest representert blant hotellansatte. Intervjuobjektene fra hoteller og hvilke hoteller de jobber ved er behandlet anonymt, noe vi mener er avgjørende for at skulle prate fritt og åpent med oss.

Funn fra prosjektet peker mot at både ledelse og ansatte ønsker en tillitsbasert ledelse, og at dette kan være lønnsomt spesielt i serviceyrker. De positive virkningene kan blant annet være at ansatte som føler seg trygge på at de har ledelsens tillit, i større grad kan utføre arbeidsoppgaver selvstendig, noe som er effektiviserende. I møte med kunder kan det at problemer kan løses der og da også virke positivt for kundetilfredshet. Samtidig ser vi at virksomheter hvor partssamarbeidet og tillitskultur fungerer best og er mest robust mot eventuelle konflikter, er der det er strukturerte og ordnede rammer for dialog og etterlevelse av avtaleverket.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

SØA har utarbeidet et notat for Forskningsrådet. I notatet drøfter vi implikasjoner av ulike budsjettmodeller til bruk i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Budsjettmodellene som omtales er:

• O: Langtidsplaner uten budsjettmessige angivelser

• A: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner (uten konkretisering av ev. kutt)

• B: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner med konkretisering av kutt

• C: Langtidsplan med angivelse av et helhetlig investeringsbudsjett

Vi vurderer modell A som den mest fleksible modellen, men risikoen er at modellen kan virke lite retningsgivende. Det er en risiko for at den endelige virkemiddelbruken kan bli annerledes enn tiltenkt. Modell A og B ansees som best egnet for å balansere behovet for forutsigbarhet med behovet for fleksibilitet. Dersom langtidsplanen skal gi endringer og reelle prioriteringer, bør opptrappingsplanene ledsages av en påpekning hvordan satsingene skal finansieres. Slik kan langtidsplanen være et verktøy for forventningsavstemning og raskere tilpasning også på områder der bevilgningene skal trappes ned. Modell B framstår som den modellen som legger den beste rammen rundt dette. Modell C fremstår som en egnet modell for store og strategiske satsinger. Det å «kaste alle baller opp i luften» kan være en hensiktsmessig tilnærming som bakgrunn for et større reformarbeid (eksempelvis med 10-20 års intervaller), men vurderes som mindre hensiktsmessig å gjøre hvert 4. år. Modellen vil medføre betydelig usikkerhet for sektoren og være mer krevende å utarbeide.

Hele notatet kan lastes ned her: N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Sluttrapport for følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

Fafo, SØA og Ipsos har lansert siste rapport i forbindelse med evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen ble vedtatt i Stortinget i april 2016 og var virket fram til og med 2020. I 2017 fikk Fafo sammen med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos i oppdrag fra Helsedirektoratet å evaluere opptrappingsplanen. Evalueringen er basert på et bredt spekter av datainnhentingsmetoder herunder intervju, erfaringssamlinger, case-studier samt et omfattende indikatorsett bestående av kvantitative data. I perioden er det gitt ut årlige statusrapporter. I sluttrapporten viser vi at det på mange områder har vært en betydelig utvikling på rusfeltet i perioden. Vi har sett mer brukerorientering i tjenestene, lavere terskel og større tilgang til tjenester. Samtidig er det store kommunale variasjoner, og på noen områder er det fortsatt store utfordringer. Resultatrapporten har derfor fått tittelen «Et tjenesteområde i utvikling». 

Sluttrapport i kort og lang form, web-lansering og tidligere rapporter er tilgjengelig her.

R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

SØA har evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på oppdrag for ASD. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av en tariffavtale som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i et bestemt område av arbeidsmarkedet gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen.

Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at loven videreføres.

Vi foreslår heller ikke større endringer. Dette innebærer også at vi ikke ser det som noe alternativ med løsninger som minstelønn for alle eller alternativer til tariffavtaler, som kan svekke trepartssamarbeidet. Evalueringen har likefult synliggjort enkelte sider ved ordningen som kan forbedre dens virkemåte. Vi foreslår noen justeringer innenfor følgende områder: 1) Begrepsavklaringer og system for avklaring ved tolkningstvil, 2) bedre informasjon, 3) flere tilsyn, 4) bedre system for å følge opp påseplikten og 5) strengere sanksjoner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

Foto: Dag Jensen

Bypakke Grenland har gitt SØA i oppdrag å oppsummere hva økonomisk litteratur om byvekst sier kjennetegner byer som vokser, og gi anbefalinger for byutvikling i Grenland. Rapporten framhever blant annet at: Kunnskapsbaserte næringer og helse- og omsorgstjenester vil vokse mest de kommende årene. Konkurransen om å tiltrekke seg unge voksne blir hardere.

Det er avgjørende at byene i Grenland klarer å tiltrekke seg både kunnskapsbaserte virksomheter og unge voksne. Boliger og tilrettelegging for næringsetablering i sentrum blir særlig viktig for å være attraktiv for både publikumsrettede virksomheter generelt og kunnskapsbaserte virksomheter spesielt.

Grenland har sterke industrielle tyngdepunkter og spisskompetanse. Investeringer knyttet til det grønne skiftet gir vekstmuligheter for Grenland. Nye industrietableringer vil naturlig lokaliseres utenfor sentrum, mens sentrumsområdene kan være mer aktuelle for tilknyttede tjenestevirksomheter.

Framkommelighet blir viktig, både til sentrum, innad i sentrum og mellom Skien og Porsgrunn sentrum.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

R10-2021 Legebarometeret

På oppdrag for Legeforeningen har SØA kartlagt mangelen på fastleger og sykehusleger i psykiatrien, og årsaker til rekrutteringsutfordringene. Overordnet indikerer våre funn at det er store utfordringer knyttet til mangel og rekrutteringen for både fastleger og sykehusleger i psykiatrien. Det er flere som rapporterer om utfordringer knyttet til rekruttering innen psykiatrien, sammenlignet med for fastlegene. Imidlertid er det flere kommuner som opplever at utfordringene har blitt større de siste tre årene. Dette kan indikere at rekrutteringsutfordringene når det gjelder fastlegene er økende, mens for psykiatrien har situasjonen vært presset i lengere tid. 30 prosent av kommunene oppgir at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere fastleger. Ytterligere 47 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Spørreundersøkelsen viser at kommunene vurderer et behov for rundt 230 nye avtalehjemler, for å tilby befolkningen en fastlegetjeneste av tilstrekkelig god kvalitet. Halvparten av lederne ved sykehusenheter i psykiatri svarer at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere psykiatere til sin enhet. Ytterligere nesten 40 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Vi anslår at det minimum er behov for 149 ekstra psykiaterstillinger totalt.

Sentrale årsaker til utfordringene er endringer i befolkningens behov for og forventninger til disse helsetjenestene, samt rammevilkår som påvirker legenes ansvarsområder og arbeidsmengde. For å sikre et godt helsetilbud der folk bor og unngå en overbelastning i spesialisthelsetjenesten er det avgjørende å ha en fastlegeordning som fungerer. Samfunnsøkonomisk er psykiske lidelser knyttet til de største kostnadene, sammenlignet med andre sykdommer, særlig på grunn av tapt arbeidsdeltakelse og helse. I analysen kartlegges også forslag til løsninger for å bedre rekrutteringssituasjonen. På én side er forslagene knyttet til å gjøre det mer attraktivt for unge leger å bli fastlege eller sykehuslege i psykiatri. Andre forslag er knyttet til å sikre tilstrekkelig antall utdanningsplasser og stillinger for å dekke behovene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2021 Legebarometeret

R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

Fylkestinget i Agder fylkeskommune har vedtatt at det skal gjennomføres en gjennomgang av det regionale næringsrettede virkemiddelapparatet. Som en del av denne gjennomgangen har Oxford Research AS tidligere pekt på at flere aktører i det regionale virkemiddelapparatet utfører likeartede oppgaver, og at det eksisterer høye transaksjonskostnader. Som et resultat av dette arbeidet, ble det foreslått flere mulige nye tiltak og organisasjonsmodeller. Agder fylkeskommune har deretter engasjert SØA for å gjennomføre en konsekvensanalyse av de foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder. Denne rapporten redegjør for vår anbefaling. Anbefalingene er basert på data for faktisk bruk av de ulike virkemiddelaktørene, intervju med de fleste aktørene, samt en spørreundersøkelse til virkemiddelaktørene om faktisk tidsbruk til samhandling og ulike administrative oppgaver.

