Samfunnsanalyse av reiselivet på Svalbard

Siden ikrafttredelsen av Svalbardloven i 1925 har øygruppen vært en del av Kongeriket Norge. Norsk svalbardpolitikk bygger på fem hovedmål, hvor et sentralt premiss, og et viktig bakteppe for denne rapporten, er å opprettholde Longyearbyen som et levende familiesamfunn. Et levende familiesamfunn krever attraktive arbeidsplasser, et variert fritids- og kulturtilbud, samt stabil tilgang til grunnleggende tjenester og infrastruktur.

Denne rapporten undersøker tre hovedspørsmål:

1. Hva er de økonomiske ringvirkningene av reiselivet på Svalbard?
2. Hvordan bidrar reiselivet til bo- og blilyst i Longyearbyen?
3. Hvordan påvirker reiselivets tilstedeværelse og turoperatørenes feltkompetanse den lokale beredskapen?

Analysen viser at reiselivet har en helt sentral rolle i Longyearbyens utvikling. I 2024 bestod næringen av 154 virksomheter som direkte og indirekte sysselsatte om lag 1 000 årsverk, tilsvarende 63 prosent av all sysselsetting på Svalbard, og bidro med en verdiskaping på 1,1 milliarder kroner, eller 40 prosent av den samlede verdiskapingen.

Reiselivet styrker familiesamfunnet på flere måter: Det gir tilgang til interessant og inntektsgivende arbeid, legger grunnlag for et bredere tjenestetilbud enn befolkningsgrunnlaget alene skulle tilsi, og representerer selv et variert fritids- og kulturtilbud. Samtidig er Longyearbyen i en særstilling ved at lokalbefolkningen ikke har tilgang til nabokommuner for kultur- og aktivitetstilbud, slik resten av landet har. Reiselivets rolle i å skape et mangfoldig tilbud til lokalbefolkningen blir slik særlig viktig i Longyearbyen.

Også innen beredskap spiller reiselivet en dobbeltrolle. Turistaktivitetene øker risiko og behovet for innsats, men reiselivsaktørene tilfører samtidig kritisk kompetanse, ressurser og utstyr som styrker den samlede beredskapsevnen. Våre funn indikerer at nettoeffekten av reiselivet på den lokale beredskapen er positiv.

Det er et uttalt ønske fra norske myndigheter om et levende familiesamfunn på 78 grader nord, men som heller ikke skal vokse. Med en økende etterspørsel etter reiselivsaktiviteter med utgangspunkt i Longyearbyen følger et ansvar fra myndighetenes side å oppgradere grunnleggende infrastruktur som boliger, vann og avløp og energiforsyning. I den tid kvaliteten på spesielt boliger og infrastrukturen fortsetter å være dårlig, og det er usikkerhet rundt når og eventuelt om dette vil løses, forhindres en utvikling i retning av et bærekraftig og levende familiesamfunn i Longyearbyen.