Analyse av verdikjeder i Norge

SØA har definert og studert 15 utvalgte verdikjeders regionale og nasjonale betydning i norsk økonomi på vegne av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Arbeidet er ment å fremskaffe kunnskap om hvordan verdikjeder ser ut og utvikler seg, geografiske tyngdepunkter i eksisterende verdikjeder, samt mulighetene for å posisjonere norske virksomheter i en global økonomi. Kunnskapsgrunnlaget kan videre inngå som en del av fylkeskommunenes arbeid med smart spesialiseringsstrategier.

I moderne økonomier er de fleste varer et resultat av sammensetning av en rekke andre varer, tjenester og kunnskap. Også tjenesteproduksjon krever til en viss grad vareinnsats og innslag av andre tjenester. Alt som skal til for å produsere et produkt, produseres ikke på samme sted, men inngår i en verdikjede med tilførsel av innsats­varer, tjenester og kunnskap. Verdi­kjedene kan være både lokale, nasjonale og globale. I Norge produseres både sluttprodukter til norske og utenlandske kjøpere, og ikke minst innsats­varer til en rekke verdikjeder hvor sluttproduktet settes sammen utenfor Norge. Hvilke verdi­kjeder norske produsenter produserer inn til er tema for denne rapporten.

Rapporten fokuserer på et utvalg verdi­kjeder vurdert som viktige for verdiskapingen i Norge. Vi velger å fokusere på såkalte basis­næringer. Basisnæringer brukes ofte om næringer som produserer varer og tjenester som kan handles over lange avstander. Det innebærer at markedet for produktene i basisnæringene ofte er internasjonale eller globale. Følgende verdikjeder drøftes:

  1. Marin mat

  2. Jordbruksbasert mat

  3. Turistopplevelser

  4. Våpen

  5. Bildeler

  6. Maritim transport

  7. Fornybar energi

  8. Bygg og anleggsprodukter

  9. Metall og industrimetaller

  10. Ikt-løsninger

  11. Fossil energi

  12. Petrokjemiske produkter

  13. Hjem og fritid

  14. Cellulosebaserte produkter

  15. Helserelaterte produkter

De 15 utvalgte verdikjedene sysselsatte om lag 485 000 årsverk i 2018, noe som utgjorde rundt 20 prosent av sysselsatte årsverk i norsk økonomi totalt samme år. Verdikjedene utgjør nærmere en tredel av årsverkene utenfor offentlig sektor. Resterende sysselsetting befinner seg hoved­sakelig innenfor bank og finans, pensjon, bygg og anlegg, persontransport, varehandel samt andre tjenestenæringer rettet mot lokal­befolkningens konsum.

Basisnæringer og verdikjedene de inngår i, er til stede i alle arbeidsmarkedsregioner. Dermed finner vi våre verdikjeder lokalisert i alle fylker. Det er like fullt en klar sammenheng mellom størrelsen på regionenes arbeidsmarked og muligheten til å «drifte» flere verdikjeder. Der det bor flere mennesker, er det plass til flere næringer og verdikjeder, noe som også kan være en selv­forsterkende sammenheng. Det er derfor ikke over­raskende at vi finner langt flere verdikjeder lokalisert på Østlandet enn i Nord-Norge. Hvilke verdikjeder som er lokalisert hvor er imidlertid ikke jevnt fordelt.

Kartlegging av ordninger for internasjonalisering av kunst og kultur

SØA har kartlagt statlig finansierte ordninger der hovedformålet er internasjonalt samarbeid på kunst og kulturfeltet, markedsføring og tilgjengeliggjøring av norsk kunst og kultur i utlandet, samt markedsføring og tilgjengeliggjøring av internasjonal kunst og kultur i Norge på vegne av Kulturrådet. Klikk her for å lese hele rapporten.

I alt 66 ordninger er omfattet av kartleggingen og disse ordningene forvaltes av i alt 18 ulike aktører, med en estimert samlet økonomisk ramme på 166 millioner kroner i 2019. Kartleggingen anskueliggjør at det er et bredt spekter av ordninger tilgjengelig for kunst og kulturfeltet og at disse forvaltes av mange forskjellige virkemiddelaktører, men at ordningene er relativt små i økonomiske rammer. Ordningene finansieres i all hovedsak over Kulturdepartementets og Utenriksdepartementets budsjetter. Kulturrådet og organisasjonene som inngår i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) er de største virkemiddelaktørene målt i antall ordninger og samlede bevilgninger. Kartleggingen er først og fremst ment som et kunnskapsgrunnlag for Kulturrådet i dets arbeid med internasjonalisering, men kan også være av interesse for utøvende kunstnere, virkemiddelaktører og beslutningstakere. Rapporten inneholder videre forslag til indikatorer som Kulturrådet kan bruke i oppfølging av Kulturrådets internasjonale arbeid.

Merk: Rapporten er revidert 27. mai 2020. Endringene gjelder omtalen av enkelte av utenriksdepartementets ordninger.

