R8-2020 Ringvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

På oppdrag fra Greater Stavanger har SØA analysert økonomiske ringvirkninger av å etablere en selvstendig medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Analysen anslår at de samlede økonomiske ringvirkningene vil kunne skape 300 nye arbeidsplasser i regionen. I tillegg er det allerede etablert en rekke ulike initiativer, programmer og private virksomheter som tilbyr helse- og omsorgsrelaterte varer og tjenester i Stavangerregionen. Disse aktørene og andre faktorer i regionen kan potensielt fungere som katalysatorer for ytterligere ringvirkninger av å etablere medisinutdanningen i Stavanger. Disse virkningene er imidlertid usikre, og ikke tallfestet i analysen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2020 Ringsvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

Byggenæringen er den næring som genererer mest avfall, og hvor store deler av avfallet deponeres. For å nå nasjonale mål om avfallshåndtering er det behov for å iverksette tiltak som kan reduserer mengden avfall som genereres og påvirke hvordan avfallet behandles. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har derfor gitt SØA, i samarbeid med NIBIO, i oppdrag å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytten av tiltak som bidrar til reduserte avfallsmengder fra nybygg, og økt materialgjenvinning eller ombruk ved renovering og riving. Hensikten med oppdraget har vært å finne hvor den samfunnsøkonomiske gevinsten er størst, og følgelig hvor det kan være mest å hente på å iverksette tiltak. Vi har gjort en forenklet analyse som viser at det er samfunnsøkonomisk mest gunstig å rette tiltak mot reduserte avfallsmengder ved nybygg. Tiltak for avfallsminimering er både bedriftsøkonomisk lønnsomt for utbyggere og samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvilket bl.a. er knyttet til reduserte utslipp av klimagasser. For å øke materialgjenvinningen må det etableres virksomheter som benytter gjenvunnet materiale på en lønnsom måte, noe som kan bli mer attraktivt på sikt. Tiltak for økt ombruk gir isolert sett en samfunnsøkonomisk gevinst i form av reduserte utslipp av klimagasser, men siden ombruk er svært kostbart er det usikker om disse gevinstene oppveier de økte kostnadene for utbygger. Det vil kreves mye utviklings- og innovasjonsarbeid, og regelverksendringer for å gjøre ombruk billigere og mer attraktivt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

R6-2020 Evaluation of Norway’s participation in the EU framework programmes for research and innovation

SØA har i samarbeid med Technopolis Group evaluert den norske deltagelsen i det europeiske rammeprogrammet for forskning. Rapporten oppsummerer vår vurdering av om den norske deltakelsen i EUs sjuende rammeprogram (FP7) og EU’s åttende rammeprogrammet (Horisont 2020) bidrar til å nå målene i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Rapporten inkluderer også en nytte-kostnadsanalyse av den norske deltakelsen i FP7 og H2020. Nytte og kostnader sammenlignes med referansebanen der de direkte kostnadene knyttet til deltagelse heller kanaliseres til Forskningsrådet.

Deltakelsen har bidratt positivt til de fire sentrale målsetningene i regjeringens strategi. Deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor. Gjennom deltagelsen får norske aktører tilgang på betydelig kunnskap, internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder, og etter vår vurdering er lærings- og nettverkseffektene større enn om deltageravgiften i stedet hadde blitt kanalisert til Forskningsrådet. Vi forventer at lærings- og nettverkseffektene vil være betydelige også i det kommende rammeprogrammet og vi anbefaler derfor at Norge deltar i Horisont Europa. Dette betyr ikke at vi mener at Norge er tjent med å kanalisere alle nasjonale FoU-midler til EUs rammeprogram, men at deltagelsen er en rasjonell diversifisering i porteføljen av norske forsknings- og innovasjonsvirkemidler.

Rapporten kan lastes ned her: R6-2020 Evaluation of Norway’s participation in the EU framework programmes for research and innovation

R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

Rapporten dokumenterer en utvidelse av en simuleringsmodell som kan benyttes til å illustrere hvilken betydning forskjellige former for lønnsdannelse har for makroøkonomisk dynamikk og stabilitet i en liten åpen økonomi. Formålet med utvidelsen er å gi en mer fullstendig representasjon av den norske modellen for lønnsdannelse, ved å inkludere en dynamikk mellom lønnsdannelsen og produktivitet. Den utvidede modellen viser effekter av sammenpresset lønnsstruktur på økonomien og hvordan en annen modell for lønnsdannelse vil påvirke og endre på sammenhengene.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

