Uetisk atferd, korrupsjon og velferdskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner

På oppdrag fra KS har Samfunnsøkonomisk Analyse og KPMG kartlagt forekomsten av og sårbarheten for uetisk atferd, korrupsjon og velferdskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Les mer om KS sitt arbeid her: Ny rapport: Uetisk atferd, korrupsjon og velferdskriminalitet i kommunene? - Hjem

Korrupsjon, uetisk atferd og velferdskriminalitet kan svekke innbyggernes tillit og påføre kommuner store økonomiske tap. Erfaringer fra Sverige viser at kommunesektoren kan være sårbar for systematisk misbruk utført av kriminelle nettverk. Denne kartleggingen undersøker i hvilken grad slike utfordringer rammer norske kommuner og fylkeskommuner, og hvordan de forebygges og håndteres.

Hoveddatakilden er en spørreundersøkelse til administrativ og politisk ledelse i kommuner og fylkeskommuner samt kommunale selskaper. Det er totalt 956 personer som har svart på undersøkelsen. Spørreundersøkelsene er supplert med dybdeintervjuer med ledere i ti kommuner og én politimester. Undersøkelsen ble gjennomført mellom mai og august 2025.

Korrupsjonsomfanget oppfattes generelt som lavt

Få respondenter rapporterer erfaringer med korrupsjon, og korrupsjon oppfattes generelt ikke som en stor utfordring. Kun to kommunedirektører rapporterer om korrupsjon i 2024, og to ordførere viser til hendelser de siste tre årene. Når vi aggregerer svarene fra kommunalsjefene, fremkommer det at 21 kommuner har vært berørt av en eller flere hendelser de siste tre årene. Dette utgjør 8 prosent av kommunene som er representert blant respondentene. Flere av hendelsene rapportert av kommunalsjefene beskrives imidlertid som habilitetsutfordringer, misbruk av stilling eller kommunens avtaler for egen vinning, samt tilfeller der ansatte har blitt forsøkt presset til å gjøre noe. Dette er forhold som ligger i grenseland mellom korrupsjon og uetisk atferd, og omfanget av faktiske korrupsjonshendelser er derfor trolig noe lavere.

Flere har erfaringer med forventninger om uetisk atferd

Forventninger eller press om uetisk atferd er langt mer utbredt enn korrupsjon. 32 prosent av kommunedirektørene rapporterer slike erfaringer i 2024. Kommunal- og fylkessjefenes svar viser at ansatte i 53 prosent av kommunene og fylkeskommunene har opplevd dette de siste tre årene. 37 prosent av ordførere og fylkesordførere rapporterer at de har kjennskap til slike forventninger rettet mot politikere i kommunestyret eller fylkestinget, mens 5 prosent av de kommunale selskapene har lignende erfaringer.

Forventninger om uetisk atferd ser ut til å være mer utbredt i større kommuner. Det kan henge sammen med at større kommuner i større grad konkurranseutsetter ulike tjenester og behandler flere saker, som byggesøknader og andre tillatelser. Uavhengig av størrelse handler forventningene ofte om urettmessig favorisering av aktører med særinteresser, omgåelse av regelverk eller bruk av offentlige midler i strid med regler og vedtatte prioriteringer. Intervjuene bekrefter at dette er utfordringer kommunene kjenner godt igjen, og viser at grensen mot korrupsjon i noen tilfeller kan være uklar.

Presset vurderes størst mot areal, plan og byggesak

Flest respondenter oppgir at tilbud om bestikkelser eller press om uetisk atferd oftest kommer fra virksomheter innen bygg og anlegg samt eiendomsforvaltning. Risikoen for korrupsjon og press oppleves også som størst i areal-, plan- og byggesaksområdet. Oppfatningene samsvarer i stor grad med hvilke områder som har vært involvert i kjente korrupsjonstilfeller.

Mellomledere vurderes som mest utsatt

De fleste vurderer mellomledere i kommunen som særlig utsatt for både korrupsjon og press om uetisk atferd. En mulig forklaring er at de både er tett på tjenestene og samtidig har beslutningsmyndighet som kan påvirke utfallet av saker.

Få har erfaringer med organisert velferdskriminalitet

Få respondenter rapporterer erfaringer med velferdskriminalitet. Om lag 9 prosent av kommunedirektørene oppgir å ha erfaring med én eller flere former for velferdskriminalitet i 2024, mens 6 prosent av ordførerne rapporterer det samme de siste tre årene. Blant kommunal- og fylkessjefer er andelen 10 prosent, og representerer 18 prosent av kommunene og fylkeskommunene.

De tilfellene som rapporteres gjelder særlig misbruk av ytelser fra Nav, samt kommunale boligtjenester og BPA-ordningen. Kommunalsjefenes erfaringer gjelder først og fremst misbruk av ytelser fra Nav, noe som trolig henger sammen med at Nav-ledere inngår i denne respondentgruppen. Det er imidlertid uklart ut fra dataene om tilfellene dreier seg om systematisk utnyttelse av Navs tjenester eller mer tradisjonell trygdesvindel fra enkeltpersoner.

I intervjuene uttrykte flere informanter også uklare oppfatninger av hva som regnes som velferdskriminalitet. Noen var usikre på om hendelser de hadde opplevd skyldtes slurv eller systematisk misbruk. Sårbarheten ble særlig trukket frem i forbindelse med kjøp av private tjenester, der barnevernstjenester ble nevnt av flere.

Nesten ingen mistenker at kriminelle nettverk står bak

Svært få respondenter i spørreundersøkelsen mistenker at den velferdskriminaliteten de rapporterer om, er utført av kriminelle nettverk. Kun et fåtall kommunalsjefer oppgir slike mistanker. I intervjuene var det ingen som kunne peke på konkrete eksempler på organisert velferdskriminalitet tilsvarende det man har sett i Sverige.

Flere intervjuobjekter, særlig fra små kommuner, fremhevet at oversikt og nær kjennskap til innbyggerne reduserer risikoen for innsidevirksomhet og infiltrasjon. I større kommuner var det større bevissthet om personellrisiko, men ingen rapporterte om tilfeller der ansatte hadde latt seg rekruttere til velferdskriminalitet.