Økonomiske ringvirkninger fra kulturelle aktiviteter

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Østlandsforskning, beregnet de økonomiske ringvirkninger fra utvalgte kulturelle aktiviteter i fylket. I 2019 omfattet dette 9 aktiviteter eller virksomheter: Teatret Vårt, Molde Jazz, Bjørnsonfestivalen, RaumaRock, Norsk Fjellfestival, Høstscena, Parken Kulturhus, Terminalen Byscene og Fjord Cadenza. I tillegg til rent økonomiske effekter, har vi også vurdert den betydning disse aktivitetene kan ha for andre verdier, som lokal trivsel, identitet og attraktivitet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende fra andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt på overnattingssteder, restauranter mv.  (såkalte overrislingseffekter). Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området.  Samtidig er dette ikke nødvendigvis en ønsket strategi alle steder, og må veies opp mot virksomhetens egne mål. En vellykket økning av tilreisende forutsetter at både aktuelle «overrislingsbedrifter» har ledig kapasitet, og at tilbudet til lokalbefolkningen kan opprettholdes uten å bli redusert – verken i omfang og kvalitet. Flere av virksomhetene er viktige arenaer for frivillig arbeid,  og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Foto: Norsk Fjellfestival: Stein Lindseth Olsen

Evaluering av den norske deltagelsen i det europeiske rammeprogram for forskning og innovasjon

SØA har i samarbeid med Technopolis Group evaluert den norske deltagelsen i det europeiske rammeprogrammet for forskning. Rapporten oppsummerer vår vurdering av om den norske deltakelsen i EUs sjuende rammeprogram (FP7) og EU’s åttende rammeprogrammet (Horisont 2020) bidrar til å nå målene i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Rapporten inkluderer også en nytte-kostnadsanalyse av den norske deltakelsen i FP7 og H2020 fram til i dag og for deltakelse i Horisont Europa. Nytte og kostnader sammenlignes med referansebanen der de direkte kostnadene knyttet til deltagelse heller kanaliseres til Forskningsrådet.

Hovedkonklusjoner:

  • Deltakelsen har bidratt positivt til de fire sentrale målsetningene i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor.

  • Gjennom deltagelsen får norske aktører tilgang på betydelig kunnskap, internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder, og etter vår vurdering er lærings- og nettverkseffektene større enn om deltageravgiften i stedet hadde blitt kanalisert til Forskningsrådet. For Norge og sammenlignet med referansebanen, vurderes mernytten av slik tilgang som større enn merkostnaden.

  • Vi forventer at lærings- og nettverkseffektene vil være betydelige også i det kommende rammeprogrammet og vi anbefaler derfor at Norge deltar i Horisont Europa. Dette betyr ikke at vi mener at Norge er tjent med å kanalisere alle nasjonale FoU-midler til EUs rammeprogram, men at deltagelsen er en rasjonell diversifisering i porteføljen av norske forsknings- og innovasjonsvirkemidler.

Se her for Kunnskapsdepartementets omtale og her for å lese hele rapporten.

Analyse av verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) utarbeidet denne rapporten på oppdrag for Innovasjon Norge. Rapporten belyser verdiskapingspotensialet i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer fra tremekanisk industri. Klikk her for å lese hele rapporten.

Rapporten redegjør for verdikjeden for skog og tre, drøfter tilgjengelige ressurser, både i form av avvirkning av tømmer så vel som eksisterende sidestrømmer fra tremekanisk industri og andre ressurser som hogstavfall og vurderer potensialet for økt ressursutnyttelse. Potensialet for økt ressursutnyttelse er begrenset. Videre ser rapporten nærmere på i hvilken grad det er grunnlag for å vente økt etterspørsel etter biobaserte produkter fra massevirke, sagflis og hogstavfall (som greiner, topper) og lite anvendbare treslag. Dersom etterspørselen etter biobaserte produkter øker, kan det ha tre viktige effekter for norsk verdiskaping:

  1. Verdien av ulike typer norsk trevirke vil trolig øke. I så fall vil verdiskapingen i norsk skogbruk øke.

  2. Verdien av sidestrømmer fra norske sagbruk (flis) vil øke av samme grunn. I så fall vil verdiskapingen i norske sagbruk øke.

  3. Potensiell lønnsomhet i helt nye biobaserte produkter kan øke.

Etter gjennomgang av internasjonal litteratur og analyser, mener vi det er grunnlag for å vente noe høyere etterspørselsvekst etter biobaserte produkter enn forventet globalt økonomisk vekst de kommende år.  Men, det er store forskjeller mellom produktgrupper og mellom lokale og regionale markeder.

Vi har i prosjektet kartlagt sannsynlig behov for råstoff knyttet til annonserte produksjonsplaner. Vi estimerer at allerede annonserte produksjonsplaner vil ha behov for mellom 6,5 og 12 millioner fm3 skogsvirke. Råstoffbehovet overstiger mest sannsynlig tilgjengelig norsk råstoff med god margin, også om all eksport opphører.

Mest sannsynlig vil den markedsmessige prioriteringen av nye prosjekter være en funksjon av:

  • Bedre utnyttelse av sidestrømmer fra industri med komparative fortrinn

  • Utvidelse av produksjon med opparbeidet industriell kompetanse og kapital

  • Helt nye initiativer

I årene framover vil vi anbefale at norske myndigheter tar mer eksplisitt hensyn til at norske skogbaserte ressurser er begrenset. For å sikre mest mulig effekt av offentlig støtte anbefales følgende tankekart:

  1. Det er vanskelig å se at nye investeringer for produksjon av termisk bioenergi (forbrenning) bør støttes av offentlige midler. Støtte til ny produksjon bidrar til å løfte prisen på skogsbasert virke, som noen nyter godt av og andre taper på. Hvis ikke produksjonen er kommersielt lønnsom vil den heller ikke bidra til økt verdiskaping. 

  2. Prosjekter som uansett vil bli realisert bør ikke støttes. Der hvor andre offentlige rammebetingelser er avgjørende og tilstrekkelig for betydelig produksjonsincentiver er det neppe behov for offentlig investeringsstøtte i tillegg. Det vil være tilfelle når det stilles strenge innblandingskrav til (andregenerasjons) biobasert drivstoff. Disse investeringene vil øke verdiskapingen i norsk næringsliv så lenge innblandingskravet gjelder. Uten innblandingskrav kan slike investeringer vise seg lite lønnsomme og bør i så fall ikke støttes.

