R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

Kulturelle arrangementer kan ha flere typer av ringvirkninger lokalt. De økonomiske ringvirkningene er de som er lettest målbare, men de er ikke nødvendigvis de viktigste. Arrangementene kan også gi positive effekter knyttet til humane, sosiale og kulturelle verdier, de kan ha både positive og negative miljømessige effekter og ha betydning for attraktivitet og byutvikling. For storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har vi undersøkt ringvirkningene fra i alt 10 ulike arrangementer, og basert på dette utformet et verktøy som både byene og arrangører kan bruke for å vurdere hvilke ringvirkninger et arrangement enten har hatt eller kan forventes å få.

Vi har hatt en bred inngang til hva som er et kulturelt arrangement, og inkluderer bl.a. idrettsevenement og ulike typer av kongresser/messer. De ti casene, to i hver by, er: Tons of Rock (musikkfestival, Oslo). Verdens verste menneske (film, Oslo), Palmesus (musikkfestival, Kristiansand), SørCup (fotballcup, Kristiansand), Stavanger kammermusikkfestival (musikkfestival, Stavanger), Norsk oljemuseum (museum, Stavanger), Vill Vill Vest (bransje- og musikkfestival, Bergen), Fjordsteam (folkefest og kulturarvsfestival, Bergen), Trondheim Calling (bransje- og musikkfestival, Trondheim) og Nor-Fishing (messe, Trondheim). Ringvirkningene som vi har kartlagt er kategorisert i syv ulike verdier: økonomiske, humane, sosiale, kulturelle, natur og miljø, fysiske/infrastruktur og politisk.

Ringvirkningene henger til dels sammen med arrangementets formål og hvor kommersiell virksomheten er. Helt kommersielle arrangementer, som for eksempel en messe, kan ha store økonomiske ringvirkninger, men liten betydning for øvrige verdier. Mens ideelle arrangementer kan ha små økonomiske ringvirkninger, men bety mye for eksempel de sosiale og kulturelle verdiene.

De økonomiske ringvirkningene fra arrangørens verdiskaping (lønn og overskudd) og kjøp av varer og tjenester lokalt er nok så like mellom de forskjellige arrangementene og ligger i størrelsesorden 15–25 prosent av omsetningen. Økonomiske ringvirkninger fra tilreisende publikum og/eller deltakere varierer derimot stort, hvor de arrangementer som klarer å tiltrekke seg publikum fra andre steder har de største ringvirkningene. Samtidig er de sosiale, humane og kulturelle verdiene i større grad knyttet til lokalbefolkningens deltakelse i arrangementene. I noen tilfeller kan det dermed være en avveining mellom økonomiske ringvirkninger og øvrige verdier, men det trenger ikke å være slik.

Gjennom prosjektet er det utviklet et verktøy som kan benyttes for å gjøre en vurdering av disse ringvirkningene, og brukes som et hjelpemiddel ved en vurdering av om kommunen skal støtte et arrangement eller ikke.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

SØA har på oppdrag for Ullensaker kommune analysert hvordan videre befolkningsvekst i og rundt Jessheim by kan påvirke næringsutviklingen i Jessheim og kommunen for øvrig. Ved inngangen til 2022 var rundt 40 000 personer bosatt Ullensaker kommune. Fram mot 2040 tilsier kommunens framskrivinger at antall innbyggere øker til rundt 65 000 personer, de fleste vil bosette seg i og rundt Jessheim sentrum.

Basert på økonomisk teori og analyser av sammenhengen mellom antall innbyggere og antall sysselsatte med arbeidssted i alle norske kommuner. Vi har identifisert dagligvarehandel, butikkhandel i spesialforretninger (faghandel), servering og kultur- og fritidstilbud som lokale næringer der sysselsettingen følger antall bosatte i kommunen. Vi har brukt disse analysene for å beregne hvordan den forventede befolkningsveksten kan påvirke det lokale næringslivet framover. I beregningene kontrollerer vi også for historiske utviklingstrekk i sysselsettingen og produktivitetsutviklingen for hver næringsgruppe.