 Våre vurderinger og anbefalinger kan sammenfattes i syv punkter. Samlet er vår konklusjon at det ikke er behov for større omorganisering av virkemiddelapparatet i Agder. Organisasjonsproblemet er for lite til at potensielle gevinster overstiger kostnadene ved omorganisering. Vi anbefaler likevel at de små organisasjonen som bistår etablerer i førstelinje slås sammen, at mobiliseringsarbeidet for økt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning samles og at det etableres en enhetlig digital port til all virkemiddelbruk i Agder i fylkeskommunal regi tjeneste.

Hele rapporten kan lastes ned her: R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig

På oppdrag for OBOS har SØA vurdert hvilke skatteinntekter og -utgifter som kan følge av å endre skatt på sekundærboliger og fritidsboliger. Vurderinger er en kilde til kunnskap om virkninger av eventuelle endringer i skatt på boliger. I en diskusjon om boligskatt, er det nyttig å skille mellom skatt på primærbolig på den ene siden og sekundærboliger og fritidsboliger på den andre. Hovedskillet går mellom hvilke tjenester primærboliger gir, og hvilke tjenester sekundærboliger og fritidsboliger gir. Primærboliger gir husholdningene helt vitale tjenester (tak over hodet og et hjem), mens sekundærboliger og fritidsboliger leverer tjenester mer på linje med en rekke andre former for forbrukskapital, som biler og båter.

 I rapporten har vi beregnet virkninger av å likebehandle skatt på sekundær- og fritidsbolig med annen kapital. Vi viser at det for skatteordninger som favoriserer sekundær- og fritidsbolig sammenlignet med andre investeringsobjekter, er mulig å øke skatten uten at det rammer primærbolig. Skattene vi ser på er formuesskatten, gevinstskatt og rentefradrag. For formuesskatten undersøker vi tre endringer. Vi beregner virkningene av å innføre verdsettelsesrabatt også på gjelda på fritidsboliger i beregning av formuesskatten, slik at skattegrunnlaget øker. Vi undersøker virkningene av å fjerne verdsettelsesrabatten for sekundær- og fritidsboliger, slik at formuesverdiene det skattes av tilsvarer 100 prosent av markedsverdien. Vi vurderer også en mellomløsning hvor verdsettelsesrabatten beholdes, men rabatten reduseres til samme sats som for aksjer. For gevinstbeskatning ser vi på virkninger av å oppheve unntaket fra gevinstskatt for fritidsboliger eid (og brukt) i fem år eller mer. For rentefradraget undersøker vi virkningene av å fjerne skattefradrag for rentekostnader fra gjeld tilknyttet sekundær- og fritidsboliger. Det siste tiltaket vi ser på, er å innføre et «rentefradrag» for leietakere, slik at de får fradrag i alminnelig inntekt for leiekostnader. Av de seks tiltakene, bidrar fem til økt proveny, og ett til redusert proveny, «fradrag for leiekostnader» for leietakere.

