Rapporten gir et oppdatert bilde av utviklingen i sykefravær og stillingsstørrelse i helse- og omsorgstjenestene, med særlig vekt på omsorgstjenesten. Omsorgstjenesten dekker pleie og omsorg i institusjon og i hjemmet, og er den største kommunale helse- og omsorgstjeneste målt i antall lønnstakere.
Sykefraværet falt i 2024 etter rekordhøye nivåer året før, særlig som følge av lavere forekomst av luftveisrelaterte fravær. Likevel er sykefraværet fortsatt høyt i omsorgstjenesten, også sammenliknet med andre helse- og omsorgstjenester, herunder sykehustjenester. Sykehustjenester er den største helsetjenesten etter omsorgstjenesten, og utgjør derfor et naturlig sammenlikningsgrunnlag.
Omsorgstjenesten skiller seg fra øvrige næringer ved at sykefraværet er høyere blant de som jobber heltid enn de som jobber deltid. Samlet er sykefraværet i omsorgstjenesten høyere enn sammenliknings-grunnlaget, uavhengig av alder, yrke og stillingsstørrelse. Forskjellen er særlig stor for sykepleiere. Som ellers i arbeidslivet er sykefraværet også høyere for kvinner enn menn. Kvinner utgjør et klart flertall av lønnstakerne i helse- og omsorgstjenestene.
Sykefraværet er høyest i aldersgruppen 25-39 år. For kvinnelige sykepleiere og spesialsykepleiere i alderen 25-39 år, er fraværet gjennomgående høyere i omsorgstjenesten enn på sykehus, uansett stillingsstørrelse.
For kvinnelige helsefagarbeidere i aldersgruppen 25-39 år er forskjellene i sykefravær mindre, og i enkelte stillingsprosenter er fraværet faktisk høyere i sykehustjenester.
Turnusarbeid er utbredt i omsorgstjenesten og er forbundet med høyere sykefravær. Sammenhengen mellom sykefravær og stillingsstørrelse ser i hovedsak ut til å gjelde de som jobber turnus.
I 2024 ble helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende splittet i personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger og ambulerende virksomhet mm. i kommunenes regnskapsrapportering (KOSTRA). Vi har i denne rapporten beholdt den gamle grupperinger, men det ser ikke ut til at det betydelige forskjeller i sykefravær mellom lønnstakere ved bofellesskap og hjemmesykepleien/hjemmehjelp.
Hjemmetjenesten peker seg ut med spesielt høyt arbeidsrelatert fravær og høy andel midlertidige ansatte. Selv om faktorer som emosjonelle krav, lav jobbkontroll og lite innflytelse over arbeidsintensitet kan bidra til å forklare noe av forskjellene, gir ikke tilgjengelige data entydig støtte for dette. I den nyeste levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå er for eksempel opplevde arbeidsforhold i omsorgs- og sykehustjenester relativt like.
Det finnes eksempler på at oppgavedeling har ført til mindre arbeidsbelastning og lavere sykefravær. Det imidlertid litt for få tjenestesteder som har prøvd oppgavedeling, og det har gått litt for kort tid til at det kan sies noe endelig om dette nå.