I beregningene finner vi en effektivitetsgevinst på kundesiden i dagligvarehandelen, der sysselsettingen øker mindre enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det henger også sammen med den generelle produktivitetsutviklingen i dagligvarehandelen, med innføring av effektiviserende teknologi de siste årene. I faghandelen observerer vi en agglomerasjonseffekt, der større kundegrunnlag er attraktivt for virksomhetene og mer mangfoldig tilbud er attraktivt for kunder fra et større omland. I beregningene øker derfor sysselsettingen mer enn befolkningsveksten isolert skulle tilsi. Den samme agglomerasjonseffekten spiller inn i servering og kultur- og fritidstilbud, som også påvirkes av at en økende andel av husholdningenes konsum går til tjenester og opplevelser.

I tillegg til de lokale næringene kan befolkningsveksten bidra til at det blir mer attraktivt å etablere andre typer næringsvirksomhet i og rundt Jessheim, for eksempel kunnskapsbaserte tjenestevirksomheter. Det avhenger imidlertid av kjennetegn ved den kompetansen de som bosetter seg i området besitter, og av konkurransen om denne arbeidskraften med andre deler av Romerike og hovedstadsregionen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

R3-2023 Fylkeskommunens utfordringer og muligheter i å utvikle et kompetansetilbud for voksne

Prosjektet omhandler hvilke faktorer som hemmer og fremmer fylkenes muligheter for å utvikle et utdannings- og kompetansetilbud for voksne. Parallelt med et økende behov for kompetanseutvikling i samfunnet, har det det siste tiåret vært gjennomført flere store reformer og endringer som påvirker utdannings- og kompetansepolitikken, og fylkeskommunens rolle i dette. Som del av leveransen har også vi utarbeidet en oversikt over omfanget av virkemidler i kompetansepolitikken. Rapporten er basert på dokumentstudier og kvalitative intervjuer.

Et hovedresultat er at fylkeskommunen muligheter for å utvikle et utdannings- og kompetansetilbud for voksne, avhenger av utdanningsnivå.

Når det gjelder videregående opplæring er fylkeskommunen også tilbyder av utdanning. En hovedutfordring i dagens videregående opplæring for voksne er at systemet i for liten grad er tilpasset den enkeltes behov, og det er krevende å kombinere opplæring med andre forpliktelser. Fullføringsreformen og modulstrukturert opplæring virker å være gode grep for å imøtekomme noen av utfordringene i dagens system, men det er fortsatt spørsmål knyttet til hvordan dette skal finansieres og organiseres praktisk.  Gode systemer for realkompetansevurdering står sentralt for at intensjonene med modulstrukturert opplæring skal innfris.

Når det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning er en hovedutfordring at finansieringssystemet er sammensatt av mange tilskuddsordninger, med ulike formål. Fylkeskommunen har ansvar for driftstilskudd, mens Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter flere varianter av utviklingstilskudd. Det er uklart hvordan et tilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning skal finansieres etter en utviklingsperiode, ikke minst fordi midler til drift er begrenset, og fylkeskommunen har ansvar både for å sikre nasjonale tilbud, så vel som regionale.

Innen høyere utdanning har fylkeskommunen begrensede muligheter for å påvirke. Sektoren har en lovfestet rett til faglig frihet og ansvar for å innrette og utforme sine aktiviteter for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. De fleste fylkeskommuner har imidlertid etablert såkalte regionale kompetanseforum, som er en dialogarena mellom sentrale kompetansepolitiske aktører i regionen. Kompetanseforaene er fortsatt i en utviklingsprosess, men kan etter vår oppfatning være viktige verktøy å bygge videre på for å sikre god samhandling mellom behov og etterspørsel etter høyere utdanning i regionen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2023 Fylkeskommunens utfordringer og muligheter i å utvikle et kompetansetilbud for voksne

R2-2023 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2021

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) utviklet Boligvennlighetskåringen. Boligvennlighetskåringen rangerer norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging, og inkluderer 119 kommuner - alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt enkelte mindre kommuner hvor boligbyggelag opererer.

Sandefjord er den mest boligvennlige kommunen i 2021 i storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, foran henholdsvis Bergen og Kristiansand. Når vi ser på temakåringene, er Sandefjord også årets tilrettelegger mens Kristiansand er årets boligbygger. Ålesund er årets klatrer blant storkommunene, med en forbedring på hele 7 plasser på hovedindeksen fra 2020 til 2021.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Levanger på førsteplass, etterfulgt av Verdal og Rana på henholdsvis andre og tredjeplass. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Bamble er årets boligbygger. Halden er årets klatrer i Norges-kåringen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2023 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2021

R1-2023 Konsekvensene av økte renter for husholdninger med Startlån

SØA har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2023 Konsekvensene av økte renter for husholdninger med Startlån

---

2022

---

R35-2022 Barometer for grønn maritim forskning

Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking har utarbeidet et barometer for Forskningsrådets grønne maritime forskning. Barometeret omfatter data på kvalitative og kvantitative indikatorer med utgangspunkt i prosjekter som har vært aktive i perioden 2018-2022.