Opphevelse av rentefradrag for sekundærboliger og fritidsboliger vil trolig ha størst provenyeffekt. Også opphevelse av rabattene i formuesskatten for fritidsboliger og sekundærboliger gir betydelig provenyvirkning. Opphevelse av fritak for gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig kan få stor provenyvirkning, men er kritisk avhengig av hvor lang gjennomsnittlig eiertid er og hvor mange fritidsboliger som vil bli omsatt. Skatteøkningene varierer mellom litt over og litt under en milliard for hvert av disse tiltakene, noe som er om lag samme størrelsesorden som å innføre skattefradrag for leieutgifter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig

R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

For Virke har SØA analysert konsekvensene for byggevarehandelen av en lavkonjunktur i landet generelt, og i byggenæringen spesielt. I tillegg er det gjort en kartlegging og vurdering av offentlige tiltak som kan innføres for å begrense de negative følgende av en slik utvikling. Vi har laget tre alternative scenarier for norsk økonomi og byggevarehandelen, som strekker seg ut 2024. Til å utforme scenariene har vi benyttet en makroøkonometrisk modell for norsk økonomi, NAM.  I tillegg har vi laget en tilleggsmodell for byggevarehandelen, der vi beregner omsetning og sysselsetting. I «mellomalternativet» kommer det en rekyl i husholdningenes konsum i år og neste år, og internasjonal etterspørsel tar seg opp. Her faller omsetningen i byggevarehandelen noe i 2021, men fra et rekordhøyt nivå, ytterligere noe i 2023, før det kommer en ny forsiktig oppgang. Sysselsettingen flater ut fra nest år etter en klar nedgang i år. I «høyalternativet» forutsetter vi i tillegg at koronaeffekten i byggevarehandelen ikke forsvinner, og at det skjer varige endringer i folks preferanser som gjør at andelen av husholdningenes konsum som rettes mot byggevarehandelen blir varig høyere enn før koronapandemien. Dette gir høyere omsetning og sysselsetting i byggevarehandelen gjennom hele analyseperioden. I «lavalternativet» forutsetter vi at det ikke kommer en rekyl, og at koronaeffekten i byggevarehendelen er borte i 2022. I dette tilfellet faller omsetningen og sysselsettingen gjennom hele analyseperioden.

Til sist lanserer vi tre offentlige tiltak som kan motvirke en lavkonjunktur i byggevarehandelen: 1) offentlige tilskudd i byggenæringen, 2) Utvidet Enova-tilskudd og 3) ROT-fradrag. Vi drøfter de samfunnsøkonomiske virkningene og rangerer tiltakene i henhold til pluss-minus-metoden. Vi vurderer tiltakenes konsekvens for 1) etterspørsel etter byggevarer, 2) sysselsetting, 3) klimaavtrykk, 4) miljøavtrykk og 5) svart arbeid. Offentlige investeringer i byggenæringen rangeres høyest når en kun tar hensyn til konjunkturstyring, med størst effekt på etterspørsel etter byggevarer og på sysselsetting. Offentlige investeringer er også lettere å dimensjonere opp og ned i tråd med konjunkturene enn de andre tiltakene. I lys av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, rangeres Enova-tilskudd som det beste tiltaket. Det skyldes en stor positiv konsekvens for klima- og miljøavtrykk, som de andre tiltakene har en negativ konsekvens for. ROT-fradrag vurderes høyest med hensyn til virkningen på svart arbeid, men samlet sett rangerer vi dette tiltaket lavest i den samfunnsøkonomiske vurderingen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

Ved hjelp av omfattende spørreundersøkelser blant leietakere og utleiere, som ga representativ og unik informasjon om leiemarkedet, samt dybdeintervjuer med kommuner og utleiere, vurderte vi i dette prosjektet konsekvensene for leiemarkedet av å øke den lovbestemte minstetiden i leieavtaler fra tre til fem år. Våre funn indikerer at det å endre minstetiden ikke vil ha særlig effekt på bostabilitet, og kan også ha negative virkninger for leietakere i form av strengere selektering og/eller høyere leiepriser.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