  3. Offentlig støtte til produktinnovasjoner forbundet med betydelig teknologisk risiko påvirker omfanget av slike innovasjoner gjennom kostnadsreduksjon. Slike innovasjoner vurderes i dag innenfor ulike program for innovasjonsstøtte i Innovasjon Norge og FoU-støtte fra Norges Forskningsråd. Når slike innovasjoner lykkes styrkes norsk verdiskaping både i seg selv og ved at etterspørselen etter skogbasert råstoff øker. For å styrke verdiskapingen i norske trebaserte verdikjeder er det fornuftig at slike produktinnovasjoner støttes videre, gitt at de er innenfor kriteriene for støtte (som krav til addisjonalitet, innovasjonshøyde, forskningsinnhold mv.).

  4. Enkelte produktinnovasjoner har lengre tidshorisont enn andre. Spesielt kan det tenkes at det tar tid for at teknologi som muliggjør verdiøkende tilsetning til dyrefôr blir kommersielt gjennomførbart. I vurderingen av slike langsiktige FoU-løp, er det rimelig at virkemiddelapparatet legger vekt på synergieffekter for øvrig norsk næringsliv. Når det gjelder dyrefôr er det en interessant kobling til fiskeoppdrett, som det er grunn til å anta både vil trenge flere proteinkilder til fôrproduksjon og som vil vokse i omfang. Slike synergieffekter til annet næringsliv er et tilleggsargument når en vurderer hvordan ulike produktinnovasjoner påvirker norsk verdiskaping.

Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

I regjeringens samarbeidsplattform fra 2019 står det at «Regjeringen vil vurdere endringer og insentiver som gjør det enklere å få utført tjenester i hjemmet på lovlig vis, og hvor skattereglene følges». Vurderingsbehovet må sees på bakgrunn av at flere undersøkelser tyder på at svart arbeid er særlig utbredt innen tjenestemarkedet for husholdninger. SØA har vurdert virkningene av å innføre en skattereduksjonsordning for renholdstjenester utført hos private husholdninger. Klikk her for å lese hele rapporten.

Sammendrag

Markedet for renhold, og særlig delen som er rettet mot husholdninger, har en del kjennetegn som gjør det spesielt utsatt for useriøse aktører:

  • Mangel på kontroll av forbrukere og tilbydere

  • Lave krav til formell kompetanse og språk

  • Relativt lave etableringskostnader

Flere undersøkelser avdekker at renhold er blant næringene med størst utfordringer knyttet til svart arbeid. Renholdsmarkedet for husholdninger er særlig utsatt som følge av at det er svært utfordrende å utføre kontroller i private hjem. Derfor har også eksisterende tiltak, som primært har som formål å avskrekke, en begrenset virkning.

Som følge av den manglende muligheten for å kontrollere, kan det argumenteres for at tiltak som øker husholdningers insentiv til å opptre lovlig er mer hensiktsmessig enn avskrekking. Dette kan for eksempel være en ordning med skattereduksjon. Både Sverige, Finland og Danmark har ordninger som gir husholdninger økonomiske insentiver til å kjøpe renholdstjenester hvitt.

En skattereduksjonsordning skal styrke insentivet til å kjøpe tjenestene hvitt ved å redusere gevinsten av å kjøpe tjenestene svart. Ordningen kan betraktes som en subsidie til husholdninger som kjøper rengjøringstjenester. I tillegg kan skattereduksjonen sees på som en subsidie til næringen ved at etterspørselen stimuleres ved hjelp av skattesystemet.

En begrunnelse for å favorisere en næring skattemessig er at samfunnsmessige gevinster som følger av ordningen veier opp for uheldige vridningseffekter og kostnader ved ordningen. Bedre konkurranse- og arbeidsvilkår og økt sysselsetting er slike gevinster.

Når en skal vurdere om en skattereduksjonsordning er samfunnsøkonomisk lønnsom er det nødvendig å ta hensyn til både virkninger som kan verdsettes og som det ikke er mulig å verdsette presist. Samtidig må mulig alternativ bruk av de offentlige midlene vurderes.

I denne rapporten gjennomføres det en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av en eventuell norsk ordning med skattereduksjon for kjøp av renholdstjenester. Ordningen er tenkt utformet slik at kjøperne av renholdstjenester i private hjem får en skattereduksjon tilsvarende 50 prosent av arbeidskraftkostnadene.

Både virkninger vi kan tallfeste og som det ikke er mulig å tallfeste blir drøftet. Virkninger vi kan tallfeste blir benevnt prissatte virkninger. Virkninger vi kan tallfeste blir kalt ikke-prissatte virkninger. Tabellen nederst i sammendraget oppsummerer virkningene.

Prissatte virkninger

Innføring av en skattereduksjonsordning har både positive og negative effekter på statens inntekter og utgifter. Staten påføres et provenytap, ved at ordningen reduserer skatteinntektene fra kjøp av renholdstjenester som uansett ville vært gjennomført.

I tillegg påføres aktørene i økonomien administrative kostnader knyttet til å motta og dele ut støtte.

På den annen side vil ordningen bidra til økte skatteinntekter gjennom en positiv netto økning i antall sysselsatte, økt overskudd i berørte virksomheter og økt konsum.

Skattefinansiering av offentlige tiltak innebærer en kostnad for samfunnet, ved at skatter påvirker bruken av ressurser i samfunnet. I denne analysen er det skattefinansieringskostnaden, også betegnet den samfunnsøkonomiske kostnaden, som ligger til grunn for vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Provenytapet er imidlertid relevant for offentlige finanser ved eventuell innføring av tiltaket.

For å lage anslag for virkningenes verdi har vi tatt utgangspunkt i resultater av ordningen i Sverige og eksisterende kunnskap om det norske markedet. Samlet anslår vi de prissatte virkningene til et årlig netto provenytap på NOK 1,23 milliarder, med utgangspunkt i at om lag 40 prosent av renholdet i private hjem utføres svart. Dette gir en anslått skattefinansieringskostnad på NOK 246 millioner.

Merk at anslaget på 40 prosent er basert på faste spørreundersøkelser til forbrukere. Det er imidlertid et svært usikkert og klart nedre anslag for det faktiske omfanget. Derfor har vi også gjennomført beregninger som legger til grunn at andelen svart er 60 prosent. Dersom det legges til grunn at 60 posent av renhold i forbrukermarkedet kjøpes svart før ordningen innføres reduseres nettoprovenytap til NOK 729 millioner og skattefinansieringskostnaden reduseres til NOK 146 millioner. Anslagene som tar utgangspunkt i en svart andel på 60 prosent oppsum-meres i tabellen nederst i sammendraget.

Vi legger til grunn en gradvis underliggende etterspørselsvekst etter renholdstjenester på 3 prosent årlig. Videre legger vi til grunn at ordningen har til-svarende effekt på omsetning i Norge som den hadde i Sverige. Erfaringen fra Sverige er at ordningen har bidratt til en ekstra omsetningsvekst på 12 prosent i gjennomsnitt over seks år. Anslagene som presenteres baseres videre på at 10 prosent av husholdninger kjøper renholdstjenester to ganger per måned.

I tillegg til provenytapet vil en skattereduksjonsordning medføre administrativt arbeid for ulike aktører i økonomien. Vi anslår at de administrative kostnadene vil være NOK 19 millioner.

Anslaget for netto provenytapet nevnt over tar hensyn til at veksten i omsetning også bidrar til at flere enn tidligere betaler skatt. Flere både fordi noen går over fra det svarte markedet og fordi det sannsynligvis vil være noen som tidligere sto utenfor arbeidsmarkedet som med fradraget får mulighet til å arbeide. I tillegg vil økt etterspørsel etter renholdstjenester øke skatteinntekter gjennom økt merverdiavgift som følger av aktiviteten som flyttes fra det svarte til det hvite markedet.

Beregnet brutto provenytap som følge redusert skatteinntekt hvis den skisserte skattereduksjons-ordningen innføres er 1,37 mrd. korner.

I Sverige økte sysselsettingen i den hvite delen av renholdstjenester i gjennomsnitt med 9,2 prosent mer over seks år, som følge av ordningen. Dersom vi legger til grunn samme effekt på sysselsetting som i Sverige vil ordningen bidra til sysselsetting av nærmere 1 600 flere i 2022.

Personene som sysselsettes innen rengjøring som følge av ordningen kan deles inn i tre hovedgrupper. Personer som var ansatt i annen virksomhet, personer som har jobbet som rengjører svart og personer som er arbeidsledige eller på annen måte står uten jobb. Personer som bytter jobb vil i liten grad bidra til nye skatteinntekter for staten, siden de allerede betaler skatt i sin nåværende stilling.

Personer som går fra svart til hvitt arbeid, eller personer som sto uten jobb, har imidlertid ikke bidratt med skatteinntekter til staten tidligere. I Sverige var om lag 17 prosent av nyansatte innen renhold tidligere arbeidsledige, på arbeidsmarkedstiltak, sykemeldte, mottakere av sosialstønad eller uten inntekt. Basert på funnene i Sverige og den gjennomsnittlige månedslønnen for renholdere i private hjem anslår vi at ordningen bidrar med nærmere NOK 23 millioner i ekstra skatt som følge av at tiltaket bidrar til å sysselsette personer som ikke tidligere var sysselsatt.

Med økt hvit omsetning i næringen er det også sannsynlig at virksomhetenes overskudd vil øke. Et økt overskudd bidrar til økt skatteinntekt gjennom bedriftsbeskatningen. For å gi et anslag på økt skatteinntekt som følge av bedriftsbeskatning har vi tatt utgangspunkt i næringens driftsmargin og anslaget for hvit omsetning. Anslaget for økt skatteinntekt blir NOK 80 millioner.

Økt konsum av renholdstjenester som følge av ordningen vil også bidra til økte skatteinntekter gjennom økt innbetaling av merverdiavgift. For å anslå merinntektene til staten fra merverdiavgift tar vi utgangspunkt i den aktiviteten som flyttes fra det svarte til det hvite markedet. Anslaget for merinntekten er NOK 55 millioner.

Ikke-prissatte virkninger

I tillegg til de prissatte virkningene drøftet over så vil ordningen gi gevinster i form av bedre konkurranse- og arbeidsvilkår, samt skape en inkluderingsarena for svakere stilte arbeidstakere. At husholdninger får frigjort tid gir også en nytteeffekt.

Disse virkningene kan ikke tallfestes presist og oppgis derfor i henhold til pluss-minus-metoden. Metoden går ut på at vi først vurderer om samfunnsforholdene som berøres av ordningen har uendret, liten, middels eller stor betydning for grupper i samfunnet. Dernest vurderes det om skatteordningen skaper endringer av lite, middels eller stort omfang, i forhold til dagens situasjon uten en slik ordning.

