Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen

Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle i samspillet mellom kultur og andre samfunns- eller politikkområder. Dette bla. gjennom ulike former for tilskudd og støtte til kultur og som ansvarlig for (deler av) de andre samfunnsområdene. Å ha kjennskap til hvordan kultur kan bidra til å styrke lokal samfunnsutvikling kan spille en stor rolle ved prioritering av knappe ressurser. På oppdrag fra KS har vi kartlagt forskningen på ulike typer av samfunnseffekter (områder) og hva som er de viktigste funnene i denne forskningen.

Kultur gan gi positive helseeffekter

Kulturens innflytelse på helse er godt dokumentert gjennom forskning som viser hvordan deltagelse i kulturelle aktiviteter kan ha en positiv effekt på fysisk og mental helse. Flere studier viser at kulturell deltakelse, som å spille instrumenter, danse eller synge, og/eller kulturelt engasjement, som å gå på kino, konserter, kunstutstillinger eller museer, reduserer risikoen for for tidlig død. Aktiviteter som musikk, dans, og visuell kunst fremmer fysisk og mental velvære, og kan redusere symptomer på depresjon, angst og stress.

Å delta i eller oppleve ulike former for kulturelle uttrykk kan ha en positiv effekt i behandlingen av både lettere og tyngre psykiske lidelser, så vel som somatiske lidelser. Samtidig er det usikkerhet knyttet til hvordan denne sammenhengen fungerer, og hva den kausale mekanismen er. Men bruk av kultur som terapeutisk intervensjon er ofte billig, og har få, om noen, bivirkninger, hvilket gjør at dette kan være et kostnadseffektivt supplement til annen medisinsk behandling.

Kulturelle aktiviteter kan forbedre kognitive evner

Det finnes mange studier som viser en positiv sammenheng mellom kulturell deltakelse og/eller kulturelt engasjement og kognitive evner. Det er spesielt barn og unge som nyter godt av dette. For eksempel er det vist at individer med over 10 års musikalsk trening i oppveksten har signifikant bedre visuell-spatiale evner, eksekutive funksjoner og verbal hukommelse i eldre alder. Samtidig har eldre voksne (og demente) flere fordeler spesielt av musikalsk aktivitet, i det det fremmer kognitivt og følelsesmessig velvære.

Både de kognitive effektene og kulturens bidrag til skaperglede, engasjement og utforskning gjør at det å bruke kulturelle uttrykk i barnehage og skole gir positive læreeffekter.

Kultur bidrar til å bygge sosial tilhørighet

Kultur spiller en rolle i å fremme sosial tilhørighet og integrering i samfunnet. Deltakelse i kulturelle arrangementer og tilbud skaper møteplasser, bla. gjennom å tilby mulighet for å delta som frivillig, hvor mennesker fra forskjellige bakgrunner kan møtes, utveksle ideer og bygge sterke fellesskap. Kulturell aktivitet styrker sosiale bånd og kan redusere følelser av isolasjon og fremmedgjøring. Å delta i kulturelle kreative aktiviteter kan bidra til å redusere negativ atferd hos tenåringer, inkludert kriminell atferd og rusmisbruk.

Kulturinstitusjoner og kulturelle arrangementer kan dermed fungere som verktøy for sosial inkludering og kan bidra i arbeidet med å bekjempe sosial ulikhet.

Kultur gir grunnlag for økonomisk verdiskaping

Kulturell og kreativ næring utgjør en ikke ubetydelig del av næringslivet, og vokser som andel av moderne økonomier, spesielt målt i antall sysselsatte. Annet næringsliv som kjøper tjenester fra de kulturelle og kreative næringene er i gjennomsnitt mer innovative enn de bedrifter som ikke gjør det, men det er usikkert hvilken vei denne sammenhengen går.

Kulturelle aktiviteter genererer økonomiske ringvirkninger lokalt ved å tiltrekke seg ekstern finansiering (dvs. kunder, sponsorer og tilskuddsgivere som er lokalisert utenfor lokalsamfunnet) og ved å benytte seg av lokale leverandører. Videre tiltrekker mange av de turister, som overnatter og benytter seg av andre tjenester lokalt, og dermed også genererer verdiskaping i andre virksomheter.

Kultur er en ressurs i stedsutviklingen

Kulturhus kan, i noen få tilfeller som for eksempel Operaen i Oslo, tiltrekke seg tilreisende og nye innbyggere, men deres viktigste funksjon er å fungere som en arena for mange forskjellige kulturelle uttrykk og aktiviteter for lokalbefolkningen.

Samtidig spiller arkitektur generelt, og kulturminner spesielt, en rolle i transformasjon og vitalisering av byrom og lokalsamfunn, og kan bidra til å bygge eller forsterke en lokal identitet.

Nyere forskning viser også at det å satse på kultur lokalt kan ha en liten, men likevel positiv, påvirkning på innflytting til en kommune. Det er også vist en positiv sammenheng mellom satsing på kultur og innbyggernes utdanningsnivå.

Kultur kan være en grønn sektor

Både det å produsere og konsumere kulturelle tjenester har som regel lavere klimagassutslipp og annen miljøpåvirkning enn annen produksjon og konsum. Men kultursektoren må likevel ta ansvar for egne utslipp, og det er i de senere år etablert flere forskjellige tiltak for å sette miljø på dagsorden for kulturelle aktiviteter og initiativ for å måle og redusere sektorens utslipp og påvirkning.

Kultur antas også kunne bidrar å økt bevissthet og kunnskap om klimaog miljøutfordringen, gjennom å adresse dette i ulike former for kunstneriske og kreative uttrykk. Dette kan motivere individer og samfunn til å ta mer bærekraftige valg og støtte politiske klimatiltak.

Kulturell ytringsfrihet og uttrykk er viktig demokrati

Forskningen viser at kultur fremmer demokratiske verdier ved å tilby en arena for fri meningsutveksling og ved å engasjere borgere i demokratiske prosesser. Kulturell deltagelse er vist å styrke sannsynligheten for å delta i politiske valg og å gjøre demokratiet mer levende og relevant for folk. For eksempel viser en studie av unge voksne som var aktivt involverte i visuelle og scenekunstprogrammer på videregående skole, at disse hadde større sannsynlighet til å være frivillig, stemme, samt engasjere seg i skole- og nabolagspolitikk enn ungdommer som ikke deltok i tilsvarende aktiviteter.

Mye forskning, men også noen huller

En viktig del av prosjektet har vært å identifisere om det er noen hull i forskningen, dvs. områder eller effekter som det finnes lite forskning om. Først og fremst viser vår kartlegging at det finnes mye forskning på kultur, og kanskje spesielt innenfor helse og pedagogikk. Dette er områder hvor man til en viss del kan måle effektene, samtidig som det selvsagt er utfordringer knyttet til å være sikker på årsaksforholdene. Andre områder er mer kvalitative til sin natur, og mye av forskningen er basert på case-studier hvor det kan være utfordrende å generalisere resultatene. Alle områder vil nyte godt av mer forskning, men om vi skal peke på et hull er forskning som prøver å anslå samfunnsnytten av kultursatsinger. Etter vår vurdering er det også mangel på tverrfaglig forskning som kan belyse samfunnseffekter av kultur.

Kultur bør inngå i all planlegging

Gjennomgangen av forskningen om kulturens effekter viser at den griper inn i, og blir påvirket av, en lang rekke samfunnsområder, og kanskje spesielt områder som det er knyttet store utfordringer til. Det er mange argumenter som taler for at det er viktig (og kanskje til og med nødvendig) å inkludere kultur i arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Kultur kan selvsagt ikke løse utfordringene i seg selv, men kan spille en viktig rolle i å bygge opp under andre tiltak, og kan videre antas å være kostnadseffektivt.

Kulturloven er under endring, hvor det bl.a. stilles krav til at kommuner og fylkeskommuner utarbeider skriftlige oversikter over status og behov på kulturfeltet. Det betyr at kultur integreres i offentlig planlegging, enten i form av egne kulturplaner eller som en del av den overgripende samfunnsplanen. Samtidig bør kultur også være et tema i sektorplaner for eksempel helse og omsorg, og barn og unge – og at disse temaene bør inngå i en eventuell egen kulturplan. Denne integreringen av kultur i andre sektorplaner (og vise versa) bør basere seg på de forskningsfunn som er omtalt i denne rapporten.

Behov for offentlig støtte til kultur

Det meste av kulturaktivitet kommer som et resultat av at mennesker ønsker å være kulturelt aktive. Men aktivitet krever ressurser - tid, utstyr og penger. Videre er omfanget av de kulturelle aktivitetene viktig for nytten kulturelle aktiviteter skaper for hele samfunnet.

I de fleste lokalsamfunn er nytten av mer kultur langt større enn hva som tilfaller den enkelte, gjennom egen tidsbruk og penger på kulturelle aktiviteter. Det betyr at kulturelle aktiviteter og uttrykk har positive eksterne effekter, som motiverer offentlig støtte.

Det er videre størst grunn til å regne med det er mest uforløst kulturtilbud og -aktivitet i mindre lokalsamfunn. Det følger av at det er stordriftsfordeler i mye kulturproduksjon, og mindre lokalsamfunn kan være for små både for å muliggjøre kommersielle tilbud og mobilisere frivillige til aktiviteter som krever innsats fra mange. Også dette er et argument for offentlig støtte, spesielt i mindre lokalsamfunn. Det å redusere offentlige utgifter til kultur kan gi en kortsiktig besparelse, men medføre en større samfunnsøkonomisk kostnad på lengre sikt.

Støtte til kulturlokaler og til kulturelle aktiviteter

Den offentlige støtten kommer overordnet i form av to typer ressurser, lokaler og annen infrastruktur, og støtte til aktiviteter. Støtte til lokaler og annen infrastruktur senker kostnadene for utøvelser og forenkler aktivitet. Samtidig krever lokaler investeringer som tar lang tid å nedskrive, og som ligger utenfor rekkevidde for de fleste enkeltpersoner (og mindre grupper). Kommuner kan derfor spille en avgjørende rolle i å investere i lokaler, og tilby dette til lokalt kulturliv.

Støtte til kulturaktiviteter, gir bl.a. muligheter til å trekke på profesjonelle aktører som kan bidra til høyere kvalitet i kulturuttrykk, gi viktige læringseffekter og mestringsglede for spesielt unge. Kulturskoler kan både påvirke og bli påvirket av hva som skjer av frivillige kulturaktivitet, og dette gjelder for flere former av kulturelle aktiviteter. På lengre sikt kommer bidrag til å finansiere et visst innslag av profesjonelle aktiviteter hele samfunnet til gode ved at kulturell kapital bygges og omfanget av kulturelle aktiviteter øker.

Skal det påvirke lokalsamfunnet på lengre sikt er det imidlertid avhengig av at støtten kan påregnes å vedvare. Som en overordnet samfunnsplanlegger og myndighet, kan kommuner ha en avgjørende rolle i å sikre stabilitet i støtte til kulturell aktivitet, noe som igjen er avgjørende for at det faktisk bygges opp kulturell kapital i det enkelte lokalsamfunn.