R3-2020 Økonomiske ringvirkninger av festivaler i Gjøvik kommune

På oppdrag for Byen vår Gjøvik har SØA gjennomført ringvirkningsanalyser av utvalgte arrangementer i Gjøvik kommune, herunder Akevittfestivalen (inklusive Mætt ta mat), Gjøvik Byfest, Sommerslagere og Fredvikafestivalen. Vi har beregnet den direkte verdiskapingen fra de fire festivalene til snaut 3 millioner kroner. De indirekte virkningene fra underleverandører har vi beregnet til drøyt 2 millioner kroner. Alle virksomhetene vi har analysert er publikumsrettet, og i den grad de evner å tiltrekke seg publikum fra andre steder enn lokalsamfunnet vil også dette bidra til verdiskaping lokalt. Dette skjer gjennom at tilreisende publikum bruker penger på overnatting, mat og andre innkjøp. Denne type ringvirkninger kalles gjerne overrislingseffekter. For de fire festivalene har vi beregnet overrislingsvirkningene til mellom 12 – 15 millioner kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R3-2020 Økonomiske ringvirkninger av festivaler i Gjøvik kommune

R2-2020 Omfang av og tiltak mot konkurskriminalitet

På oppdrag for LO har SØA kartlagt omfanget av og tiltak mot konkurskriminalitet. Gjennom identifisering av virksomheter som har gått konkurs i SØAs regnskapsdatabase SAFE og tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har vi kartlagt kjennetegn ved virksomheter som har åpnet konkurs. Statistikk om personer som er ilagt konkurskarantene kombinert med generell konkursstatistikk bidrar blant annet til å identifisere kjennetegn på virksomheter som er ilagt konkurskarantene og indikasjon på omfanget av konkurskriminalitet. Rapporten er i stor grad basert på erfaringer fra aktører som arbeider med konkurskriminalitet, tidligere undersøkelser og eksisterende litteratur på feltet. Vi finner at blant virksomheter som åpner konkurs er det en overrepresentasjon av virksomheter som er organisert som aksjeselskap. De er ofte små, går konkurs etter få år og de har relativt sjelden revisor. Felles for næringene som er preget av relativt mye konkurskriminalitet er at de i stor grad virker å benytte arbeidskraft med lite formell utdanning som hovedressurs. Personer knyttet til virksomheter som går konkurs ofte er dømt for andre straffbare forhold tidligere. Våre informanter erfarer at det avdekkes lovbrudd i minst 50 prosent av alle konkurser. Blant disse er det trolig en betydelig andel som skyldes formelle feil, for eksempel mangelfull regnskapsføring, snarere enn bevisst økonomisk kriminalitet. I rapporten presenteres forlag til mottiltak med særskilt søkelys på hvordan dagens lov- og regelverk kan justeres slik at systematisk bruk av at registrerte selskaper for useriøs og kriminell virksomhet kan avdekkes. Tiltakene inkluderer en forenkling av regelverk og informasjon for å unngå at de som ønsker å etterleve begår konkurskriminalitet, offentliggjøring av personer ilagt konkurskarantene, implementering av nytt straffeombud og offentlig medfinansiering av bobehandling. Tiltakene skal begrense mulighetene for systematisk bruk av at registrerte virksomheter for useriøs og kriminell virksomhet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2020 Omfang av og tiltak mot konkurskriminalitet

R1-2020 Omfang og konsekvenser av sosial dumping

SØA har på oppdrag for LO kartlagt omfanget av sosial dumping i Norge, hvilke kortsiktige konsekvenser det fører med seg og hvor mye sosial dumping koster samfunnet på lang sikt i form av tapt produktivitet. Det ikke mulig å identifisere direkte hvor mange som er omfattet av sosial dumping. Likevel vet vi at sosial dumping er utbredt i næringer hvor det stilles få krav til formell utdanning og som sysselsetter en stor andel innvandrere. Innvandrere med lav formell utdanning har høyere sannsynlighet for å befinne seg i en sårbar situasjon på arbeidsmarkedet og er dermed lettere å utnytte. For å gi et anslag på effekten av sosial dumping i de utvalgte næringene over tid, har vi undersøkt korrelasjonen mellom utviklingen i arbeidsproduktivitet og utviklingen i andelen innvandrere.  Korrelasjon gir oss et anslag for produktivitetsutviklingen per timeverk som ville vært tilfelle i fravær av EU-utvidelsen. Denne kontrafaktiske banen for produktivitet vil ta utgangspunkt i koeffisienten for korrelasjonen og den kontrafaktiske banen for andelen innvandrere i næringen som er basert på historisk utvikling. Resultatene indikerer at innvandringen har hatt en statistisk signifikant negativ effekt på produktivitetsutviklingen i spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av nærings- og nytelsesmidler, arbeidskrafttjenester, rengjøringsvirksomhet og annen personlig tjenesteyting. Det er viktig å påpeke at dette er et prosjekt av begrenset omfang og at dette innebærer at resultatene må tolkes med forsiktighet av tre årsaker. For det første er det kun blitt benyttet offentlig tilgjengelig statistikk i analysen, og dermed ikke på det ønskelige aggregeringsnivået for alle næringer. For det andre er tidsseriene korte (2001-2017), slik at vi har få observasjoner og lite informasjon å basere oss på. For det tredje har det i liten grad blitt kontrollert for internasjonale, nasjonale og næringsspesifikke faktorer som kan ha påvirket sammenhengen mellom produktivitet og innvandring.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Omfang og konsekvenser av sosial dumping