Redusert omfang av svart arbeid trygger konkurasevilkårene for hele renholdsnæringen

Dersom enkelte utfører arbeidet svart vil disse oppnå et konkurransefortrinn, noe som skaper press på priser og marginer i hele næringen. Redusert omfang av svart arbeid vil derfor bedre konkurransevilkårene for virksomheter som opptrer lovlig og dermed øke produktiviteten i næringen. Fordi økt produktivitet er et alternativ til å redusere kostnader på ulovlig vis, vil en ordning som bidrar til å begrense omfanget av useriøsitet presse de minst produktive virksomhetene ut av næringen. I tillegg vil likere konkurransevilkår påvirke interessen for å etablere seg i næringen positivt. Eksempelvis vil insentivet til å tilby tjenester også til private husholdninger styrkes for større renholdsvirksomheter som i dag tar ut stordriftsfordeler på proffmarkedet. Tiltak som påvirker andelen som arbeider hvitt vil derfor ha stor betydning for virksomheter i næringen.

Den totale virkningen på næringens konkurransevilkår avhenger også av i hvilket omfang ordningen bi-drar til å styrke vilkårene. Desto større den hvite andelen av markedet blir, desto bedre blir konkurran-sevilkårene. Dersom ordningen vil bidra til vekst i det hvite markedet i samme grad som i Sverige, vil omfanget av virkningen på konkurransevilkårene vurderes til å ha stort positivt omfang.

Redusert svart arbeid bedrer arbeidsvilkårene for renholdere

En konsekvens av svart arbeid er at arbeidstakere mister tilgangen på en del sosiale rettigheter og det blir vanskelig å dokumentere arbeidserfaring, noe som svekker deres muligheter til å delta i samfunnslivet over tid. Betydningen av bedre arbeidsvilkår vil være stor for den enkelte renholder og arbeidsmarkedet samlet. I hvilken grad arbeidsvilkårene endres som følge av en skatteordning, vil avhenge av hvor mange som går fra svart til hvitt arbeid. Det er de som går fra å arbeide svart til hvitt som vil oppleve bedre arbeidsforhold. Dersom omfanget av svart arbeid reduseres i samme grad som i Sverige og Danmark vil omfanget av skatteordningen for arbeidsmiljøet vurderes til liten.

Økt hvit omsetning gir bedre inkludering

For personer som i dag er ikke-sysselsatt vil deltakelse i arbeidsmarkedet bidra til økt mestringsfølelse og nettverksgevinster knyttet til å ha en mer aktiv rolle i samfunnet. Det samme vil gjelde for personer som står i fare for å havne utenfor arbeids-markedet. Sysselsettingsvekst i næringer med lave krav til formell kompetanse og språkkrav vil derfor ha stor betydning for inkluderingen av svakere stilte arbeidstakere.

Omfanget av skatteordningen for inkludering avhenger av den reelle sysselsettingsendringen (antallet som går fra ledighet eller det svarte markedet til å bli sysselsatt). Vårt anslag er at nettoøkningen i sysselsetting innen renhold som følge av en skatteordning er middels som følge av at de fleste som ønsker å arbeide innen renhold av private hjem trolig allerede gjør det, men en del av dem som i dag arbeider svart vil gå over til det formelle arbeidsmar-kedet. Dermed vurderes omfanget av skatteordningen for inkluderingen av svake arbeidstakergrupper som middels.

Frigjort tid for husholdningene skaper økt nytte

Frigjort tid husholdninger kan bidra til økt arbeidstilbud, og dermed økt økonomisk vekst, eller gi nyttegevinster gjennom økt fritid.

Den samfunnsmessige betydningen av frigjort tid vil avhenge av husholdningenes nytte av mer tid til egen disposisjon eller arbeid. Mangfold av aktivitetstilbud i samfunnet, samt manges opplevelse av tidsklemme tilsier at husholdningene verdsetter frigjøring av tid fra rutineoppgaver høyt. Argumentene gjelder imidlertid ikke for mennesker som er ensomme av en eller annen grunn. Samlet anslår vi likevel betydningen av frigjort tid til stor.

I hvilken grad en skattereduksjonsordning bidrar til å gi husholdninger mer frigjort tid vil avhenge av hvor mange som velger å kjøpe renholdstjenester som følge av ordningen. I utgangspunktet kjøper om lag 10 prosent av befolkningen renholdstjenester i dag. Vi anslår at ordningen bidra til å øke markedet med om lag 22 prosent, noe som tilsier at noe over to prosent av husholdningen får mer frigjort tid. Basert på ovenstående er vår vurdering at omfanget av ordningens bidrag til mer frigjort tid hos husholdningen er lite.

Virkningene oppsummert

Tabellen under oppsummerer de prissatte og ikke-prissatte virkningene av ordningen med skattereduksjon.

Samlet viser tabellen et netto provenytap på NOK 1,24 milliarder, basert på et anslag om 40 prosent svart markedsandel. Anslaget tar imidlertid ikke inn over seg at ny sysselsetting sannsynligvis vil bidra til å redusere sosiale overføringer fra staten til personer. Dette vil bidra til å redusere provenytapet.

Statens provenytap er imidlertid ikke lik det samfunnsøkonomiske tapet ved en ordning, men uttrykker en fordelingsvirkning ved at de som ikke nyter godt av ordningen må øke sine skatter for å finansiere ordningen (alternativt får redusert andre overføringer). Den samfunnsøkonomiske kostanden er imidlertid begrenset til det ressurstapet som oppstår i økonomien ved at staten må kreve inn skatter fra «mange» for å finansiere en ordning for «noen». I standard for samfunnsøkonomiske analyser er dette ressurstapet satt til 20 prosent av provenyta-pet. For denne ordningen kan dermed den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden sette til NOK 246 millioner i alternativet med 40 prosent svart markedsandel.

