R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetanseutvalgte

Vox tildeler et tilskudd som går til opprettelse og gjennomføring av opplæring for kompetansetillitsvalgte. Opplæringen skal styrke de kompetansetillitsvalgtes arbeid med å fremme yrkesrettet kompetanseheving på norske arbeidsplasser. Tilskuddsordningen ser til en viss grad ut til å føre til økt kompetanseheving av ansatte. Organisering og innretning bidrar imidlertid til at ordningen ikke treffer alle deler av arbeidslivet likt, og det er heller ikke nødvendigvis slik at arbeidstakere som trenger det mest drar nytte av ordningen. Utfordringene kan sees i sammenheng med at ordningen mang-ler støtte hos arbeidsgiversiden i arbeidslivet, samt at LO og AOF er sterkt representert i prosjektgruppene.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetansetillitsvalgte

R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen

Det er knyttet store samfunnsøkonomiske kostnader til gravearbeider og graveskader. Det er to hovedårsaker; dårlig og utilgjengelig informasjon om ledningers beliggenhet. Dagens løsning er at Geomatikk, som dekker 70 prosent av ledningsnettet, gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilken informasjon som kan gis ut på oppdrag fra ledningseierne. Det gir store samfunnsgevinster.
Vår vurdering er at fore-slåtte alternativer for informasjonsutveksling ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, særlig ikke når allerede vedtatte forbedringer blir implementert i 2015.

Rapporten kan lastes ned her: R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen

R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov

Vil vi fortsette å utnytte kompetansen fra petroleumsvirksomheten når aktiviteten reduseres? Hvordan vil roboter påvirke produksjonsprosessen i personrettede tjenester? Dette er to viktige og usikre faktorer for å kunne forutsi kompetansebehov fram mot 2030. Usikkerhetene har gitt opphav til fire scenarioer om framtidens kompetansebehov. Scenarioene har fått navnene Grønn indu-stri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. I Grønn industri er ingeniørene helter, men utgjør relativt få. I Helseinnovasjon og Techlandet er kompetansebehovet størst for å betjene og nyttiggjøre seg av roboter og avansert teknologi. I Smarte byer har Norge gjennomgått kostbare om-stillinger og innsparinger. Behovet for høy kompetanse er da ikke like stort.

Rapporten kan lastes ned her: R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov

R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?

Befolkningsveksten i Kristiansand har vært langt høyere enn antatt. Dermed har trafikkveksten og utslippene av klimagasser også økt. 2020-målet i klimapolitikken ser nå urealistisk ut. Det innebærer i så fall en reduksjon på 30 prosent fra anslått utslippsnivå i 2012. I stedet har trafikk-veksten tiltatt siden da.

Det er altså behov for sterkere virkemiddelbruk. Boligpolitikken kan brukes mer aktivt. Det er relativt mange arbeidsplasser øst i Kristiansand. Mange av de som jobber der bor imidlertid i vest eller i nabokommuner. Videre er det forventet ytterligere vekst i antall arbeids-plasser i øst. Pendlingen kan altså reduseres ved å bygge flere boliger øst i Kristiansand.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?

R17-2015 Modellbaserte prognoser for kommunelønn

Rapporten benytter den makroøkonomiske modellen NAM til framskrivninger av lønnsveksten i den private delen av Fast-lands-Norge og i statlig og kommunal forvaltningen. Rapporten inneholder prognoser for årene 2015-2019. Prognosene viser en lønnsvekst på 17 prosent i disse fem årene sett under ett, eller 3,4 prosent årlig.

Rapporten kan lastes ned her: R17-2015 Modellbaserte prognoser for kommunelønn 2015-2019

En tidligere rapport om prognoser for kommunelønn kan lastes ned her: R12-2014 Utvikling av NAM til prognosemodell for kommunelønn

R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

This report proposes a comprehensive methodology for evaluating the Norwegian regionally differrentiated social security contribution scheme (RDSSC scheme). We recommend using Difference-in-Differences modelling on a full population both at an aggregated and municipality level. The evaluation should be supplemented by Regression Discontinuity Design and a matching procedure to identify proper, yet synthetic control groups. Once the evaluator has identified the effect of the RDSSC scheme on imp-ortant evaluation criteria, we recommend using existing regional models to study “ripple effects” of the scheme’s main effects. We estimate the total cost of the evaluation at NOK 6,600,000 including VAT.

The report can be downloaded from this link: R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

---

Eldre

---

R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2014-2035. Ved starten av prognoseperioden er det nominelle rentenivået svært lavt både i Norge og internasjonalt. Derfor tilsier prognosen at nettorenten blir negativ i de første årene. Framskrivningen gir imidlertid en punktprognose for femårsrenten på 4,2 prosent ved slutten av prognoseperioden. Lønnsveksten blir da predikert til 3,3 prosent, og inflasjonen til 2,2 prosent.

Rapporten kan lastes ned her: R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2014-2035

R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen

Mosjøen fengsel har for lav kapasitet og standard. Det innebærer at fanger må sone andre steder. Nærhetsprinsippet brytes. Helgeland politidistrikt bruker mye ressurser på fangetransport og reiser. Det koster samfunnet 1,6 millioner kroner årlig. Vi har vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser av å utvide eller bygge et nytt fengsel. Utvidelsesalternativet har minst kostnader til investeringer og drift, og løser noe av kapasitetsproblemene. Dessuten bedres soning og arbeidsforhold noe. Nybyggingsalternativet er det mest kostbare. Det løser imidlertid alle kapasitetsutfordringer, og standarden på soning og arbeidsforhold blir best blant alle alternativene.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen

R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen

Boligbehovet i Stavangerregionen er beregnet til å øke med 74.000 boliger fram til 2040. Veksten er blant annet knyttet til forventet høy økonomisk aktivitet. Det skaper økt sysselsetting og høy innflytting.
I tillegg kommer dagens underdekning. Den av-henger av ambisjonene i boligpolitikken, men kan tallfestes til knapt 17.000 boliger. På Jæren er det et godt samsvar mellom potensiale for boligbygging og boligbehovet framover. Dagens underdekning er det ikke potensiale for med mindre det åpnes nye områder for bygging. På Ryfylkeøyene og Fastland Ryfylke er potensialet for boligbyggingen lavere.

Rapporten kan lastes ned her: R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen

R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen

Siden 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Lønnstakernes andel av inntektene har gått fra 53 til 39 prosent. Også enkelte lønnstakergrupper har fått markert økte inntekter sammenliknet med frontfaget i industrien, men det gjelder ikke de regulativlønte. For å sikre frontfagsmodellens framtid bør myndighetene hindre «gratispassasjerer». Vil de ikke det, bør verdiskapingen fordeles jevnt til alle for at modellen likevel skal være bærekraftig. 

Rapporten kan lastes ned her: R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen