Samfunnsøkonomisk analyse AS har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomført en analyse av prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger. Klikk her for å lese hele rapporten.
En helt sentral forskjell på leiemarkedet for boliger og kjøpemarkedet, er at partene i leiemarkedet etablerer et lengre forhold, i form av en leieavtale med gjensidige framtidige forpliktelser. Dermed er det en rekke andre forhold som kan ha betydning for prisen. I tillegg til boligens beliggenhet, størrelse, standard og kvaliteter, kommer dermed også forhold ved utleier, leietaker og forholdet mellom dem.
Leiermarkedsundersøkelsen er en spørreundersøkelse hvor et utvalg leietakere rapporterer om seg selv, egen bolig, utleier og deres relasjon. Undersøkelsen kartlegger også et større utvalg bakgrunnsvariabler om respondenten, boligen og utleier. Ettersom det er en utvalgsundersøkelse, vil det være mulige feilkilder knyttet til utvalgets representativitet.
Modellen inkluderer en liste med hedoniske forklaringsvariabler, som omfatter størrelse på boligen, standard og kvaliteter, samt beliggenhet. Overordnet finner vi at særlig større areal på boligen og mer sentral beliggenhet er forbundet med høyere leiepris. Møblering har også betydning, men boligens standard ser ut til å ha relativt liten betydning. Nøyaktig måling av standard er dog utfordrende.
Regresjonsresultatene viser at hvis utleier og leietaker er venner eller i familie, er dette forbundent med omtrent 15 prosent reduksjon i leiepris. Kommunale boliger og boliger leid ut av studentsamskipnader går sammen med en prisrabatt på omtrent 10 prosent. Tidsbestemte kontrakter er forbundet med prispåslag. Det er også profesjonell utleie. Økende varighet på leieforholdet er assosiert med økende leierabatt.
Oslo, der boligmarkedet er relativt presset, skiller seg fra resten av landet på noen punkter. Vi finner at effekten av boligens standard på leieprisen er lavere i Oslo enn i resten av landet. Det kan være at høyere pris gjør at størrelse og beliggenhet prioriteres foran standard i seleksjonsprosessen. Høy etterspørsel kan også tenkes å medføre at utleiere opplever høy standard som mindre viktig for å få leid ut. Utleie gjennomført av profesjonell utleier gir mindre påslag i Oslo enn i resten av landet.
Vi finner også at både de med lav inntekt, de som mottar offentlig støtte og innvandrere opplever høyere leiepris enn andre. Det framkommer dessuten at leietakere som mottar offentlig støtte, betaler en høyere husleie. Støtte fra arbeidsgiver ser derimot ut til å ha motsatt effekt på leieprisen. Det kan skyldes at støtte fra arbeidsgiver gir en garanti for betalingsevnen.
Å bo alene er forbundet med en klar reduksjon i leieprisen. Her kan en tenke seg at utleiere priser inn i leien at færre personer gir redusert slitasje på boligen, mindre forbruk av strøm og vann eller at boligens kvaliteter gjør at man gjerne leier den alene.