Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk Analyse for å innhente og analysere spørreundersøkelsesdata for å belyse resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Denne rapporten omhandler prosjekter som ble avsluttet i 2019 eller 2023.
Lenke til nettbasert presentasjon av svar fra undersøkelsen.
Tidligere resultatanalyser:
Bakgrunn
Forskningsrådet har de senere år innvilget om lag to milliarder kroner i året til forskningsprosjekter gjennom virkemidlene Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).
Årets resultatanalyse dekker 541 prosjekter som ble avsluttet i 2019 eller 2023. Prosjektene varte i 3–4 år, og ble innvilget støtte for 4–8 år siden. Samlet finansiering i prosjektene var på om lag 9,7 mrd. 2023-kroner. Av dette kommer om lag 4,9 mrd. fra Forskningsrådet. Resten finansieres av andre, i hovedsak deltakerne. Virksomheter i hele landet og innenfor mange næringer har gjennom prosjektene forsket på et bredt spekter av problemstillinger.
Resultatanalysen er basert på data innhentet gjennom spørreundersøkelser som sendes til virksomheten som er registrert som ansvarlig for prosjektet. Undersøkelsene sendes ut samme år prosjektet er ferdig (omtalt som «ettårsundersøkelsen») og fire år etter at prosjektet ble ferdigstilt (omtalt som «fireårsundersøkelsen»). Undersøkelsene ble gjennomført vinteren 2023/2024. Informanter fra 61 prosent av de prosjektansvarlige virksomhetene har besvart spørreundersøkelsene. Spørreundersøkelsesdata er supplert med data innhentet gjennom intervju, prosjektdata fra Forskningsrådet og offentlig tilgjengelig data om virksomheten som leder prosjektet.
Analysen indikerer at...
Forskningsrådet støtter forskningsprosjekter som ellers ikke ville blitt igangsatt, eller som ville blitt igangsatt senere eller i et mindre omfang. Som i tidligere undersøkelser, vitner også årets undersøkelse om at støtten fra Forskningsrådet har hatt stor betydning for realisering av prosjektene: 58 prosent av respondentene svarer at støtten har vært fullt utløsende for realisering av prosjektene. Videre svarer 40 prosent av respondentene at de ville gjennomført prosjektet også uten støtte fra Forskningsrådet, men da i mer begrenset skala og/eller på et senere tidspunkt. 1 prosent av respondentene svarer at prosjektet ville blitt gjennomført i samme omfang og etter samme tidsskjema uten støtten fra Forskningsrådet. Støtten fra Forskningsrådet utløser private investeringer i forskning, men ikke nødvendigvis så mye som deltakerne har bidratt med av egen finansiering i prosjektene skulle tilsi. Data indikerer at deltakerne ville brukt deler av med egenfinansieringen på forskning uansett.
Prosjektene bidrar til utvikling av ny kunnskap. Flertallet av respondentene er tilfreds med gjennomføringen, FoU-resultatene fra prosjektet og prosjektets bidrag til kompetanseutvikling. Andelen som er tilfreds, er høy både i ett- og fireårsundersøkelsene og for de ulike virkemidlene.
Prosjektene bidrar til innovasjon og fornyelse i private og offentlige virksomheter. 58 prosent av alle respondentene fra privat og offentlig sektor oppgir at prosjektet har resultert i lansering av nye eller forbedrede varer eller tjenester fire år etter prosjektavslutning, og ytterligere 25 prosent av respondentene forventer en slik lansering en gang i framtiden. Det er flere som oppgir innovasjon i varer eller tjenester enn innovasjon i virksomhetsprosesser, og det er flere som oppgir at prosjektet har resultert i økt kvalitet i varer eller tjenester, enn i økt bærekraft.
For fire av ti bedrifter har prosjektene resultert i økte inntekter eller reduserte kostnader fire år etter prosjektavslutning. Noen flere venter slike virkninger på et senere tidspunkt. Det er kommersielt vellykkede og mindre vellykkede prosjekter innen alle virkemidler, blant alle porteføljer og blant bedrifter med ulik størrelse. Andelen som er tilfreds med de kommersielle resultatene i år er omtrent lik som i fjor. Respondentenes vurdering av fremtidig avkastning målt i kroner er høyere i år enn i fjor. Den forventede avkastningen knyttes til et fåtall prosjekter, slik vi også har sett i tidligere undersøkelser. Undersøkelsene indikerer videre at prosjektene styrker kompetanse i gjennomføring av FoU-prosjekter og forsterker nye eller eksisterende samarbeidsrelasjoner.
Undersøkelsene indikerer også at prosjektene bidrar til kunnskaps- og teknologiutvikling med mål om reduserte utslipp av klimagasser, bedre helse og annet.
Funnene samsvarer lagt på vei med funn fra tidligere undersøkelser. Vi finner en nedgang omfang av vitenskapelige artikler og i andelen IPN-prosjekter som har med internasjonale partnere. Andelen som oppgir at prosjektet er relevant for å redusere klimagassutslipp, bedre offentlige tjenester og bedre helse/livskvalitet er noe høyere enn i tidligere år.