Hvorvidt ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, avhenger av at verdien de ikke-prissatte virkningen vurderes til å overstige den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden, altså skattefinansieringskostnaden.

Alle de ikke-prissatte virkningene vil bidra til økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I aller størst grad vil bedret konkurransevilkår og inkludering av svakere stilte arbeidstakergrupper være svært gunstige virkninger av ordningen. I tillegg vil økt produktivitet i renholdsnæringen og bedre arbeidsvilkår være vik-tig for samfunnsøkonomiske gevinster.

Denne utredningen gjør ingen særskilt vurdering av om andre ordninger ville vært mer samfunnsøkonomisk lønnsomme, men de begrensede mulighetene for kontroll i forbrukermarkedet tilsier at nytten knyttet til avskrekkingsordninger sannsynligvis ikke vil overstige kostnadene. Vi vurderer det derfor slik at ordninger som søker å styrke insentivet til å kjøpe tjenesten hvitt vil være mest effektive når det gjelder å begrense omfanget av svart arbeid i forbrukermarkedet for renholdstjenester.

De ikke-prissatte virkningen i tabellen baseres på at betydning angis i form av +-tegn før skråstrek, henholdsvis +, ++ eller +++, avhengig av betydningen er liten, middels eller stor. Etter streken angis omfanget med 0, +, ++ eller +++, avhengig av om omfanget vurderes som ubetydelig, lite, middels eller stort.

cap.PNG

Effekter av prisregulerende virkemidler rettet mot mat

Som et innspill til Miljødirektorates arbeid med Klimakur 2030 har SØA belyst fire spørsmål knyttet til prisregulerende virkemidler for å dreie nordmenns kosthold mer i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Notatet sammenstiller eksisterende arbeid med priselastisiteter for utvalgte matvaregrupper og vurderer nærmere hvordan prisendringer kan påvirke varekonsumet. Deretter drøfter notatet hvordan endringer i merverdiavgift og eventuelle andre avgifter påvirker sluttprisen mot forbruker. Avslutningsvis oppsummeres funn og avdekker kunnskapshull.

Klikk her for å lese hele notatet.

Boligmarkedets virkemåte for utsatte grupper

Samfunnsøkonomisk analyse AS har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet foretatt en analyse av boligmarkedets virkemåte, med særlig oppmerksomhet på utsatte grupper. Utredningen ser på utviklingen i både eie- og leiemarkedet i de senere år. Analysen inngår som kunnskapsgrunnlag i departementets arbeid med ny stortingsmelding om den boligsosiale politikken. Klikk her for å lese hele rapporten.

De aller fleste boliger selges eller leies ut til markedspris. Ikke alle klarer å betale for en bolig under slike vilkår. Noen trenger derfor hjelp til å etablere seg i boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

En utfordring som følger av den høye selveierandelen i Norge, er at vi i liten grad har et velfungerende marked for langsiktig leie av bolig. Det forsterker vanskene for dem som ikke kommer i en posisjon der de kan kjøpe egen bolig. Husholdninger som er prisgitt leiemarkedet på lang sikt, vil derfor oftere ha en utfordrende og ustabil bosituasjon. Vi viser at husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet har falt for de fleste inntektsgrupper.

Kompetansebehov i arbeidslivet fram mot 2040

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra NHO framskrevet endringer i kompetansesammensetningen i norsk arbeidsliv fram mot 2040. Klikk her for å lese hele rapporten.

Teknologi, markedssituasjon og befolkningens preferanser for varer og tjenester skaper gradvise endringer i kompetansebehovet. De siste årene har en økende andel av de sysselsatte fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå.

I 2040 anslår framskrivingene at 53 prosent av de sysselsatte har fullført høyere utdanning, mot 39 prosent i 2018. Andelen arbeidstakere med grunnskole eller allmennfaglig videregående opplæring som høyeste fullførte nivå faller i framskrivingene.

Kompetansesammensetningen endres i hovedsak innad i næringer, som indikerer at endringer i den enkelte virksomhets kompetansebehov for å løse sine oppgaver er sentralt.

Avslutningsvis drøfter vi hvilke konsekvenser framskrivingene har for offentlige og private investeringer i utdanning, samt hvilke utfordringer behov for en høy andel arbeidstakere med lang formell utdanning skaper for næringslivet og samfunnet.

Norsk deltakelse i EU Horisont 2020s SMB-instrument

Samfunnsøkonomisk analyse og Technopolis har på oppdrag fra Innovasjon Norge kartlagt norske bedrifter som deltar i EUs instrument for vekstbedrifter – SMB-instrumentet – under forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 (H2020). Klikk her for å lese hele rapporten.

H2020 er verdens største satsing på forskning og innovasjon med et samlet budsjett på nær 80 milliarder euro i perioden 2014-2020. SMB-instrumentet har et samlet budsjett på 3 milliarder euro i samme periode. SMB-instrumentet er tilgjengelig for innovative SMBer med stort potensial for vekst og med internasjonale ambisjoner. Ordningen tilbyr finansiering, coaching og akseleratortjenester.

Norge har de siste årene vært blant landene med høyest suksessrate i SMB-instrumentet. Suksess i SMB-instrumentet krever en fremragende innovasjon med potensial til å skape helt nye eller revolusjonere eksiterende markeder, samt en klar global vekststrategi. Å kunne svare til kravene i søknadsvurderingen krever en viss modenhet. Dette finner vi igjen i bedriftsalderen til de som lykkes.

