Scenarioer for framtidens faglitteratur

I en tid der samfunnsmessige endringer kanskje skjer raskere enn noen gang, står norsk faglitteratur overfor en rekke utfordringer og muligheter. Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) ønsker å tenke strategisk om faglitteraturens plass i norsk samfunnsliv i årene framover. Denne scenarioanalysen er utarbeidet for å gi NFFO og alle som er opptatt av norsk faglitteratur et verktøy for å diskutere hvordan ulike samfunnsmessige endringer kan påvirke norsk faglitteratur framover. Gjennom fire scenariofortellinger, basert på ulike kombinasjoner av samfunnsmessige drivkrefter, gir rapporten et innblikk i hvordan framtiden kan se ut for forfattere, oversettere og lesere av faglitteratur i Norge i 2045.

Forfattere og oversettere av faglitteratur er en del av det litterære systemet i Norge, som også omfatter forleggere, bokhandlere, bibliotek, litteraturkritikere, organisasjoner og myndigheter. Rundt 5 600 personer i Norge identifiserer seg som forfattere, hvorav om lag 70 prosent er forfattere av faglitteratur og oversettere av faglitteratur.

Det norske bokmarkedet er relativt lite i verdenssammenheng. Både av den grunn og fordi litteraturproduksjon og lesing har en egenverdi som kunnskapskilde og kulturbærer, har Norge en aktiv politikk for å styrke boklesingen. Leselysten i befolkningen er også relativ høy sammenlignet med andre land.

Norsk faglitteratur har sin egen dynamikk, men den vil like fullt være påvirket av brede samfunnsmessige drivkrefter som påvirker alle deler av det norske samfunnet. Scenariofortellingene kombinerer to drivkrefter som er ventet å ha stor relevans for faglitteraturen framover, og hvor drivkreftenes utfall er genuint usikre.

Den ene drivkraften er en sosiokulturell drivkraft som fanger opp spenningen mellom fellesskapet og individene i samfunnet. Dette handler om at befolkningens gjennomsnittlige preferanse for kollektive løsninger kan endres i den ene eller den andre retningen.

Det norske samfunnet har tradisjonelt vært preget av en sterk tro på kollektive løsninger og sosial utjevning, forankret i etterkrigstidens sosialdemokratiske tankegang. Modellen med kollektive lønnsforhandlinger, utjevnende skatte- og avgiftspolitikk samt offentlig finansierte tjenester og fellesgoder har bidratt til små økonomiske forskjeller og høy tillit til samfunnsinstitusjoner. Endringer i befolkningens verdier og økonomiske realiteter kan imidlertid utfordre denne aksepten. Økt fokus på individuell frihet, selvrealisering og forbruk kan føre til redusert støtte for omfordeling og verdien av fellesskapsløsninger. Framtidige samfunnsmessige endringer vil avgjøre om kollektive løsninger fortsatt står sterkt, eller om individualisering og økonomiske interesser vil svekke oppslutningen.

I Norge er kollektive vederlag en viktig del av systemet for å sikre rettferdig kompensasjon til forfattere og oversettere av faglitteratur. To av de mest sentrale vederlagsordningene er kopivederlag og bibliotekvederlag. NFFO administrerer midlene fra disse kollektive vederlagene og fordeler dem til stipender, prosjektstøtte og andre ordninger som faglitterære forfattere og oversettere kan søke på. Andre land har andre systemer for å kompensere for kopiering og bibliotekutlån. Dersom oppslutningen om kollektive ordninger endrer seg i samfunnet, kan også villigheten til å videreutvikle eller opprettholde dagens vederlagsordninger til fagbokforfattere og oversettere endre seg.

Den andre drivkraften er raskt økt bruk av digitale teknologier på stadig flere områder. Det har etter hvert oppstått en debatt om hvor raskt det er ønskelig at digitale løsninger skal tas i bruk og på hvilke områder. Selv om digitalisering på ingen måte lenger er noen ny teknologi, skjer utviklingen av digitale løsninger fortsatt i et meget høyt tempo. Usikkerheten handler både om hvilken teknologi som utvikles og i hvilken grad den tas i bruk av befolkningen. Det er sterke insentiver for å ta i bruk teknologi som kan spare enkeltmennesker, virksomheter og offentlig sektor for tid eller penger. Samtidig er det flere og flere som ser med bekymring på den teknologiske utviklingen. Bekymringen kan for eksempel handle om frykt for hvordan teknologibruken påvirker menneskets kognitive ferdigheter og mentale helse, eller hvordan den utfordrer personvern, ytringsfrihet og demokrati. Mange hevder at ukritisk implementering gir uforutsette virkninger.Det har dermed oppstått en usikkerhet om samfunnet vil omfavne digitale teknologier etter hvert som de utvikles eller om samfunnet framover vil innta en mer føre-var-holdning til ny teknologi mer generelt.

Digitale teknologier benyttes i dag i stor grad både i utdannings- og litteratursektoren. I skolen har digitaliseringen ført til en økning i bruken av digitale læremidler, spesielt etter fagfornyelsen i 2022. Innen kultursektoren har digitaliseringen skapt digitale plattformer for distribusjon av litteratur og andre kulturuttrykk, som igjen har utfordret både måten litteratur formidles på og brukes. Samtidig har det oppstått ulike trender som synliggjør en motstand. Mange vil lese bøker på papir og i skolen er det et ønske om mer bruk av fysiske læremidler.