---

2019

---

R33-2019 Verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer

SØA har i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) analysert verdiskapingspotensialet i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer fra tremekanisk industri på oppdrag for Innovasjon Norge. Rapporten redegjør for verdikjeden for skog og tre, drøfter tilgjengelige ressurser, både i form av avvirkning av tømmer så vel som eksisterende sidestrømmer fra tremekanisk industri og andre ressurser som hogstavfall og vurderer potensialet for økt ressursutnyttelse. Potensialet for økt ressursutnyttelse er begrenset. Videre ser rapporten nærmere på i hvilken grad det er grunnlag for å vente økt etterspørsel etter biobaserte produkter fra massevirke, sagflis og hogstavfall (som greiner, topper) og lite anvendbare treslag.

Rapporten kan lastes ned her: R33-2019 Verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer

R32-2019 Boligmarkedets virkemåte for utsatte grupper

SØA har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet analysert boligmarkedets virkemåte, med særlig oppmerksomhet på utsatte grupper. Utredningen ser på utviklingen i både eie- og leiemarkedet i de senere år. Analysen inngår som kunnskapsgrunnlag i departementets arbeid med ny stortingsmelding om den boligsosiale politikken.

De aller fleste boliger selges eller leies ut til markedspris. Ikke alle klarer å betale for en bolig under slike vilkår, og trenger derfor hjelp til å etablere seg i boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

En utfordring som følger av høy selveierandel i Norge, er at vi i liten grad har et velfungerende marked for langsiktig leie av bolig. Det forsterker vanskene for de som ikke er i posisjon til å kjøpe egen bolig. Husholdninger som er prisgitt leiemarkedet på lang sikt, vil derfor oftere ha en utfordrende og ustabil bosituasjon. Vi viser at husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet har falt for de fleste inntektsgrupper.

Rapporten kan lastes ned her: R32-2019 Boligmarkedets virkemåte for utsatte grupper

R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra NHO framskrevet endringer i kompetansesammensetningen i norsk arbeidsliv fram mot 2040. Teknologi, markedssituasjon og befolkningens preferanser for varer og tjenester skaper gradvise endringer i kompetansebehovet. De siste årene har en økende andel av de sysselsatte fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. I 2040 anslår framskrivingene at 53 prosent av de sysselsatte har fullført høyere utdanning, mot 39 prosent i 2018. Andelen arbeidstakere med grunnskole eller allmennfaglig videregående opplæring som høyeste fullførte nivå faller i framskrivingene. Kompetansesammensetningen endres i hovedsak innad i næringer, som indikerer at endringer i den enkelte virksomhets kompetansebehov for å løse sine oppgaver er sentralt. Avslutningsvis drøfter vi hvilke konsekvenser framskrivingene har for offentlige og private investeringer i utdanning, samt hvilke utfordringer behov for en høy andel arbeidstakere med lang formell utdanning skaper for næringslivet og samfunnet.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