Forskningsrådet har bevilget 1 mrd. 2021-kroner til 117 grønne maritime prosjekter i perioden 2018-2022. Det har vært en vekst i Forskningsrådets satsing på grønn maritim forskning i perioden, indikert ved antall pågående prosjekter og utbetalte bevilgninger per år. Utbetalte bevilgninger som andel av Forskningsrådets samlede utbetalinger har også økt i perioden.

Forskningsrådet understøtter grønne maritime prosjekter i ulike faser av et utviklings- og kommersialiseringsforløp og blant ulike aktører i forsknings- og innovasjonssystemet. Barometeret omfatter forskerdrevne prosjekter, innovasjonsprosjekter, doktorgradsprosjekter, forskningssentre og FoU-infrastrukturprosjekter.

Mange av prosjektene er fremdeles pågående, men data for prosjekter som er avsluttet indikerer at forskningsprosjektene styrker grønn omstilling i skipsfarten og i norske maritime næringer. De ulike forskningsprosjektene vil hver for seg og samlet representere kunnskapsmessige byggeklosser i arbeidet med å gjøre skipsfarten mer bærekraftig. Men det er krevende å tallfeste utslippsreduksjoner fra de enkelte prosjekter og mye gjenstår. Det å nå de ambisiøse utslippsmålene i sektoren vil betinge at ulike teknologier og løsninger tas i bruk samtidig.

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2022 Barometer for grønn maritime forskning

R34-2022 Utredning om tomteprisfastsettelse og sammenhenger mellom priser og kostnader i boligbygging

KDD har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og BN Bank for å analysere prisdannelsen for boligtomter ved hjelp av ulike datakilder og intervjuer med en rekke kommersielle aktører innenfor investering, utvikling og bygging av bolig, fra råtomt til ferdig bygg.

Det er lite offentlig tilgjengelige data om tomteoverdragelser og -priser. Vi har derfor benyttet ulike metodiske tilnærminger for å belyse prosjektets problemstillinger. I dette prosjektet har vi fått tilgang til to unike datakilder, én fra BN Bank som har unike data om tomtetransaksjoner, og én som SSB har beregnet for oss på forespørsel. Vi har i tillegg gjennomført intervjuer med en rekke store aktører for å kartlegge ulike prosesser i forbindelse med salg og utvikling av tomter. I intervjuene blir den såkalte residualmetoden fremholdt av mange som et underliggende konsept for beregning av tomtepriser. Med utgangspunkt i residualmodellen har vi laget eksempelberegninger av tomtepriser.

Funnene fra analysen av BN banks data, er blant annet hvordan reguleringsrisiko er sentralt i tomteprisfastsettelse og at dette i stor utstrekning er en risiko som deles mellom selger og kjøper av en tomt. Andre sentrale funn er at 1) spennet i tomteverdier er større og det er høyere prisøkning fra planleggingsfasen og gjennom begynnelsen av reguleringsfasen, i de mest sentrale kommunene, 2) reguleringsfase og bebyggelsestype er viktigere enn tomtestørrelse innenfor en sentralitetsgruppe, 3) tomtepris øker betydelig når tomt er større enn 4-5000 kvadratmeter, som sammenfaller med at bebyggelsestype da ofte skifter fra enebolig til blokk/rekkehus, 4) det er betydelig større variasjon i tomteverdi for eneboligbebyggelse enn for blokk/rekkehus innenfor samme sentralitetsgruppe, 5) det er trinnvise økninger i verdsettelse etter hvert som usikkerhet om potensial/gjennomføring reduseres og 6) resultater fra residualmodellen sammenfaller i stor grad med transaksjoner når vi sammenligner med omsetninger/verdsettelse av ferdigregulerte prosjekter.

