Framtidens virksomheter innen handel med varer og tjenester må i større grad bli en del av den sirkulære økonomien for å sikre en bærekraftig utvikling av både næringen og samfunnet. I en sirkulær økonomi har de fleste varer en lenger levetid og det er et større tilbud av ulike former for reparasjons- og gjenbrukstjenester. For å fremme en slik utvikling er det behov for virkemidler som både kan påvirke konsumentenes etterspørsel og næringens tilbud av sirkulære tjenester og bruk av sirkulære forretningsmodeller.
Virke har bedt oss vurdere hvilke virkemidler som kan være mest hensiktsmessige for en overgang til en mer sirkulærøkonomisk handel med varer og tjenester. Vi har også vurdert hva en slik utvikling kan bety for samlet sysselsetting og kompetansebehov i næringene.
Mange barrierer forsinker utviklingen av en sirkulær økonomi
Barriene handler blant annet om at ressursbruk og klimagassutslipp prises for lavt i forhold til de skader de forårsaker, at forskjellige markedsaktører ikke er godt nok koordinert til å utvikle felles sirkulære verdikjeder, at teknologi for lønnsom skalering mangler, at lovverket hindrer gjenbruk av enkelte produkter og materialer, og at bedrifter generelt investerer for lite (fra et samfunnsøkonomisk persektiv) i nødvendig forskning og innovasjon. Nødvendigheten av å fremskynde overgangen til en mer sirkulær økonomi rettferdiggjør derfor bruk av offentlige virkemidler.
Virkemidler for å redusere barrierene
Den beste kombinasjonen av virkemidler er sannsynligvis en form for særavgifter på varer som anses å være særlig miljøbelastende og en støtteordning som gjør at virksomhetene kan utvikle sirkulære produk-ter, tjenester og forretningsmodeller.
Et alternativ, eller kanskje snarere et komplement, til avgifter på miljøbelastende varer kan være subsidier av mer miljøvennlige varer eller tjenester, Eksempler på slike subsidier er støtte til elbiler og mulighet til skattefratrekk for enkelte tjenester, etter modell av det svenske ROT-fratrekket.
Den mest treffsikre måten å utforme støtte til virksomheter på er søknadsbaserte ordninger, hvor man kan styre støtten til prosjekter som har et høyt innhold av nyskaping. Rettighetsbaserte ordninger, som for eksempel en MiljøFUNN-ordning, vil imidlertid ha lavere kostnader og sannsynligvis være enklere for bedrif-tene å bruke. MiljøFUNN vil gi selskapene rett til et fratrekk på skatten for utgifter til utvikling av grønne og/eller sirkulære varer og tjenester.
Verdien av en sirkulær økonomi
I dag er det mye som tyder på at handelen vil sysselsette stadig færre årsverk i årene som kommer, blant annet på grunn av digitalisering og automatisering. Overgangen til en mer sirkulær handel med varer vil, utover å bidra positivt til klima- og miljøutfordringer, trolig også bidra til flere arbeidsplasser. De fleste sir-kulære tjenester og forretningsmodeller er forholdsvis arbeidskraftintensive og næringen som helhet vil trolig etterspørre flere arbeidstakere til å løse de nye oppgavene som venter i en mer sirkulær økonomi. Innpass av reparasjons- og vedlikeholdstjenester i handelens forretningsmodeller kan forventes å ha store effekter. Det er sannsynliggjort fra flere hold at økt etterspørsel etter arbeidskraft vil overstige eventuelle negative impulser fra lavere omsetning av nye varer. Slik kan overgangen til en mer sirkulær handel med varer bidra til at handelens rolle som inkluderingsarena opprettholdes også i framtiden.