R4-2021 Ekomsektorens betydning for norsk økonomi

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har SØA, i samarbeid med Holte Consulting, analysert og beregnet ekomsektorens samlede betydning for norsk økonomi og samfunn. Ekom står for elektronisk kommunikasjonsteknologi, som omfatter TV, telefoni, bredbånd og annen dataoverføring. Sektoren består av to typer aktører; eiere av ekominfrastrukturen og tilbydere av ekomtjenester til sluttbrukere. Analysen omfatter ekomsektorens direkte betydning for økonomisk aktivitet i Norge, samt den indirekte betydningen ekom har som en basisteknologi til bruk i mange næringer og anvendelser. Den samlede verdiskapingen som følger av ekomsektorens egen produksjon og innkjøp fra norske underleverandører utgjorde nærmere 50 milliarder kroner i 2018. Utover sektorens egen produksjon, har den stor betydning for den samlede nærings- og samfunnsutviklingen i landet, og er en forutsetning for digitalisering av varer og tjenester. Tilgangen på ekomtjenester og IKT har samlet sett bidratt til 80 prosent av den årlige gjennomsnittlige produktivitetsveksten i norsk økonomi siden 2003. Framover er det ventet at ekom er en forutsetning for og sentral del av teknologiske løsninger på nasjonale og globale utfordringer, som å redusere klimagassutslipp og å håndtere eldrebølgen. Ekom er en samfunnskritisk infrastruktur, og spille en sentral rolle i alle faser av krisehåndteringer, fra beredskap til respons og gjenoppretting av normalsituasjonen. Etter utbruddet av Covid-19 har Norges høye standard i ekomsektoren muliggjort både krisehåndtering og omstilling, blant annet med tilrettelegging av hjemmekontor og digitalisering av tjenester.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2021 Ekomsektorens betydning for norsk økonomi

R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

KS og NHO har ønsker økt kunnskap om hvordan norske kommuner kan bli bedre vertskapskommuner for næringslivet, samtidig som næringslivet styrker sin rolle i lokal samfunnsutvikling. SØA i samarbeid med Vista analyse har svart på dette ved å kartlegge hvordan 17 case-kommuner arbeider med næringsutvikling. Kommunene er valgt ut basert på statistiske indikatorer, hvor næringsutviklingen har vært gunstigere enn hva befolkningsutviklingen tilsier. Videre har vi delt kommunene inn etter om de 1) er nabokommune til en storby, 2) er utenfor pendleravstand til en storby, men del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og 3) er en bo- og arbeidsmarkedsregion i seg selv. Kommunen er også fordelt geografisk og slik at de har ulike næringsmessige tyngdepunkt. Prosjektet har synliggjort erfaringer som i stor grad er felles for våre case-kommuner, om enn med flere viktige nyanser. Våre erfaringer er at kommuner med vellykket arbeid for næringsutvikling:

• Ser næringsutviklingsarbeid som en del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn.

• Tar utgangspunkt i egen kommunes geografiske og næringsmessige fortrinn og utfordringer, herunder utnytter «flaks» til faktisk handling.

• Er opptatt av å utvikle og holde fast på en langsiktig strategi for næringsutvikling.

• er opptatt av at arbeidet er godt forankret både i kommunens administrative og politisk ledelse.

• Har jevnlig og god dialog med relevante næringsaktører i egen kommune, for slik å involvere lokalt næringsliv i strategisk planlegging.

• Ser eget arbeid som en del av regionens arbeid for positiv næringsvekst.

• Har en bred innfallsvinkel til næringsutviklingsarbeidet på tvers av kommunale sektorer

• Har god dialog med næringslivet både på administrativt og politisk nivå

Rapporten inneholder data fra alle case-kommunene, samt forslag til innretning av lokalt næringsutviklingsarbeid. Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

R2-2021 Norsk forskning på miljøvennlig energi - samarbeid og struktur

På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SØA og Asplan Viak kartlagt strukturen på norsk forsking på miljøvennlig energi, og hvordan denne har utviklet seg siden 2008. Kartleggingen er basert på prosjektdata fra Forskningsrådet og intervjuer med sentrale forskere og andre aktører innenfor miljøvennlig energi.