I intervjuene finner vi blant annet at markedet har tilpasset seg økt reguleringsrisiko i byene og bynære strøk med utstrakt bruk av «earn- out»-modeller med to- til tredelte oppgjørsstrukturer. Her betaler tomtekjøper gjerne et beløp med en gang, mens resterende del av salgssummen avhenger av fremtidig utnyttelse og kostnader, og betales for eksempel ved detaljregulering. Høyere konkurranse medfører gjerne at kjøperne blir villige til å betale mer med en gang, noe som også gir en større risiko for at man betaler for mye for tomten. Dette er konsistent med funnene i litteraturen rundt The Winner’s Curse.

Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2022 Utredning om tomteprisfastsettelse og sammenhenger mellom priser og kostnader i boligbygging

R33-2022 Evaluering av campusutviklingsplaner

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) evaluert praksisen med campusutviklingsplaner ved de statlige universitetene og høyskolene. Campusutviklingsplaner er overordnede planer for utviklingen av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser. Gjennom campusutviklingsplaner skal institusjonene identifisere hvilke endringer og investeringer som er nødvendig for å tilpasse campus som et godt verktøy for forsking, utdanning og formidling. Alle statlige universiteter og høyskoler skal utarbeide campusutviklingsplaner.

Hovedkonklusjonen vår er at dersom departementet først og fremst er opptatt av campusutviklingsplaner skal være til nytte for den enkelte institusjon, mener vi at departementet ikke bør ha det som en overordnet føring at alle institusjoner skal utarbeide campusutviklingsplaner. De bør snarere og i enda større grad tilpasses den enkelte institusjons behov. Dersom det viser seg at institusjonene i for liten grad opprettholder bevisstheten knyttet til egen bygningsmasse og arealutvikling, når en slik føring fjernes, kan dette tas opp med den det gjelder, ved å bruke etablerte styringskanaler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R33-2022 Evaluering av campusutviklingsplaner

R32-2022 Fagarbeidere i jernbanesektoren

På oppdrag for Jernbanedirektoratet, Konnekt, Spekter og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg har SØA kartlagt tilførsel av fagarbeidere fra utdanningssystemet til og kjennetegn ved sysselsatte med utdanning som banemontør, signalmontør og energimontør i jernbanesektoren.

I analysen finner vi at i underkant av 100 personer årlig har oppnådd fagbrev som bane-, signal- eller energimontør etter læretid i jernbanesektoren de siste ti årene. Antall søkere med banefagene som førsteønske har vært relativt stabilt gjennom hele denne perioden. Inntaket av lærlinger kan på sin side variere betydelig fra år til år, avhengig av virksomhetenes prosjektinngang og opplæringskapasitet. I SSBs arbeidsmarkedsstatistikk er rundt 4 000 personer registrert med de tre fagbrevene som høyeste fullførte utdanning, om lag 1 000 av de jobber i jernbanesektoren. De øvrige er hovedsakelig energimontører som jobber i kraftnæringene.

Gjennomsnittsalderen for de med bane-, signal- og energimontør som høyeste fullførte utdanning i jernbanesektoren er relativt lav, og de fleste er i 30- og 40-årene. Når vi inkluderer alle sysselsatte i sektoren med grunnskole, videregående opplæring og fagskole som høyeste fullførte utdanningsnivå øker andelen av arbeidstakerne i 50- og 60-årene betydelig. Det bidrar til å øke den forventede avgangen til alderspensjon i sektoren, som kan øke behovet for inntak av lærlinger for å opprettholde produksjonskapasiteten i sektoren.

Representanter for virksomhetene i sektoren har blant annet pekt på tre mulige løsninger som kan bidra til å dekke behovet for fagarbeidere i dag og framover:

• Bedre forutsigbarhet i prosjekttilfang og mer fleksible kontrakter

• Økt kapasitet og fleksibilitet på Norsk jernbaneskole

• Utvikle overbygninger for å raskere kvalifisere utenlandske arbeidstakere

Hele rapporten kan lastes ned her: R32-2022 Fagarbeidere i jernbanesektoren

R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Verkstad for regional utvikling, som ble avholdt 9.-10. november 2022, hadde som tema grønn næringsutvikling/smart spesialisering i lys av fylkeskommunene som samfunnsutvikler, og kvalifisering og mobilisering av arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked.

I forbindelse med verkstedet har SØA utarbeidet et refleksjonsnotat som gjennomgår det kompetansepolitiske virkemiddelapparatet, og utfordringer som følger av kompleksiteten i dette.

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Klikk her for å lese mer om verkstedet på Kommunal- og distriktsdepartementets hjemmesider.

R28-2022 Norsk økonomi – boligmarkedet nr. 2, 2022

Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt. Norsk- og internasjonal økonomi legger viktige premisser for utviklingen i det norske boligmarkedet. Derfor inneholder rapporten også en konjunkturanalyse og prognoser for norsk økonomi.

Etter en periode med høy vekst og lav ledighet er norsk økonomi på vei mot en klar konjunkturnedgang. Høye priser og økte renter trekker inn kjøpekraft og bidrar til å senke husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Dette vil sammen med høye strømpriser dempe aktiviteten og investeringene i næringslivet. Det norske boligmarkedet viser også klare tegn til avmatning, og vi venter at boliginvesteringene vil falle de nærmeste årene.

Høy aktivitet og lav arbeidsledighet som følge av kraftig motkonjunkturpolitikk under pandemien har ført til svært høy inflasjon i mange land. Dette forsterkes av energikrise som følge av krigen i Ukraina og høye matvarepriser som følge av både krigen og tørke. Sentralbankene har svart med kraftige renteøkninger for å temme inflasjonen. Dette demper også internasjonal etterspørsel etter norske varer og tjenester. I motsatt retning trekker imidlertid oljeinvesteringene, som ventes å øke klart de nærmeste årene som respons på høye olje- og gasspriser og gunstige skatteendringer for oljebransjen. Samlet sett ventes like fullt en klar avmatning i norsk økonomi framover. Neste år venter vi at veksten i norsk økonomi blir nær null, før den tar seg noe opp i 2024 og 2025.

Renteoppgangen bidrar til å sende boligprisene nedover en periode framover. I høst venter vi at boligprisene vil falle mer enn normal sesongvariasjon tilsier, og at fallet fortsetter neste år. For landet samlet venter vi at boligprisene vil falle med 3,5 prosent i 2023, før de flater ut i 2024 og øker noe igjen i 2025, når inflasjonen ventelig er kommet klart ned og rentene har falt noe.

Hele rapporten kan lastes ned her: R28-2022 Norsk økonomi – boligmarkedet nr. 2, 2022

R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har fått i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å følgeevaluere Kompetansepiloter. Kompetansepiloter er en treårig tilskuddsordning som har som mål å identifisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge.

Denne rapporten er den andre av totalt tre rapporter som utarbeides i forbindelse med følgeevalueringen. Den første rapporten ga en inngående beskrivelse av formålet med tilskuddsordningen og det innledende arbeidet med Kompetansepilotene. Denne andre rapporten er en midtveisrapport. Den er relativt kort, og gir en beskrivelse av kompetansepilotenes utvikling og status våren 2022 og hva vi mener er sentralt å forfølge i sluttfasen av evalueringen. Sluttrapporten skal avleveres vinteren 2024.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

R23-2022 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

Bokostnadsindeksen beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen med tall for 2021, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2022-2025.

Fra 2020 til 2021 økte bokostnadene med 12 prosent. Det har vært en økning i fem av kostnadselementene. Størst har økningen vært i energikostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 89 prosent og 12 676 kroner. Hovedforklaringen på dette er svært høye kraftpriser i 2021, mens kraftprisene var svært lave i 2020. Det har også vært en økning i utgifter til vedlikehold (med 13 prosent), eiendomsskatt (6 prosent), forsikring (4 prosent) og kommunale avgifter (3 prosent). Rentekostnadene trakk i motsatt retning, med en nedgang på 10 prosent.

Det er store regionale forskjeller. I 2021 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 174 000 kroner. Det er særlig rentekostnader og energikostnader som trekker opp i Oslo. De laveste bokostnadene finner vi i kommuner i Finnmark, der Hasvik, Nesseby og Bardu skiller seg ut med de laveste bokostnadene, i overkant av 90 000 kroner.

Vi venter en tydelig økning i bokostnadene i 2022, på 18 prosent samlet og med oppgang i alle kostnadselementene. Økte rentekostnader bidrar klart mest. Det skyldes en klar økning i rentenivået, mens gjelden ventes å endres relativt lite. Energikostnadene trekker også opp, med en økning på 11 prosent sammenlignet med det allerede høye prisnivået i 2021. Videre venter vi en økning i utgifter til vedlikehold (6 prosent), kommunale avgifter (6 prosent), forsikring (4 prosent) og eiendomsskatt (2 prosent).

Også i 2023 venter vi en klar økning i bokostnadene drevet av økte rentekostnader. Neste år er rentekostnadene ventet å øke med hele 46 prosent. Høyere kommunale avgifter (5 prosent) og forsikring (4 prosent) bidrar også til økning i bokostnadene neste år, mens vi venter at utgiftene til vedlikehold (ned 3 prosent), energikostnader (ned 2 prosent) og eiendomsskatt vil falle noe (ned 3 prosent).

Videre utover prognoseperioden venter vi at noe lavere rente og en moderat nedgang i kraftprisene (men fortsatt høyt prisnivå historisk) vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose er en nedgang på 4 prosent i 2024 og 2 prosent i 2025.

Hele rapporten kan lastes ned her: R23-2022 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

R27-2022 Overskudd av klær fra klesbransjen i Norge

På oppdrag fra Framtiden i våre hender (FIVH) og Forbrukerrådet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) forsøkt å kartlegge omfanget av usolgte klær fra klesbransjen i Norge, og hva som skjer med disse. Med henvisning til miljøinformasjonsloven henvendte vi oss til de 40 største aktørene klesbransjen i Norge, målt i omsetning. Med utgangspunkt i svarene vi mottok har vi anslått det totale omfanget av overskuddsklær som virksomhetene sitter igjen med årlig. Våre anslag tilsier at klesbransjen kvittet seg med minst 825 tonn utsolgte klær i 2021.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2022 Overskudd av klær fra klesbransjen i Norge

R22-2022 Resultatanalyse 2022

Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Møreforsking for å analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet.

Denne resultatanalysen dekker prosjekter som ble avsluttet i 2017 og 2021 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2022 Resultatanalyse 2022.

Klikk her for å komme til nettløsning med data fra undersøkelsen.

R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

Samfunnsøkonomisk analyse og Thema Consulting Group har analysert hvilke ringvirkninger tre konkrete industrietableringer vil ha for Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune ved Mosjøen og omegn næringsselskap (MON).

De tre industrietableringene vi analyserer ringvirkningene av er i regi av Bergen Carbon Solutions, Gen2 Energy og Norsk e-Fuel. Industriprosjektene vil for kommunen representere tilfang av både nye inntekter, nye arbeidsmuligheter og et mer mangfoldig lokalt næringsliv. 

Hovedvekten av analysen legges på virkninger for sysselsetting, bosetting og kompetansebehov i Vefsn. Videre drøfter vi om om tilgang på kraft, transportmuligheter eller bolig vil være en flaskehals for å realisere investeringene. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen av investerings- og driftsfasen er:

• I investeringsfasen vil de nye investeringene medføre en økning i sysselsetting i Vefsn på om lag 150 årsverk per år, hvorav de fleste i bygg- og anlegg.

• Når de nye industrietableringene kommer i drift vil sysselsettingen i Vefsn øke med om lag 300 årsverk, hvorav halvparten i industrien og resten innen privat og offentlig tjenesteyting.

• Ringvirkningene fra driften av de nye industrivirksomhetene vil øke sysselsettingen i Nordland utenom Vefsn med om lag 50 årsverk.

Våre beregninger tilsier økt netto tilflytting til Vefsn, anslagsvis med 450 personer som følge av investeringene. Det vil være spesielt behov for fagarbeidere, i tillegg til personer med høgskole- og universitetsutdanning i de nye virksomhetene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

R19-2022 Boligskatt på bredt grunnlag

Skattlegging av bolig opptar de fleste. En av årsakene til dette er at de fleste i Norge, på et eller annet tidspunkt, vil bo i en bolig de selv eier. Bolig er samtidig mer enn en investering, og oppleves av de fleste som et grunnleggende gode som betyr mye for husholdningens opplevde velferd. Hensikten med denne rapporten er å gi leser en bedre forståelse av hvordan ulike land beskatter bolig. Et hovedresultat fra analysen er at de fleste land har lavere skatt på primærboliger enn på andre investeringer.

