Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Vi har sammen med Ipsos gjennomført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering/subsidiering av fastlegeordningen, det vil si subsidiering utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen) på oppdrag fra KS. Utfordringer knyttet til opprettelse og videreføring av fastlegetilbudet gjør at kommuner på ulike måter yter bidrag ut over det som er hovedmodellen for finansiering av fastlegene. Slike ordninger kan være fastlønn, billige kontorlokaler mv. Syv av ti kommuner anslås å ha denne typen tiltak, og kostnadene estimeres til å være på 378 millioner kroner. En større andel av de mindre folkerike og mindre sentrale kommunene har subsidieringsordninger. Rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer er de hyppigst rapporterte årsakene til subsidieringsløsninger ut over hovedmodellen for drift. 

Rapporten kan lastes ned her: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

R6-2018 Samfunnsanalyse av framtidig hovedsykehus i Hamar

På oppdrag for Hamar kommune har vi gjennomført en samfunnsanalyse av å lokalisere hovedsykehuset i Sykehuset Innlandet på Hamar sammenlignet med en lokalisering ved Mjøsbrua. I analysen ser vi på konsekvensene for befolkningsutvikling, by- og regionsutvikling, transportarbeid og klimagassutslipp knyttet til dette, samt konsekvenser for kompetanse og rekruttering. Beregningene våre viser at en lokalisering av hovedsykehuset i Hamar vil dreie befolkningensutvikling i Innlandet i 2040 mot Hamarregionen. Samtidig vil befolkningen i Lillehammerregionen og Gjøvikregionen påvirkes tilsvarende negativt. Videre viser beregningene våre at det samlede klimagassutslippet knyttet til transportarbeid for ansatte, pasient- og pårørendereiser er lavere ved en lokalisering på Hamar. Når det gjelder kompetanse og rekruttering finner vi i vår analyse at en lokalisering på Hamar har relativt liten effekt på størrelse på rekrutteringsgrunnlaget, når vi antar maksimal pendlertid på 45 minutter. Rekrutteringsgrunnlaget øker imidlertid vesentlig i favør av Hamar dersom maksimal pendlertid økes til 60 minutter.

Rapporten kan lastes ned her: R6-2018 Samfunnsanalyse av framtidig hovedsykehus i Hamar

R4-2018 Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange

Rapporten studerer netto og brutto flyttestrømmer og kjennetegn ved inn-, ut og internflyttere for fem kommuner i Hedmark fylke: Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Kommunene har relativt lav netto innflytting de siste ti årene, men bak dette skjuler det seg store brutto flyttestrømmer. Store brutto flyttestrømmer illustrerer betydningen for innenlandsk flytting og innvandring for folketilveksten i norske kommuner generelt, og kommuner i distriktene spesielt. Den betydelige flyttingen gir også kommunene store muligheter for å påvirke folketilveksten til sin egen kommune og til regionen samlet.  For å bedre kunne utforme tiltak studeres kjennetegn ved de menneskene som flytter inn og ut av regionen mer inngående. Kjennetegnene som studeres er geografi, landbakgrunn, alder, familietype, boligtype, status på arbeidsmarkedet, inntekt og utdanning for de fem kommunene i Hedmark.

 Rapporten kan lastes ned her: R4-2018 Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange

R80-2017 Infrastrukturbidrag og boligmarkedet

I denne delutredningen har vi analyser betydningen for boligmarkedet av at det implementeres ulike modeller for grunneierfinansering. Avgifter som legges på utbygger vil bli forsøkt veltet over i form av høyere boligpris og lavere tomtepris. Fordelingsvirkningene vil avhenge av aktørenes relative prisfølsomhet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R80-2017 Infrastrukturbidrag og boligmarkedet

R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

For å kunne planlegge for infrastrukturen som vil bli nødvendig er det nødvendig med gode anslag på vekst i så vel samlet folkemengde som vekst i befolkningsgrupper med bestemte behov. Delutredningen ser nærmere på fundamentale usikkerhetsmomenter i befolkningsframskrivinger for Oslo kommune.

Hele rapporten kan lastes ned her: R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

R74-2017 Evaluering av REGMODELL

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Regionaløkonomisk modellering og årsaker til bostedsvalg (REGMODELL) som er en satsing i Forskningsrådet, finansiert og initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Satsingen har vært 5-årig, med start i 2012 og avslutning i 2017. Målene med REGMODELL har vært å videreutvikle regional­økonomiske modeller, styrke kunnskapen om årsaker til bostedsvalg, øke kompetansen på bruk av det regionaløkonomiske modellapparatet og analyse av bostedsvalg og å støtte formidling av forsknings­resultater, primært fra norsk regionalforskning, men også internasjonal forskning.