Videre har så godt som alle norske bedrifter som lykkes i SMB-instrumentet gjennomført FoU med støtte fra SkatteFUNN før de søker om EU-støtte. Flertallet har også benyttet seg av Innovasjon Norges rådgivningstjenester. Innovasjon Norges tilpasning av rådgivningen til nye krav i EUs søknadsvurdering ser ut til å ha bidratt til høyere suksess for norske søkere.

Med det vi vet om det kommende rammeprogrammet Horisont Europa, er det grunn til å tro at norske bedrifter vil kunne gjøre det godt også i deler av dette rammeprogrammet.

Erfaringer med bruk av utenlandske entreprenører i store, offentlige anleggsprosjekter

På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har vi kartlagt erfaringer med bruken av utenlandske entprenører i et utvalg anleggsprosjekter. Klikk her for å lese hele rapporten.

Kostnadsoverskridelser og forsinket framdrift har vært en gjennomgående trend i prosjektene. Videre er det påfallende hvordan flere entreprenører har gått konkurs eller kontrakter er blitt hevet/avsluttet. Dette synes i liten grad å være konsekvenser av utfordringer i de respektive prosjektene, men heller at selskapenes økonomiske stilling var svært dårlig i utgangspunktet. Basert på gjennomgangen av prosjektene vi har studert her, synes erfaringene med bruk av utenlandske entreprenører som hoved-entreprenør i store, offentlige anleggsprosjekter å ha påført byggherrene stor risiko. Det må understrekes at vi ikke har kontroll på om vårt utvalg av prosjekter er dekkende for alle prosjekter hvor utenlandske entreprenører har hatt en sentral rolle, og vi må følgelig ta forbehold om de utvalgte prosjektenes representativitet.

Base for luftambulanse i Indre Telemark og Agder

På oppdrag fra kommunene Vinje og Bykle har Samfunnsøkonomisk analyse AS gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av etableringen av en ny base for luftambulanse i en av disse kommunene. Klikk her for å lese hele rapporten.

Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor man er bosatt. En del av disse helsetjenestene er ambulansetransport, hvor 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. I Indre Telemark og Indre Agder er det et område som i dag ikke kan nås innen 45 minutter. Med en ny base enten i Vinje eller Bykle vil flere kommuner få bedre dekning enn hva de har i dag. Disse kommunene har mange hytter og turistdestinasjoner, og vi har beregnet at det befinner seg i gjennomsnitt 19 000 personer daglig i kommunene som vil bli sterkest berørt av en ny base. Nytten av en ny base vil være at flere liv kan reddes, redusert rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom, redusert slitasje på den lokale helseberedskapen, økt opplevde trygghet blant personene som befinner seg i området og frigjorte ressurser hos de andre ambulansehelikopterbasene. Men hvorvidt den samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase forsvarer kostnadene, kan vi ikke fastslå. Det vi kan si, er at dersom den samlede samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase er lik eller høyere enn 64,5 millioner kroner årlig (i 2019-kroner), er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo i 2018

I denne rapporten har vi beregnet bokostnadene for en husholdning som bor i leilighet i Oslo. Utgangspunktet for beregningene er en representativ leilighet på 70 kvadratmeter. Beregningene våre viser at samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 95 310 kroner for en husholdning med en leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo. Til sammenligning utgjør dette 66 prosent av bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter i Oslo dette året (Se bokostnadsindeksen for norske husholdninger).

Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader (55 prosent), deretter fulgte vedlikeholdskostnader (22 prosent) og energikostnader (12 prosent). Mens kommunale avgifter og forsikring utgjør henholdsvis 7 og 4 prosent av de årlige bokostnadene, betaler den gjennomsnittlige leilighetseieren eiendoms-skatt på kun 106 kroner dette året.

Over hele observasjonsperioden fra 2010 til 2018 har bokostnadene økt med 23 prosent, og i 2018 var bokostnadene de høyeste i hele denne perioden. I 2018 økte bokostnadene med 9 prosent. Det er energikostnadene (24 prosent) og kostnader til vedlikehold (37 prosent) som har bidratt mest. Disse kostnadene svinger mye fra år til år. Av andre bokostnader har kommunale avgifter økt med 7 prosent, mens utgifter til forsikring har økt med 3 prosent. Rentekostnadene har derimot vært om lag uendret fra 2017. Til slutt har det vært en nedgang i eiendomsskatt som følge av høyere bunnfradrag, noe som gir en nedgang fra 501 kroner til 106 kroner.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Bokostnadsindeks for norske husholdninger i 2018

I 2018 utviklet Samfunnsøkonomisk analyse en bokostnadsindeks for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. Formålet var å få bedre oversikt over hvordan bokostnadene utvikler seg over tid, både de samlede kostnadene og underkomponenter på et relativt detaljert nivå. Kostnadene beregnes dessuten på kommunalt nivå, som muliggjør sammenlikninger på tvers av regioner.

I denne rapporten oppdateres bokostnadsindeksen med tall for 2018, og vi lager en prognose for bokostnadene for perioden 2019-2022. Beregningene våre viser at samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 106 544 kroner for en representativ husholdning med en standard enebolig på 120 kvadratmeter.  

Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader (36 prosent), deretter fulgte vedlikeholdskostnader (22 prosent) og energikostnader (21 prosent). Mens kommunale avgifter i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av de årlige bokostnadene, utgjør forsikring og eiendomsskatt henholdsvis 7 og 3 prosent.