Ulike kombinasjoner av de to drivkreftene har gitt oppgav til fire scenariofortellinger som vi gar har kalt; Kode og Kapital, Nye Norge, Egne Veier og Stille Sone.

Figur Scenariokryss

Kode og Kapital

Dette scenarioet beskriver et Norge med lav aksept for kollektive løsninger og full omfavnelse av digitale teknologier. Samfunnet er preget av næringsutvikling og nyskaping, med stor vekt på teknologigründere og etablerte selskaper som utvikler teknologi. Helsevesenet, skolen og høyere utdanning er i stor grad konkurranseutsatt, og markedskreftene styrer det meste. Det er stor usikkerhet i hverdagen, og mange opplever frykt for datakriminalitet og sosialt utenforskap.

I Kode og Kapital må frilansere som ønsker å ta del i sakprosamarkedet investere mye i markedsføring for å nå fram. Den økonomiske risikoen er stor, og mange avvikler etter en periode med minimal inntekt. De som lykkes, klarer å nå gjennom i det store informasjonsmyldret og kan nå et bredt internasjonalt marked. Akademikere som skriver for UH-sektoren har stor frihet med selvpublisering, men konkurransen er stor. Mange studenter ønsker dynamiske og interaktive læremidler, og internasjonale aktører dominerer markedet. Få mennesker jobber som oversettere, da faglitteratur i stor grad leses på engelsk. I tillegg har utviklingen innen generativ kunstig intelligens ført til at oversetting av høy kvalitet er automatisert. I grunnskolen og videregående skole er det så godt som utelukkende digitale læremidler. Teknologien utnyttes til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.

Nye Norge

Dette scenarioet beskriver et Norge med høy aksept for kollektive løsninger og full omfavnelse av digitale teknologier. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, med effektive digitale fellesløsninger som automatiserer alt fra legebesøk til skolehverdagen. Samfunnet verner om gode offentlige tilbud og det er små forskjeller mellom folk. Kulturopplevelser er viktige for trivsel, og staten sikrer et mangfold av norske kulturuttrykk med en raus kulturpolitikk.

I Nye Norge har frilansere et begrenset marked, men noen vinner fram ved å appellere til folk via sosiale medier. Staten støtter bredden innen norsk faglitteratur gjennom stipendordninger. Faglitteratur for høyere utdanning eksisterer bare på digitale plattformer. Abonnementstjenester for studiepensum er populære blant studentene. Språkmodeller gjør en god jobb med oversettelser, men det er fortsatt behov for personer med språkkompetanse for kvalitetssikring. Fellesskolen står sterkt, og læremidlene er digitale. Norsk språk blir ansett som viktig å verne om, og det settes av betydelige midler for å utforme gode felles læreverk på norsk.

Egne Veier

Dette scenarioet beskriver et Norge med lav aksept for kollektive løsninger og en føre-var-holdning til digitale teknologier. Samfunnet er preget av stor handlingsfrihet og økonomiske forskjeller. Offentlige tjenester som skole og helse er konkurranseutsatt, og det er stor skepsis til utenlandske aktører. Det er et individualistisk samfunn med liten vilje til å snu trenden med økende forskjeller.

I Egne Veier publisererfrilansere i noen grad egne bøker og tekster for norske strømmetjenester. Populære titler plukkes raskt opp av forlag og gis ut på fysiske formater. Akademiske forfattere er opptatt av å bevare norsk språk og kultur. Myndighetene stiller krav om norsk undervisningsmateriell i alle fag. Oversettere brukes for å kvalitetssikre at utenlandske tekster får en god norsk oversettelse, og at norske tekster som oversettes til andre språk er av god kvalitet. Lærebokforfatterne skriver hovedsakelig fysiske lærebøker, ofte kombinert med digitale tilvalgsmuligheter. Det finnes et stort mangfold av lærebøker tilpasset ulike livssyn og pedagogikk.

Stille Sone

Dette scenarioet beskriver et Norge med høy aksept for kollektive løsninger og en føre-var-holdning til digitale teknologier. Samfunnet er opptatt av å sikre nok folk i helse, omsorg og utdanning, og det er stor tillit til myndighetene. Innbyggerne verdsetter kollektive løsninger som reduserer ulikhet, og det er stor oppslutning om frivillige organisasjoner og fagforeninger. Teknologibruk i dagliglivet er begrenset, og det er stor etterspørsel etter fysiske bøker og sosiale møteplasser.

I Stille Sone har frilansere mulighet til å søke på mange støtteordninger for å finansiere produksjon av faglitteratur. Det er stor etterspørsel etter faglitteratur, da innbyggerne leser mye. Studentene etterspør fysisk og kvalitetssikret faglitteratur. Akademiske forfattere produserer fysisk faglitteratur, bidrar til den offentlige debatten og opplyser innbyggerne. Oversettere bruker digitale hjelpemidler og kunstig intelligens til oversettelse, men de har en viktig rolle som kvalitetssikrere. Lærebokforfatterne skriver fysiske lærebøker, som kan kombineres med digitale tilvalgsmuligheter. Skolen er opptatt av å sikre at barna har gode leseferdigheter.