Rapporten kan lastes ned her: R74-2017 Evaluering av REGMODELL

R71-2017 Analyse av de prissatte virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

Samfunnsøkonomisk analyse har analysert de prissatte virkningene av lokaliseringsvalg av fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase. I analysen har vi sammenlignet kostnader ved de to alternativene Enebase på Evenes og Delt løsning mellom Evenes og Andøya. I Enebase samlokaliseres fremskutt kampfly- og overvåkingsflybase på Evenes, mens i Delt løsning lokaliseres fremskutt kampflybase på Evenes, mens base for overvåkingsfly forblir på Andøya. Samlet for hele analyseperioden på 30 år har vi beregnet at de neddiskonterte kostnadene knyttet til Enebase er 3,4 prosent lavere enn Delt løsning. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til om det er andre kostnadselementer som er utelatt fra analysen. I et tredje alternativ har vi sett på mulige tilleggskostnader ved enebase på Evenes (inkluderer bl.a. oppdatering av ammunisjonsområde, kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg og oppgradering av banesystemet). Dersom det stemmer at disse elementene påløper ved en etablering av enebase på Evenes, vil de neddiskonterte kostnadene øke med drøyt 7 milliarder kroner, og vil i så fall snu konklusjonen. Basert på vår gjennomgang er det derfor vanskelig å konkludere med at det ene alternativet har lavere kostnader enn det andre. 

Rapporten kan lastes ned her: R71-2017 Analyse av de prissatte virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

Samfunnsøkonomisk analyse har, på oppdrag for Akershus fylkeskommune, laget denne analysen om utviklingstrekk og utfordringer som påvirker etterspørsel etter og tilbud av utdanning og kompetanse. Analysen er ment som et underlag for Akershus fylkeskommunes videre arbeid med det regionale planprogrammet for kompetanse. Å utforme regionale kompetansestrategier skal bidra til balanse mellom tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft og etterspørselen fra arbeidslivet. Vår analyse peker på at inkludering av de som står utenfor arbeidslivet og økt tilgang på yrkesfaglig kompetanse vil være de største utfordringene for Akershus framover. I tillegg er det et stort behov for bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv, dette gjelder for alle utdanningsnivåer.

Rapporten kan lastes ned her: R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

Nullpunktsmåling av kommunereformen

SØA har sammen med NTNU (SØF), Nivi, Handelshøyskolen BI og Telemarksforsking gjennomført en nullpunktsmåling av kommunereformen på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet har definert indikatorer for kommunereformens fire hovedmål: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, bærekraftige og økonomisk solide kommuner, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati. Rapporten gir et situasjonsbilde av indikatorene i dag og utviklingen de siste årene. Hensikten med rapporten er å ha et grunnlag for å evaluere effektene av reformen på et senere tidspunkt.

Nullpunktsmålingen består av en hovedrapport, fire delrapporter og en database. I hovedrapporten gjengis data for et utvalg av indikatorer som er valgt for de fire målene med kommunereformen. Delrapportene tar for seg interkommunalt samarbeid, en spørreundersøkelse til folkevalgte, en spørreundersøkelse til rådmenn og en dokumentasjon av dagens kommuneinndeling med vekt på geografiske typeinndelinger.

Rapporten kan lastes ned her: Nullpunktsmåling av kommunereformen

R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft

Samfunnsøkonomisk analyse har de siste tre årene utviklet er resultat- og effektmålingsverktøy, samt gjennomført målinger, for Husbankens program for Områdeløft. Program for Områdeløft har fram til i dag omfattet totalt fjorten områdeløftområder, fordelt på ni i Oslo, tre i Bergen, ett i Trondheim og ett i Drammen. Denne rapporten presenterer et omfattende verktøy for å måle resultater og måloppnåelse langs mange parametere. 

De demografiske variablene for hvert område har i hovedsak hatt samme utvikling de to årene etter den første målingen ble gjennomført i 2014, som før. Samlet sett synes områdeløftområdeområdene å ha en utvikling om lag som Norge samlet, men med svakere befolkningsvekst enn i byene de er en del av.

Rapporten kan lastes ned her: R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft

R56-2017 Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFFMIDT) evaluert forskningsfondet for perioden 2010-2016. RFFMIDT er et av syv regionale forskningsfond. Fondsregionen omfatter Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. RFFMIDT skal, som alle regionale forskningsfond, mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling.

Gjennomgangen av prosjektporteføljen for evalueringsperioden viser at det er god geografisk spredning på mottakerne av støtte fra RFFMIDT og at forskningsfondet har oppnådd å mobilisere en rekke nye forskningsaktører til forskning, både bedrifter og kommuner. Evalueringen viser at prosjektene har i stor grad vært avhengig av støtte fra RFFMIDT for å bli realisert (høy addisjonalitet) og at de har medført økt kompetanse, flere innovasjoner og mer forskningssamarbeid.

Rapporten kan lastes ned her: R56-2017 Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge

R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

Offentlig FoU-data viser at Buskerud er et av landets ledende fylker når vi ser på næringsrettet forskning og korrigerer for næringslivets størrelse. Forskningsaktiviteten i næringslivet er konsentrert om aktører på Kongsberg og i Drammensregionen, og det er teknologisk forskning som dominerer. Rapporten skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for Buskerud fylkeskommunes arbeid med ny forsknings- og innovasjonsstrategi.

Rapporten kan lastes ned her: R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Kompetansesenter for distriktsutvikling, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomført en empirisk analyse av lokale samfunnsutviklingstiltak. Oppgaven har primært bestått i å undersøke om det er mulig å identifisere empiriske sammenhenger mellom bruk av midler til lokal samfunnsutvikling og målene med slik utvikling.

Hovedkonklusjonen er at vi ikke finner statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av 13.50-midler til lokale samfunnsutviklingstiltak og befolkningsutviklingen, og vi finner i liten grad statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av midlene og de resultatene vi forventet. Det er imidlertid statistisk sammenheng mellom resultatindikatorene og effektindikatorene.

Rapporten kan lastes ned her: R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

R29-2015 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt og beregnet kostnadene for Forsvaret ved å legge ned Kystvaktbasen på Sortland. I tillegg beregnes de regionale ringvirkningene. Vi har beregnet de kortsiktige kostnadene for Forsvaret knyttet til nedleggelse og flytting av personell og materiell til Haakonsvern og Ramsund til 38 millioner kroner, men med innsparinger på lang sikt.

For hele analyseperioden på 40 år har vi beregnet en positiv lønnsomhet for Forsvaret til 80 millioner kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R29-2016 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland

R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv

Samfunnsøkonomisk analyse og Dark arkitekter har gjennom seks casestudier undersøkt kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjekter som er viktige for å generere byliv. På bakgrunn av casene kommer vi med anbefalinger om virkemiddel og tiltak på ulike forvaltningsnivå som kan bidra til å fremme utviklingen av boligprosjekter som har positive virkninger på byliv. En tverrgående erkjennelse i prosjektet er at feilgrep kan gi store konsekvenser for bylivet. Dette er særlig problematisk i mindre byer, der det ikke kommer nye muligheter særlig ofte. 

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er omtalt  i Dagsavisen. 

Rapporten kan lastes ned her: R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv

R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

This report proposes a comprehensive methodology for evaluating the Norwegian regionally differrentiated social security contribution scheme (RDSSC scheme). We recommend using Difference-in-Differences modelling on a full population both at an aggregated and municipality level. The evaluation should be supplemented by Regression Discontinuity Design and a matching procedure to identify proper, yet synthetic control groups. Once the evaluator has identified the effect of the RDSSC scheme on imp-ortant evaluation criteria, we recommend using existing regional models to study “ripple effects” of the scheme’s main effects. We estimate the total cost of the evaluation at NOK 6,600,000 including VAT.

The report can be downloaded from this link: R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen

Mosjøen fengsel har for lav kapasitet og standard. Det innebærer at fanger må sone andre steder. Nærhetsprinsippet brytes. Helgeland politidistrikt bruker mye ressurser på fangetransport og reiser. Det koster samfunnet 1,6 millioner kroner årlig. Vi har vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser av å utvide eller bygge et nytt fengsel. Utvidelsesalternativet har minst kostnader til investeringer og drift, og løser noe av kapasitetsproblemene. Dessuten bedres soning og arbeidsforhold noe. Nybyggingsalternativet er det mest kostbare. Det løser imidlertid alle kapasitetsutfordringer, og standarden på soning og arbeidsforhold blir best blant alle alternativene.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen

R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen

Boligbehovet i Stavangerregionen er beregnet til å øke med 74.000 boliger fram til 2040. Veksten er blant annet knyttet til forventet høy økonomisk aktivitet. Det skaper økt sysselsetting og høy innflytting.
I tillegg kommer dagens underdekning. Den av-henger av ambisjonene i boligpolitikken, men kan tallfestes til knapt 17.000 boliger. På Jæren er det et godt samsvar mellom potensiale for boligbygging og boligbehovet framover. Dagens underdekning er det ikke potensiale for med mindre det åpnes nye områder for bygging. På Ryfylkeøyene og Fastland Ryfylke er potensialet for boligbyggingen lavere.

Rapporten kan lastes ned her: R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen