På oppdrag for Akademikerne har vi sammenlignet utviklingen i studiestøtten siden år 2000, med utviklingen i studentenes levekostnader. Klikk her for å lese hele rapporten.
Studiestøtten har til formål å skape likere muligheter til å ta utdanning, uavhengig av bakgrunn, samt tilrettelegge for at studenter kan fokusere mer på studier og mindre på jobb i studietiden. I de senere årene har mange studenter opplevd en dårligere økonomi, og undersøkelser av studentenes levevilkår viser at det er mange studenter som sliter med å få endende til å møtes.
Studiestøtten justeres med utviklingen i KPI, som speiler utgiftene til en gjennomsnittlig nordmann. Studentene har imidlertid en annen sammensetning av sine levekostnader, hvor bl.a. boutgiftene utgjør en vesentlig større andel enn for gjennomsnittet. Boutgiftene har i den aktuelle perioden steget vesentlig mer enn KPI. Gjennom flere eksempler på boendeformer og studiesteder viser vi at kjøpekraften for studentene, målt som andel av utgiftene som dekkes av studiestøtten, har blitt redusert fra 2000 frem til nå. For å beregne utgiftene har vi utgått fra et nøkternt budsjett, som for eksempel ikke inkluderer alkohol og uteliv. Et alternativ til oppjustering med KPI er å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. En studiestøtte lik 1,5G ville gitt en økt dekning av de budsjetterte kostnadene, og dekningen hadde vært omtrent den samme i 2023 som i 2002. For 2 studenter som deler en bolig med 2 rom ville dekningen i 2023 ligget mellom 93 prosent (Oslo og Bærum) og 104 prosent (Bergen og Stavanger). Dette er en vesentlig forskjell fra faktisk dekning i 2023 som var på 72 prosent i Oslo og 80 prosent i Bergen og Stavanger.