SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?

I mange vestlige land har arbeidstakernes andel av inntektene falt de siste 40 årene. Årsaken er ifølge Piketty at kapitalavkastningen er høyere enn den økonomiske veksten. Han trekker fram teknologisk utvikling og endret maktbalanse i lønnsforhandlingene som mulige forklaringer.

I denne rapporten utforsker vi disse to hypotesene videre. Ved hjelp av empiriske analyser av lønnsdannelsen i Fastlands-Norge, norsk industri og for et panel av land fra OECD, viser vi at fallende lønnskostnadsandeler ikke ser ut til å kunne tilskrives teknologiske endringer.

Det er derfor nærliggende å peke på maktendringer som forklaring, og bør derfor være gjenstand for videre arbeid.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?

Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

På oppdrag fra KS har Fafo og SØA kartlagt kommunesektorens arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med innkjøp av varer og tjenester for 183 milliarder kroner årlig, har det stor betydning at leverandører og underleverandører til kommunesektoren følger lover og regler. Denne rapporten viser at de tiltakene som er satt i verk i hovedsak er knyttet til kommunens rolle som innkjøper. Mange er med i et innkjøpssamarbeid, noe som gjør det enklere å unngå useriøse aktører. Det største problemet er mangel på kompetanse og ressurser for å drive tilsyn og kontroll med leverandører. Det er spesielt krevende å sjekke lønns- og arbeidsvilkår. Dessuten blir ressurser til kontrollarbeid ofte veid opp mot andre presserende lovpålagte oppgaver.

Rapporten kan lastes ned her: Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

R44-2016 Økonomiske effekter av nytt kapitalkrav

På oppdrag av Pensjonskasseforeningen med flere har Samfunnsøkonomisk analyse i samarbeid med Lillevold & Partners, Thore Johnsen (NHH) og Jon M. Hippe (Fafo) gjennomført en analyse av hvilke virkninger nye kapitalkrav for pensjonskasser kan få for kapitalforvaltning og pensjonsrettigheter og de samfunnsøkonomiske virkningene dette kan medføre. Finanstilsynet foreslår at pensjonskassers kapitalkrav skal reguleres i tråd med Solvens II-regelverket for livsforsikringsselskapene. Nye kapitalkrav for pensjonskassene vil få konsekvenser for pensjonskassenes medlemmer, markedet for risikokapital og samfunnets samlede verdiskaping. Dette prosjektet belyser disse konsekvensene. Konklusjonen er at reguleringsendringen vil gi vesentlig samfunnsøkonomisk tap, som må veies opp mot eventuelle gevinster ved reguleringsendringen. Gevinster av reguleringsendringen er ikke beregnet.

Rapporten kan lastes ned her: R44-2016 Økonomiske effekter av strengere kapitalkrav for pensjonskasser

R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

Kunnskapsdepartementet har bedt Samfunnsøkonomisk analyse om å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom den norske arbeidslivsmodellen og det høye produktivitetsnivået.  Nå er rapporten publisert. I rapporten pekes det på særlig to forhold. For det første bidrar den norske arbeidslivsmodellen til en høy grad av tillit på både virksomhets- og samfunnsnivå. For det andre gir den svært små lønnsforskjeller, noe som bidrar til investeringer i kapital, teknologi og kompetanse – både i arbeidslivet og i utdanningssektoren. Teknologi, innvandring og mer midlertidighet kan utfordre modellen framover.

Rapporten kan lastes ned her: R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn med innvandrerbakgrunn får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Momenter som tallfestes beløper seg til om lag 2,6 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per barn. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt av blant annet NRK. 

Rapporten kan lastes ned her: R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2014-2035. Ved starten av prognoseperioden er det nominelle rentenivået svært lavt både i Norge og internasjonalt. Derfor tilsier prognosen at nettorenten blir negativ i de første årene. Framskrivningen gir imidlertid en punktprognose for femårsrenten på 4,2 prosent ved slutten av prognoseperioden. Lønnsveksten blir da predikert til 3,3 prosent, og inflasjonen til 2,2 prosent.

Rapporten kan lastes ned her: R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2014-2035

R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen

Siden 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Lønnstakernes andel av inntektene har gått fra 53 til 39 prosent. Også enkelte lønnstakergrupper har fått markert økte inntekter sammenliknet med frontfaget i industrien, men det gjelder ikke de regulativlønte. For å sikre frontfagsmodellens framtid bør myndighetene hindre «gratispassasjerer». Vil de ikke det, bør verdiskapingen fordeles jevnt til alle for at modellen likevel skal være bærekraftig. 

Rapporten kan lastes ned her: R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen