Produktivitet og produktivitetsvekst i norske virksomheter
- R.9
- Publisert 2026
- For Innovasjon Norge
Rapporten kartlegger produktivitetsnivå og produktivitetsvekst i norske virksomheter i perioden 2015 til 2024. Virksomhetene er delt inn i fire grupper etter nivå og vekst. Analysen viser stor variasjon innad i alle næringer. Innovasjon Norges kunder er særlig til stede blant virksomhetene med høy produktivitetsvekst.
Produktivitetsvekst er avgjørende for langsiktig verdiskaping og konkurransekraft i norsk næringsliv. Nyere analyser av produktivitet på bedriftsnivå tyder på at et fåtall virksomheter trekker opp produktiviteten i deler av norsk økonomi. Disse analysene er samtidig avgrenset til relativt store virksomheter. Små og mellomstore bedrifter utgjør en stor andel av norsk næringsliv og sysselsetting, men rollen deres i produktivitetsutviklingen er mindre belyst.På oppdrag fra Innovasjon Norge har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjennomført en analyse med følgende formål:
Å gi et bedre empirisk grunnlag for å forstå kjennetegn ved virksomheter med ulike produktivitetsnivå og ulik produktivitetsvekst i ulike næringer, og hvilken rolle Innovasjon Norge har hatt for virksomhetene i de ulike gruppene.
Analysen bygger på regnskapsdata for perioden 2015 til 2024, supplert med informasjon om næringspolitiske virkemidler. Produktivitet er målt som verdiskaping per årsverk i faste priser. På virksomhetsnivå er arbeidskraftproduktivitet det mest robuste og tilgjengelige produktivitetsmålet. Virksomhetene er klassifisert i fire hovedgrupper for hver næring og hvert år, basert på gjennomsnittlig produktivitetsnivå og gjennomsnittlig produktivitetsvekst over en syvårsperiode:
- Stjerner. Høyt produktivitetsnivå og høy produktivitetsvekst.
- Etablerte. Høyt produktivitetsnivå og lav produktivitetsvekst.
- Lovende. Lavt produktivitetsnivå og høy produktivitetsvekst.
- Etterslepere. Lavt produktivitetsnivå og lav produktivitetsvekst.
Høyt og lavt er definert som øverste og nederste desil for henholdsvis nivå og vekst. Bruken av gjennomsnitt over syv år reduserer betydningen av tilfeldige svingninger i enkeltår, og demper også utslagene fra pandemien. Som sammenligningsgrunnlag har vi i tillegg skilt ut lovende stjerner med middels nivå og høy vekst, og etablerte stjerner med høyt nivå og middels vekst.Analysen viser betydelig variasjon i produktivitetsnivå og produktivitetsvekst innenfor alle næringene vi ser på. Blant 3 014 industrivirksomheter finner vi 64 stjerner, 35 etablerte, 27 lovende og 51 etterslepere. Blant 2 708 virksomheter innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting finner vi 86 stjerner, 24 etablerte, 24 lovende og 20 etterslepere. Innen informasjon og kommunikasjon er 1 293 virksomheter med i utvalget, fordelt på 30 stjerner, 12 etablerte, 13 lovende og 25 etterslepere.Forskjellene mellom gruppene er store. I industrien var gjennomsnittlig verdiskaping per årsverk om lag 910 000 kroner i 2024. Stjernene i samme næring lå på nærmere 2,2 millioner kroner. Fjerner vi stjernene fra utvalget, faller gjennomsnittet for industrien fra 911 000 til 885 000 kroner per årsverk. Et lite antall virksomheter løfter dermed nivået for næringen som helhet.Gruppetilhørigheten er forholdsvis stabil over tid. Om lag halvparten av industristjernene i 2024 var også klassifisert som stjerner i 2022 eller 2023. Innen informasjon og kommunikasjon gjelder dette nær 60 prosent. De fleste som skifter gruppe, går ikke over i en av de andre hovedgruppene. Mobiliteten mellom stjerner, etablerte, lovende og etterslepere er med andre ord lav.Andelen som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, er høyere blant stjernene og de lovende enn blant etablerte og etterslepere. Mønsteret er tydeligst i industri og i informasjon og kommunikasjon. I industrien har om lag 34 prosent av stjernene og nær 44 prosent av de lovende mottatt støtte, mot 29 prosent av de etablerte og 33 prosent av ettersleperne. Innen informasjon og kommunikasjon har 13 prosent av stjernene mottatt støtte, mens det samme gjelder 54 prosent av de lovende. Innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting er forskjellene mellom gruppene små. Samlet indikerer dette at Innovasjon Norge i større grad er til stede blant virksomheter med høy produktivitetsvekst.Vi har også koblet klassifiseringen mot en tidligere analyse av høyvekstbedrifter, målt ved omsetningsvekst. I industrien har 23 prosent av virksomhetene i utvalget vært høyvekstbedrift minst én gang i perioden. Blant stjernene gjelder dette 64 prosent og blant de lovende 48 prosent, mot 23 prosent av de etablerte og 8 prosent av ettersleperne. Virksomheter med høy produktivitetsvekst kjennetegnes altså oftere også av høy omsetningsvekst. Analysen sier likevel ikke noe om retningen på denne sammenhengen.Rapporten etablerer et datagrunnlag og en klassifisering som kan brukes videre. Klassifiseringen kan kobles mot annen informasjon på virksomhetsnivå, og gir et utgangspunkt for mer inngående analyser av hva som skiller virksomheter med høy produktivitet og høy vekst fra resten av næringslivet.