For å få en god sammenligning, ser vi på hvordan boligskatter virker forskjellig avhengig av om husholdningen tjener lite eller mye, har en rimelig eller dyr bolig, og om de har et stort eller lite lån. Vi sammenligner spesifikt hvordan ulike boligskatter påvirker samlet boligskatt som andel av inntekt for tre husholdningstyper. Videre ser vi på hva som skjer med beskatningen dersom vi endrer forutsetningene rundt boligprisvekst, inflasjon, gjeldsrentefradrag, formueskatt, og kjøp og salg i løpet av eierperioden.

Vi sammenligner boligskatter detaljert i syv utvalgte land, som alle har en relativt stor skattefinansiert offentlig sektor; Norge, Sverige Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania. Boligskattene er mange og omfatter både inntektsskatt, skatt på gevinster ved slag, dokumentavgifter, formuesskatt og eiendomsskatt. Det å sammenligne boligskatter mellom land er derfor ikke trivielt. Hvilken skattearter som er gunstige eller høye varierer mellom land.

Rapporten er utarbeidet for Huseierne og i samarbeid med EY Norge.

Hele rapporten kan lastes ned her: R19-2022 Boligskatt på bredt grunnlag

R17-2022 Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864

Ekspertutvalget for håndtering av ubåtvrakte U-864 utenfor Fedje i Vestland fylke har gitt Nærings- og fiskeridepartementet en tilrådning om tiltak for håndtering av vraket av U-864, kvikksølvlasten og kvikksølvforurenset havbunn rundt vraket. Samfunnsøkonomisk analyse AS har bistått utvalget med beskrivelsen av virkninger og en vurdering av deres samfunnsøkonomiske betydning.

I tråd med ekspertutvalgets mandat, har vi vurdert de samfunnsøkonomiske virkningene ved følgende tre alternativer:

• Alternativ 1: Tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

• Alternativ 2: Heving av last med etterfølgende tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

• Alternativ 3: Heving av vrak og last med etterfølgende tildekking av forurenset sjøbunn

En optimal gjennomføring av alternativ 2 eller 3, det vil si hvor det ikke skjer noen uønskede hendelser som resulterer i utslipp av kvikksølv, gir mindre kvikksølv på bunn og er bedre for (lokal)befolkningen enn alternativ 1. Men risikoen for at noe skal gå galt i gjennomføringen av disse alternativene, og da spesielt alternativ 3, er såpass høy at alternativ 1 likevel fremstår som det samfunnsøkonomisk beste alternativet.

Det er imidlertid mulig at en trinnvis tilnærming til alternativ 2 eller 3 kan øke sannsynligheten for at operasjonene kan gjøres med en lavere risiko for uønskede hendelser, og ikke minst med en mulighet for å avbryte operasjonen hvis det viser seg at risikoen er for høy, at det kun er mulig å få opp en mindre andel av kvikksølvet eller at kostnadene for operasjonen vil bli vesentlig høyere enn forventet.

Utvalget anbefaler en trinnvis prosess for håndtering av U-864, der mest mulig av lasten (kvikksølv) blir forsøkt fjernet fra vrakdelene og nærliggende sedimenter, før vraket og det mest forurensede området av sjøbunnen dekkes til.

Vår rapport kan lastes ned her: R17-2022 Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864.

Utvalgets rapport kan lastes ned her: Løsninger for U-864

R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan virksomheter driver med kompetanseutvikling i praksis, og hvorvidt det er behov for mer kompetanseutvikling i utvalgte deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidsmarkedet blir mer og mer kunnskapsintensivt, at det stilles høyere krav til formell utdanning i flere yrker og at den teknologiske utviklingen bidrar til en endring i oppgaver for arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere framover.

I lys av at det både finnes faktorer som hemmer og fremmer kompetanseutvikling, drøfter vi i denne rapporten følgende spørsmål:

1. I hvilken grad er kompetanseutviklingen som foregår i arbeidslivet samfunnsøkonomisk optimal?

2. I hvilken grad og på hvilken måte foregår kompetanseutvikling i arbeidslivet i dag, særlig i næringer med lav formell utdannelse?

3. I hvilken grad oppstår det barrierer som forhindrer kompetanseutvikling?

Rapporten er basert på kvalitativ metode, med dokumentstudier og intervjuer med aktører i privat og offentlig sektor.

Hovedfunnet fra rapporten er at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av kompetanseutvikling, men det finnes fortsatt en rekke barrierer som trolig hindrer optimale investeringer i kompetanse.  Vi anser det derfor som svært viktig at kompetanseutvikling fortsetter å være et sentralt punkt i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass.

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?