Gjennom forskningsprogrammene RENERGI/ENERGIX, CLIMIT og FME (Forskningssentrene for miljøvennlig energi) har Forskningsrådet bidratt til å bygge stabile samarbeidsrelasjoner mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre aktører innenfor miljøvennlig energi. Det er spesielt FME-ene som gjennom langsiktighet og krav om tverrfaglighet og brukerpartnere har bidratt til dette. Samarbeid etablert i et FME er tatt med videre i enkeltprosjekter finansiert i RENERGI/ENERGIX eller CLIMIT, samtidig som enkeltprosjekter har vært med på å etablere samarbeid som har blitt tatt videre i et FME. Slik sett har virkemidlene virket gjensidig forsterkende.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2021 Norsk forskning på miljøvennlig energi - samarbeid og struktur.

R1-2021 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

På oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet har SØA kartlagt behovet for og tilbudet av IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, i dag og fram mot 2030. IKT er en basisteknologi som blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, også utenfor IKT-næringene. Mye tyder også på at bruken og behovet har tiltatt de seneste årene, og ytterlige etter utbruddet av Covid-19-pandemien. Dette øker behovet for IKT-kompetanse i arbeidslivet. De siste ti årene har dette behovet gitt utslag i at henholdsvis sysselsettingen i IKT-næringene, sysselsatte med IKT-utdanning og lønnstakere som arbeider i IKT-yrker. Utviklingen i alle disse størrelsene gjenspeiler den samme underliggende trenden om et økende behov for IKT-kompetanse. Samtidig viser en rekke undersøkelser at norske arbeidsgivere melder om vedvarende mangel på IKT-kompetanse. Mangelen på personer med spisskompetanse innen IKT er særlig prekær. Mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap for Norge, fordi IKT-oppgaver har relativt høy verdiskaping.

I 2019 var det 56 000 sysselsatte med IKT-utdanning i norsk arbeidsliv. Antallet med IKT-utdanning har økt fem ganger mer enn den generelle sysselsettingen de siste årene. Samfunnsøkonomisk analyse sin nærings- og kompetansemodell (SØNK) er brukt til å framskrive en realistisk utvikling i næringsstrukturen og arbeidslivets formelle kompetansebehov fram mot 2030. I framskrivingene øker antall sysselsatte med IKT-utdanning til nærmere 100 000 personer i 2030. Det er en økning på 40 000 personer, sammenlignet med 2019. Å dekke behovene for IKT-kompetanse er viktig for den langsiktige produktivitetsutviklingen i økonomien, som blant annet drives av utvikling og implementering av ny teknologi. Med relativt høy verdiskaping er også IKT et relevant område i omstillingen fra en forventet nedgang i petroleumssektoren på lang sikt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

N1-2021 Kommentarer til utredning om ny sykehusstruktur i Innlandet

Elverum kommune har bedt SØA kommentere forslag til ny sykehusstruktur i Innlandet fra Styret i Helse Sør-Øst. Forslaget er at det etableres et nytt hovedsykehus i Brumunddal, et akuttsykehus i Lillehammer og et elektivt sykehus i Gjøvik. I tillegg foreslås et lokalmedisinsk senter i Elverum. Forlaget er et av seks alternative forslag til ny sykehusstruktur. I dag er det sykehus i både Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Elverum. Forslaget fra styret i Helse Sør-Øst er blant annet begrunnet med basis i en samfunnsanalyse av de ulike lokaliseringsalternativene utarbeidet av selskapene COWI og Vista analyse. Samfunnsanalysen består av syv omfattende rapporter og en sammenfatning.

SØA er bedt om å vurdere den utarbeidede samfunnsanalysen og forslaget fra Styret i Helse Sør-Øst. SØA har primært diskutert de regionaløkonomiske konsekvensene av forslaget til sykehusstruktur og begrunnelsen for det valgte forslaget. Konklusjonen fra samfunnsanalysen er at forslaget fra styret i Helse Sør-Øst vil slå særlig negativt ut for Elverum. SØAs vurdering er at ny lokalisering av så store virksomheter som sykehus vil bidra til endringer i befolkningsutviklingen i berørte kommuner og regioner. For noen vil endringene bidra til befolkningsøkning, for andre en nedgang. I vurderinger av de regionaløkonomiske konsekvensene av slike endringer, er det mer formålstjenlig å minimere negative utslag for berørte regioner enn å maksimere positive utslag. En strategi som minimerer negative regionale konsekvenser av ny sykehusstruktur i Innlandet, vil gi andre konklusjoner enn forslaget fra styret i Helse Sør-Øst.