Oslo har de høyeste bokostnadene, med et snitt på 144 234 kroner i 2018.

Over hele perioden fra 2010 til 2018 økte bokostnadene med 8 prosent. En stor del av økningen kom fra 2017 til 2018, da bokostnadene økte med 6 prosent. Alle kostnadselementene økte dette året. Gjennom prognoseperioden venter vi en videre økning på til sammen 22 prosent. Økningen kan blant annet tilskrives renteoppgang og økte kommunale avgifter, mens kostnader til energi og eiendomsskatt trekker ned.

Klikk her for å laste ned hele rapporten.

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Klikk her for å laste ned hele notatet.

Innspill til boligsosial temperaturmåler

For å kunne hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet på en bedre måte ønsker Husbanken å utvikle et verktøy for å monitorere disse gruppenes situasjon på boligmarkedet. På oppdrag fra Husbanken har SØA utarbeidet et innspill med relevante indikatorer til dette verktøyet. Klikk her for å lese notatet.

Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal både monitorere og kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

På oppdag fra Ambita har SØA gjennomført en undersøkelse rettet mot kommunene for å belyse i hvilken grad de har kommet i gang med digitalisering av eiendomsdata, hva slags målsettinger de har, hva som må gjøres for å oppfylle dem og hva som er de største barrierene. Hele rapporten kan lastes ned ved å klikke her.

I analysen er det benyttet intervjuer og spørreundersøkelser som kilder til informasjon. Spørreundersøkelsen er sendt ut til alle kommuner og er benyttet til å innhente informasjon om en rekke forhold knyttet til deres arbeid med digitalisering av eiendomsdata. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med fem utvalgte kommuner med ulike karakteristika for å innhente ytterligere detaljert informasjon.

 Resultatene indikerer at de aller fleste kommuner benytter seg av en form for digitalisering av eiendomsdata. Imidlertid svarer hele 65 prosent av respondentene på spørreundersøkelsen at digitaliseringen består i å scanne eiendomsinformasjonen til PDF-filer. 21 prosent oppgir at de i hovedsak håndterer eiendomsinformasjon manuelt. Kun 9 prosent har automatisert store deler av prosessene rundt kjøp, salg og forvaltning av eiendom.  

Kunnskapsintensive digitale plattformer i Norden

Digitale plattformer er en ny måte å organisere arbeid på. SØA og Fafo har analysert drivere og barrierer, samt muligheter for innovasjon og økonomisk vekst, knyttet til digitale plattformer for formidling av kunnskapsintensive tjenester i de nordiske landene. Fleksibilitet, samt mer kontroll over egen arbeidshverdag og -oppgaver er viktige drivere for at personer ønsker å jobbe gjennom digitale plattformer. Inntektsusikkerhet og mer administrativt ansvar er viktige barrierer for arbeidstakerne. Det fremste kjennetegnet ved digitale plattformer er at de effektiviserer transaksjoner i arbeidsmarkedet, en egenskap som bidrar til økonomisk vekst. Organisering av kunnskapsintensivt arbeid i plattformøkonomien kan også stimulere innovasjon, ved å bidra til økt kunnskapsflyt mellom virksomheter. Kun en liten andel av det kunnskapsintensive arbeidet i de nordiske landene organiseres i plattformøkonomien i dag, men preferanser for selvstendig arbeid indikerer at omfanget kan bli betydelig større i framtiden.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordic Innovation, Akademikerne Danmark, Akademikerne Norge, Akava Finland, BHM Island og Saco Sverige.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

SØA og Fafo har i dette prosjektet analysert hvordan ny teknologi og endrede markedsstrukturer påvirker arbeidskraft- og kompetansebehov i varehandelen, herunder konsekvenser for personer som jobber i varehandelen gjennom arbeidsmarkedsrettede tiltak i regi av NAV. I prosjektet kombineres en statistisk analyse med seks casestudier av virksomheter fra ulike segmenter i varehandelen. Framskrivingen basert på historisk sysselsettingsutvikling finner at antall årsverk i varehandelen kan bli redusert med nærmere 10 prosent i 2040, sammenlignet med dagens nivå. Endringene drives av arbeidsbesparende teknologi, som selvbetjeningskasser og mer effektive logistikkløsninger. Det er behov for et minimum av digital kompetanse, men salgsevne og annen sosial kompetanse er fortsatt de viktigste egenskapene for de som skal jobbe i næringen. Varehandelen vil fortsatt fungere som en inkluderingsarena i arbeidslivet, men større konkurranse om jobbene styrker behovet for alternative arenaer for personer som deltar på arbeidsmarkedsrettede tiltak gjennom NAV.

Klikk her for å lese hele rapporten

Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

SØA har på oppdrag for Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune studert næringsstrukturen i regionen. Kartleggingen er en del av kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for utviklingen av en smart spesialiseringsstrategi for nye Vestland fylkeskommune. Rapporten studerer følgende næringer:

  • Fiskeri

  • Havbruk

  • Leverandører til havbruk

  • Maritim

  • Verftsindustri

  • Ikke-fornybar energiproduksjon

  • Fornybar energiproduksjon

  • Reiseliv

  • Medienæringen

Regionale næringsmessige styrkepunkter drøftes ved å se på hvor stor andel av sysselsetting og verdiskaping utvalgte næringer utgjør av økonomien i regionen sammenlignet med andelene næringen utgjør på landsbasis. I tillegg drøftes framveksten av nisjenæringer i de to fylkene mer spesifikt. Alle analyser er basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE. Klikk her for å lese hele rapporten.