– Vi burde hatt en boligpolitikk som gjør det lettere for førstegangskjøpere i stedet for å tilrettelegge for investorer, sier Torkil Høeg, 22 år og leietager.
Finanstilsynet kom mandag med forslag til endring av boliglånsforskriften, altså reglene som bankene må forholde seg til når de skal gi meg og deg boliglån.
I tillegg til at tilsynet ønsker et gjeldstak på 4,5 ganger egen inntekt, ned fra 5 ganger egen inntekt slik det er i dag, foreslår det å fjerne spesialreglene for kjøp av sekundærbolig i Oslo.
Kravet om at 40 prosent av Oslo-bolig nummer to må finansieres med egenkapital bør ikke gjelde lenger, mener Finanstilsynet. De argumenterer for at boliglånsregulering er et generelt virkemiddel for å påvirke bankenes utlånspraksis og at det ikke er egnet til å finstyre enkeltområder.
Dersom regjeringen hører på regelforslaget, vil det bety at eiendomsinvestorer i Oslo får konkurrere på boligmarkedet på samme vilkår som en førstegangskjøper, med krav om 15 prosent egenkapital.
– Å innføre strengere lånekrav samtidig som man fjerner krav om 40 prosent egenkapital på sekundærbolig, vil gjøre det enklere for investorer og vanskeligere for førstegangskjøpere, slår sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analyse fast.
Oslo-regler demper prisvekst
De norske boligprisene har fortsatt å stige gjennom året, spesielt i Oslo. August-statistikken til Eiendom Norge viser at prisene i hovedstaden nå er 6,1 prosent høyere enn de var for et år siden. Det er mest blant storbyene.
Når det er store regionale forskjeller i boligmarkedet, er det hensiktsmessig å tilpasse virkemiddelbruken, mener Benedictow.
– Særskilte krav til sekundærboligkjøp i Oslo demper boligprisveksten og hjelper førstegangskjøperne, sier han.
Samme oppfatning har sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.
– Å redusere egenkapitalkravet fra 40 til 15 prosent for sekundærbolig i Oslo vil trolig bidra til at boligprisene stiger mer i Oslo enn ellers i landet, sier hun.
Macic påpeker samtidig at Finanstilsynets forslag vil kunne stimulere nyboligsalget og føre til at boligbyggingen i Oslo blir noe høyere enn uten endringen.
Ikke sjans
Torkil Høeg har hatt fast jobb som energimontør siden han gikk ut fra videregående for fire år siden. 22-åringen sier han hadde trodd han ville hatt sjans til å kunne kjøpe sin egen bolig nå.
– Jeg har en godt betalt jobb, men likevel har jeg ikke sjans til å kjøpe noe i Oslo. Og med dette forslaget her frykter jeg at man bare vil tilrettelegge ytterligere for investorer i det som allerede er et overbelastet boligmarked.
Høeg sier han har vært på visninger, men i møte med bankens boliglånskalkulator har drømmene raskt blitt knust.
– Du er jo fremdeles ung da.
– Jo da, men jeg vil ikke si at fremtiden ser så lys ut heller. Det vil kreve mange år med sparing før jeg har sjans til å kjøpe noe i nærheten av byen.
Vil bli lettere for investorer
Nikolaos Farmakis er én av hovedstadens mange boligutviklere. Etter en årrekke i større eiendomsfirmaer har 46-åringen nå startet for seg selv.
Farmakis er enig i at Finanstilsynets forslag vil gjøre det lettere for hovedstadens boliginvestorer.
En eventuell nedjustering av egenkapitalkravet for sekundærboliger vil imidlertid ikke ha all verdens å si for ham selv, fordi han nå har bygget seg opp en pengebeholdning som gjør at dagens krav ikke er det mest utfordrende, forklarer Farmakis.
– Kravet om 40 prosent egenkapital treffer nok først og fremst førstegangsreisende som er på jakt etter sin første sekundærbolig.
– Hva tenker du om at Finanstilsynets forslag kan gjøre det vanskeligere for førstegangskjøpere?
– Det synes jeg alltid er synd. For det første fordi det er økonomisk ugunstig for den som med andre regler kunne fått boliglån, for det andre fordi det resulterer i at denne personen tar en utleiebolig som en med dårligere økonomi kunne tatt.
Ville sett an smittesituasjonen
I rapporten «Førstegangskjøpere og sekundærboliger», som Samfunnsøkonomisk Analyse lager for Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita, kartlegges de ulike trendene jevnlig.
Sammenligner vi utviklingen i førstegangskjøp hittil i år med tilsvarende periode de to foregående årene, ser vi at det var en klar negativ corona-effekt i Oslo i april, men at andelen førstegangskjøperne var tilbake på normale nivåer allerede i mai, forteller sjeføkonom Andreas Benedictow.
– Så var det høyere enn normalt i juni, riktignok uten å ta igjen det «tapte» fra april, sier han.
Nå har covid-19-smitten blomstret opp igjen, spesielt i Oslo og Bergen, og med det øker usikkerheten.
– Det er antagelig ikke siste gang det skjer, og vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Samtidig fjernes corona-unntaket i boliglånsforskriften ved at fleksibilitetskvoten strammes inn igjen fra 20 til 10 prosent, og 8 prosent i Oslo.
– Jeg ville heller sett an effekten av dette og beholdt særskilte krav til investorer i Oslo, fremfor å stramme inn på lånekrav til vanlige boligkjøpere nå. Lånegrensen på 5 ganger inntekt er allerede en bindende restriksjon for mange i hovedstaden, sier Benedictow.
Foto: Darya Tryfanava