Klikk her for å lese hele notatet: N1-2021 Kommentarer til utredning om ny sykehusstrktur i Innlandet

---

2020

---

Følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos følger arbeidet med opptrappingsplanen for rus. Evalueringen er både en følgeevaluering og en sluttevaluering. Målet med sluttevalueringen er å se i hvilken grad iverksatte tiltak har ført til et bedre tilbud til personer som er i ferd med eller som allerede har utviklet rusmiddelproblemer, samt evaluere i hvilken grad tilbudet til pårørende har blitt styrket i planperioden. I følgeevalueringen er hensikten å undersøke hvorvidt organiseringen av arbeidet og oppfølgingen av oppfølgingsplanen med iverksatte tiltak er hensiktsmessig for å nå planens mål og delmål.

Følgeevalueringen startet i 2017 og den fjerde rapporten ble lansert desember 2020. I rapporten pekes det bl.a. på en vekst i årsverk innen kommunalt psykisk helse og rusarbeid, og at tjenesten er blitt mer brukerorienterte og tilgjengelige. Likevel er det vanskelig å finne at opptrappingsplanen har bedret livskvalitet for personer med rusrelaterte problemer. Evalueringsteamet skal avgi sin sluttevaluering i 2021.

Rapporter:

• 2020: Fjerde statusrapport

• 2019: Tredje statusrapport

• 2018: Andre statusrapport

• 2017: Første statusrapport og nullpunktsanalyse

R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune

På oppdrag fra Ullensaker kommune har SØA analysert dagens næringsstruktur, sannsynlig sysselsettingsutvikling fram mot 2030 og økonomiske ringvirkninger av å etablere en universitetscampus i kommunen. Siden årtusenskiftet har Ullensaker vært blant landets raskest voksende kommuner. Ullensaker er vertskommune for Oslo Lufthavn Gardermoen, og fire av ti sysselsatte i kommunen jobber i direkte eller indirekte tilknytning til flyplassen. Koronapandemiens utbrudd og innføring av smitteverntiltak ga kraftig nedgang i flytrafikken i 2020, og Ullensaker er blant landets hardest økonomisk rammede kommuner.

Framskriving av næringsutviklingen tilsier at koronapandemien får langsiktige virkninger på sysselsettingen i kommunen. Globale prognoser tilsier at flytrafikken først i 2024 vil være tilbake på samme nivå som i 2019. Samtidig er det sannsynlig at digitale møteplasser skaper en permanent reduksjon i antall arbeidsreiser. Det reduserer etterspørselen etter overnatting- og servering ved konferansehotellene ved flyplassen. Ullensaker er likevel innenfor reiseavstand til hovedstadens arbeidsmarkedsregion, og det er rimelig at befolkningsveksten fortsetter. Framskrivingene tilsier derfor vekst i næringer som leverer varer og tjenester til lokalbefolkningen, som helse og omsorg, serveringsnæringen, kultur og andre personrettede tjenester.

Som følge av utfordringene kommunen står overfor, ble det i 2020 vedtatt at næringsutvikling skal være ett av tre satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Målet er et mer variert arbeidsmarked i kommunen, som er mer robust for konjunkturendringer i næringslivet. Særlig ønsker kommunen et større innslag av kunnskapsintensive næringer. Våre beregninger anslår at direkte og indirekte effekter av å flytte OsloMet campus Kjeller til Jessheim, vil innebære om lag 500 flere sysselsatte i kommunen. Samtidig kan universitetscampusen gjøre kommunen mer attraktiv for kunnskapsintensivt næringsliv, som etterspør arbeidskraft med lang formell utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune