Verdiskaping i norsk datasenterindustri

Digitale teknologier utvikles i høyt tempo og inngår etter hvert i alle verdikjeder over hele verden. Det finnes nå knapt noe område i verden hvor det nå ikke utveksles digitale data. Den vedvarende og økende digitale dataproduksjonen og -formidlingen skaper behov for en effektiv digital infrastruktur. Datasentrene fungerer som knutepunkter i denne digitale infrastrukturen. For at datasentrene skal utfylle sin funksjon er det samtidig stort behov for en velutbygd bredbåndsinfrastruktur, og særlig tilgang på fibernett.

Det er betydelige stordriftsfordeler for samfunnet i samlokalisering av data i datasentre, som igjen bidrar til både produktivitetsframgang og kan redusere det samlede klimaavtrykket fra datalagring som uansett må finne sted. Av nasjonale beredskapshensyn vil det også være behov for norske datasentre.

Tilgjengelige data tyder på at datasenterindustrien utgjør en mindre del av den norske økonomien enn i de andre nordiske landene og andre deler av Europa. Norge har imidlertid noen geografiske og teknologiske kjennetegn som er attraktive for etablering av datasentre, blant annet et relativt kjølig klima og produksjon av fornybar kraft.

Med flere investeringer fra både norske og utenlandske aktører er den norske datasenterindustrien i utvikling. Norske etableringer med kunder i utlandet vil samtidig bidra til å øke Norges eksport av IT-tjenester.

Med denne bakgrunnen har bransjeforeningen Norsk datasenterindustri (NDI) gitt Samfunnsøkonomisk Analyse i oppdrag å analysere datasentrenes rolle i og bidrag til verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Tiltakende vekst i den norske datasenterindustrien

Tall NDI har samlet inn blant sine medlemmer finner at aktiviteten tilknyttet den norske datasenterindustrien sysselsatte 4 400 årsverk i 2024. Antall årsverk har økt med rundt 90 prosent på ett år. Størsteparten av økningen har vært hos leverandører som er engasjert i utviklingsprosjekter hos datasenteroperatørene, selv om også operatørene selv rapporterer om flere sysselsatte enn for ett år siden. Vi har beregnet at aktiviteten tilknyttet datasenterindustrien vil tilsvare en økonomisk verdiskaping på rundt 4,7 milliarder kroner i 2024.

En rekke nylige investeringsbeslutninger og mange søknader til Statnett om nye tilknytninger av datasentre til strømnettet tilsier at aktiviteten i den norske datasenterindustrien vil fortsette å øke de kommende årene. Noen kjente eksempler er Google utenfor Skien og Green Mountain som bygger datasenter for TikTok utenfor Hamar.

NDIs medlemmer rapporterer at de har installert effekt i sine datasentre på rundt 500 MW i 2024. I dag er det reservert nye 2 200 MW kapasitet til datasentre i dagens og framtidig kraftnett. Det meste av den reserverte kapasiteten er tenkt benyttet innen 2028. Målt på denne måten tilsier reservert kapasitet mer enn en femdobling av den kapasiteten som er installert i 2024. I tillegg står prosjekter tilsvarende 2 200 MW i kapasitetskø for senere utbygging av kraftnettet.

Med forutsetning om at dagens kapasitet i datasentrene bygges ut med 2 200 MW og informasjon fra flere ringvirkningsanalyser av datasentre har vi beregnet en mulig utvikling i antall årsverk direkte og indirekte knyttet til datasenterindustrien de neste ti årene. I etableringsfasen er aktiviteten preget av store investeringer i bygg og anlegg, maskiner, utstyr og annen kapital til bruk i datasenteret. Driftsfasen er mer preget av arbeidskraft og energi til å drifte datasenteret, kombinert med kontinuerlige drifts-, sikkerhets- og vedlikeholdsoppgaver.

Basert på informasjon som er tilgjengelig høsten 2024, legger vi til grunn at etableringsaktivitetene vil tilta fram mot en topp på 13 400 årsverk fram mot 2031. Deretter vil investeringene avta, og datasentrene går over i en driftsfase. På driftssiden vil aktiviteten øke gradvis til et nivå på rundt 10 000 årsverk, i takt med at nye datasentre og utvidet kapasitet ferdigstilles. Parallelt med driften oppstår det et behov for å vedlikeholde og utvikle den samlede kapitalen datasenterindustrien har investert i. Vi har beregnet at vedlikeholdsbehovet tilsvarer rundt 2 900 årsverk årlig.

Som hovedregel vil verdiskapingen knyttet til næringsvirksomheter følge samme mønster som sysselsettingsutviklingen. Vi har beregnet at samlet verdiskaping knyttet til etablering og drift av datasentre kan øke til en topp på over 28 milliarder 2023-kroner i 2031. På lengre sikt tilsier våre beregninger at langsiktig drift og vedlikehold av datasentrene vil bidra med verdiskaping på rundt 17 milliarder 2023-kroner gjennom direkte og indirekte aktivitet.

Det er usikkerhet knyttet til framskrivingene. For det første er det ikke sikkert om alle datasenterprosjekter som har søkt om tilknytning vil realiseres eller om det blir flere prosjekter enn vi har lagt til grunn. For det andre kan effektene på sysselsetting og verdiskaping være både større og mindre enn de vi har lagt til grunn. Med stort og økende underliggende behov for datasentertjenester, samt vedtatte investeringsbeslutninger og søknader om tilknytning hos Statnett er det likevel rimelig å forvente en vesentlig økning i både sysselsettingen og verdiskapingen i den norske datasenterindustrien de kommende årene.

Datasenterindustrien bidrar til regional utvikling

I tillegg til egen økonomisk aktivitet skaper datasentrene ringvirkninger gjennom kjøp av varer og tjenester fra underleverandører, både lokalt og nasjonalt. En del av de etablerte datasentrene i Norge ligger i Oslo-regionen, men også på steder som på Rjukan, i Nordfjordeid og utenfor Hamar finnes det større datasentre.

Hvor datasentrene etableres har betydning for regioner, på både kort og lang sikt. Både under bygging og senere i driftsfasen kjøper datasentrene inn varer og tjenester fra ulike typer leverandører, hvor mange er regionale. Det vil blant annet være fysiske sikkerhetstjenester, installasjon, reparasjon og vedlikehold og lignende. Flere ansatte hos leverandørene har fast arbeidsplass på datasentrene, selv om de ikke formelt er ansatt i datasenteroperatørens foretak.

I en regional sammenheng er det verdt å legge merke til at datasentre har andre lokaliseringspreferanser enn for eksempel industri eller naturressursbaserte næringer. Datasentre er ikke avhengig av nærhet til havner for eksport av sine tjenester. Tilgang til kraftnett med tilstrekkelig kapasitet, fibernettnett og faglært arbeidskraft er viktigst. For de fleste regioner utenfor de største byene vil etablering av datasentre skape ny næringsaktivitet som kan være viktig for regionens attraktivitet, både som bosted og for andre næringsetableringer.

I tillegg til regionale ringvirkninger knyttet til investeringer og drift, kan datasenteretableringer legge grunnlag for utvikling av nye produksjons- og kompetansemiljøer i den omkringliggende regionen. Det kan for eksempel være leverandører til datasentrene som utvikler spesialkompetanse som også er relevant for andre kunder, eller andre foretak som får gevinster av å ligge i nærheten av et datasenter.

Datasenteroperatørene bidrar til inntektsøkning i Norge

I et økonomisk perspektiv er det i samfunnets interesser at ressursene som datasentrene bruker gir størst mulig inntektsøkning. Verdiskaping per årsverk og lønnsnivå er to indikatorer for hvor produktiv eller inntektsskapende en næringsaktivitet er.

Basert på data fra datasenteroperatørenes årsregnskaper og SSB finner vi at datasenteroperatørene både har relativt høy verdiskaping per årsverk og relativt høye lønnskostnader per årsverk. Datasentrene bidrar med andre ord til å øke gjennomsnittsinntekten i Norge.

I et inntektsperspektiv er det også verdt å merke at det ikke er aktive særordninger som subsidierer eller tilrettelegger for datasenterindustrien i Norge, ut over det som er alminnelige rammebetingelser for annen ordinær næringsvirksomhet.

Vekst i datasenternæringen gjør også at samfunnet må håndtere vekstutfordringer

Når en ny næringsaktivitet vokser oppstår det også utfordringer som samfunnet må håndtere. Noen av de sentrale utfordringene er knyttet til kraftforbruk, arealbruk og støyforurensing. Å minimere eventuelle negative eksterne effekter av datasenternæringen fordrer gode planprosesser på flere forvaltningsnivåer.

Arealbruk er en utfordring. Datasentre kommer i alle størrelser, med alt fra en etasje i et bygg til store dedikerte industriarealer. Eksempelvis er det trolig både for lokalbefolkning og datasentre ønskelig at virksomheten ikke etableres på verdifull matjord, i attraktive turområder eller støymessig for nært bolighus. Dette er forhold som kommunene kan regulere innenfor rammene av plan -og bygningsloven. For øvrig er datasentre lite transportkrevende og har derfor relativt liten innvirkning på det lokale veinettet.

Som enkeltforetak bruker datasentre store mengder strøm. Når samfunnets behov for datalagring vokser, er det behov for strøm for å sikre lagring og tilgang, uavhengig av hvordan data lagres. Tilsvarende gjelder for sikkerhetstiltak for å beskytte dataene. Når datakapasiteten bygges ut, vil det normalt gradvis være mulig å realisere stordriftsfordeler knyttet til energibruk, sikkerhet og annen drift. Datasentre kan realisere slike stordriftsfordeler enklere enn om dataene lagres hos hver enkelt dataprodusent eller databruker, på samme måte som store logistikksentraler er langt mindre ressurskrevende per prosesserte vare enn mange små logistikksentre.

Det kan også være at bedre tilgang på datasentre og tilhørende digitale tjenester legger til rette for reduserte utslipp fra andre næringer, for eksempel ved å erstatte flytrafikk og annen transport med digitale møter. Nettoeffekten av datasentrenes kraftforbruk på det samlede kraftforbruket i Norge er derfor mer sammensatt enn datasentrenes eget kraftforbruk. I NVE sin siste langsiktige kraftmarkedsanalyse er det anslått at datasentre vil utgjøre rundt 4 prosent av samlet kraftforbruk i Norge i 2040.