R29-2019 Norsk deltakelse i EU Horisont 2020s SMB-instrument

Samfunnsøkonomisk analyse og Technopolis har på oppdrag fra Innovasjon Norge kartlagt norske bedrifter som deltar i EUs instrument for vekstbedrifter – SMB-instrumentet – under forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 (H2020). SMB-instrumentet har et samlet budsjett på 3 milliarder euro i perioden 2014-2020, og er tilgjengelig for innovative SMBer med stort potensial for vekst og med internasjonale ambisjoner. Ordningen tilbyr finansiering, coaching og akseleratortjenester. Norge har de siste årene vært blant landene med høyest suksessrate i SMB-instrumentet. Suksess i SMB-instrumentet krever en fremragende innovasjon med potensial til å skape helt nye eller revolusjonere eksiterende markeder, samt en klar global vekststrategi. Å kunne svare til kravene i søknadsvurderingen krever en viss modenhet. Dette finner vi igjen i bedriftsalderen til de som lykkes. Videre har så godt som alle norske bedrifter som lykkes i SMB-instrumentet gjennomført FoU med støtte fra SkatteFUNN før de søker om EU-støtte. Flertallet har også benyttet seg av Innovasjon Norges rådgivningstjenester. Innovasjon Norges tilpasning av rådgivningen til nye krav i EUs søknadsvurdering ser ut til å ha bidratt til høyere suksess for norske søkere. Med det vi vet om det kommende rammeprogrammet Horisont Europa, er det grunn til å tro at norske bedrifter vil kunne gjøre det godt også i deler av dette rammeprogrammet.

Rapporten kan lastes ned her: R29-2019 Norwegian participation in the EU Horizon 2020 SME Instrument

R28-2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder

På oppdrag fra kommunene Vinje og Bykle har Samfunnsøkonomisk analyse AS gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av etableringen av en ny base for luftambulanse i en av disse kommunene.

Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor man er bosatt. En del av disse helsetjenestene er ambulansetransport, hvor 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. I Indre Telemark og Indre Agder er det et område som i dag ikke kan nås innen 45 minutter. Med en ny base enten i Vinje eller Bykle vil flere kommuner få bedre dekning enn hva de har i dag. Disse kommunene har mange hytter og turistdestinasjoner, og vi har beregnet at det befinner seg i gjennomsnitt 19 000 personer daglig i kommunene som vil bli sterkest berørt av en ny base. Nytten av en ny base vil være at flere liv kan reddes, redusert rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom, redusert slitasje på den lokale helseberedskapen, økt opplevde trygghet blant personene som befinner seg i området og frigjorte ressurser hos de andre ambulansehelikopterbasene. Men hvorvidt den samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase forsvarer kostnadene, kan vi ikke fastslå. Det vi kan si, er at dersom den samlede samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase er lik eller høyere enn 64,5 millioner kroner årlig (i 2019-kroner), er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Rapporten kan lastes ned her: R28-2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder

R26-2019 Bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo

I denne rapporten har vi beregnet bokostnadene for en husholdning som bor i leilighet i Oslo. Beregningene våre viser at samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 95 310 kroner for en husholdning med en leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo. Til sammenligning utgjør dette 66 prosent av bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter i Oslo dette året (Se bokostnadsindeksen for norske husholdninger).

Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader (55 prosent), fulgt av vedlikeholdskostnader (22 prosent) og energikostnader (12 prosent). Kommunale avgifter og forsikring utgjør henholdsvis 7 og 4 prosent av de årlige bokostnadene. Den gjennomsnittlige leilighetseieren betaler eiendomsskatt på kun 106 kroner dette året.

Over hele observasjonsperioden fra 2010 til 2018 har bokostnadene økt med 23 prosent, og i 2018 var bokostnadene de høyeste i hele denne perioden. I 2018 økte bokostnadene med 9 prosent. Det er energikostnadene og kostnader til vedlikeholdsom har bidratt mest. Disse kostnadene svinger mye fra år til år. Av andre bokostnader har kommunale avgifter økt med 7 prosent, mens utgifter til forsikring har økt med 3 prosent. Rentekostnadene har derimot vært om lag uendret fra 2017. Til slutt har det vært en nedgang i eiendomsskatt som følge av høyere bunnfradrag, noe som gir en nedgang fra 501 kroner til 106 kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R26-2019 Bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo

R25-2019 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

I denne rapporten oppdateres bokostnadsindeksen for en gjennomsnittlig norsk husholdning med tall for 2018. Vi lager også en prognose for bokostnadene i perioden 2019-2022. Beregningene viser at samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 106 544 kroner for en representativ husholdning med en standard enebolig på 120 kvadratmeter.

Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader (36 prosent), fulgt av vedlikeholdskostnader (22 prosent) og energikostnader (21 prosent). Kommunale avgifter i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av de årlige bokostnadene, mens forsikring og eiendomsskatt utgjør henholdsvis 7 og 3 prosent. Oslo har de høyeste bokostnadene, med et snitt på 144 234 kroner i 2018. Over hele perioden fra 2010 til 2018 økte bokostnadene med 8 prosent. En stor del av økningen kom fra 2017 til 2018, da bokostnadene økte med 6 prosent. Alle kostnadselementene økte dette året. Gjennom prognoseperioden venter vi en videre økning på til sammen 22 prosent. Økningen kan blant annet tilskrives renteoppgang og økte kommunale avgifter, mens kostnader til energi og eiendomsskatt trekker ned.

Rapporten kan lastes ned her: R25-2019 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Markedet for renhold, og særlig delen som er rettet mot husholdninger, er utsatt for useriøsitet fordi det er mangel på kontroll av forbrukere og tilbydere, lave krav til formell kompetanse og språk og relativt lave etableringskostnader.

SØA har vurdert virkningene av å innføre en skattereduksjonsordning for å styrke insentivet til å kjøpe tjenestene hvitt. Ordningen vil ha både positive og negative effekter på statens inntekter og utgifter. Staten påføres et provenytap, ved at ordningen reduserer skatteinntektene fra kjøp av renholdstjenester som uansett ville vært gjennomført. I tillegg vil det være administrative kostnader knyttet til å motta og dele ut støtte. På den annen side vil ordningen bidra til økte skatteinntekter gjennom en positiv netto økning i antall sysselsatte, økt overskudd i berørte virksomheter og økt konsum. Samlet anslår vi de prissatte virkningene til et årlig netto provenytap på NOK 1,23 milliarder, med utgangspunkt i et nedre anslag hvor 40 prosent av renholdet i private hjem antas å utføres svart.

I tillegg til de prissatte virkningene, så vil ordningen gi gevinster i form av bedre konkurranse- og arbeidsvilkår, samt skape en inkluderingsarena for svakere stilte arbeidstakere. At husholdninger får frigjort tid gir også en nytteeffekt. Disse virkningene kan ikke tallfestes og oppgis derfor i henhold til pluss-minus-metoden. Hvorvidt ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, avhenger av at verdien de ikke-prissatte virkningen vurderes til å overstige den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Innspill til boligsosial temperaturmåler

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken gitt innspill til mulige indikatorer til et verktøy som gir Husbanken mulighet til å monitorere situasjonen for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal også kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv.). Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Innspill til boligsosial temperaturmåler.

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger.

R22-2019 Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

På oppdag fra Ambita har SØA gjennomført en undersøkelse rettet mot kommunene for å belyse i hvilken grad de har kommet i gang med digitalisering av eiendomsdata, hva slags målsettinger de har, hva som må gjøres for å oppfylle dem og hva som er de største barrierene. I analysen er det benyttet intervjuer og spørreundersøkelser som kilder til informasjon. Spørreundersøkelsen er sendt ut til alle kommuner og er benyttet til å innhente informasjon om en rekke forhold knyttet til deres arbeid med digitalisering av eiendomsdata. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med fem utvalgte kommuner med ulike karakteristika for å innhente ytterligere detaljert informasjon. Resultatene indikerer at de aller fleste kommuner benytter seg av en form for digitalisering av eiendomsdata. Imidlertid svarer hele 65 prosent av respondentene på spørreundersøkelsen at digitaliseringen består i å scanne eiendomsinformasjonen til PDF-filer. 21 prosent oppgir at de i hovedsak håndterer eiendomsinformasjon manuelt. Kun 9 prosent av har automatisert store deler av prosessene rundt kjøp, salg og forvaltning av eiendom.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2019 Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

R21-2019 Erfaringer med bruk av utenlandske entreprenører i store, offentlige anleggsprosjekter

På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har vi kartlagt erfaringer med bruken av utenlandske entprenører i et utvalg anleggsprosjekter. Kostnadsoverskridelser og forsinket framdrift har vært en gjennomgående trend i prosjektene. Videre er det påfallende hvordan flere entreprenører har gått konkurs eller kontrakter er blitt hevet/avsluttet. Dette synes i liten grad å være konsekvenser av utfordringer i de respektive prosjektene, men heller at selskapenes økonomiske stilling var svært dårlig i utgangspunktet. Basert på gjennomgangen av prosjektene vi har studert her, synes erfaringene med bruk av utenlandske entreprenører som hoved-entreprenør i store, offentlige anleggsprosjekter å ha påført byggherrene stor risiko. Det må understrekes at vi ikke har kontroll på om vårt utvalg av prosjekter er dekkende for alle prosjekter hvor utenlandske entreprenører har hatt en sentral rolle, og vi må følgelig ta forbehold om de utvalgte prosjektenes representativitet.

Rapporten kan lastes ned her: R21-2019 Erfaringer med bruk av utenlandske entreprenører i store, offentlige anleggsprosjekter