Kartlegging av virksomheters og kommuners utsatthet for økonomisk kriminalitet

I 2023 rapporterte 10 prosent av virksomhetene å ha blitt påført økonomisk tap som følge av økonomisk kriminalitet, mens 18 prosent ble utsatt for forsøk. Blant kommunene var andelen med tap også 10 prosent, men hele 48 prosent ble utsatt for forsøk. Sammenlignet med forrige undersøkelse er det liten endring i utsatthet for virksomhetene, men en nedgang for kommunene.

Store virksomheter er mer utsatt

Større virksomheter er mer utsatt for økonomisk kriminalitet enn små. Om lag 16 prosent av virksomheter med fem eller flere ansatte rapporterer økonomisk tap som følge av økonomisk kriminalitet, sammenlignet med 10 prosent av de minste virksomhetene. Likevel er forskjellen i økonomisk tap betydelig mindre enn forskjellen i andelen som er utsatt for forsøk. Dette kan tyde på at større virksomheter i større grad lykkes med å forhindre økonomiske tap.

Relativt beskjedne økonomiske tap

De fleste virksomheter som rammes, rapporterer relativt beskjedne tap, ofte under 50 000 kroner. De største tapene rapporteres i noe større grad av større virksomheter, men uavhengig av størrelse utgjør tapene som regel en liten andel av virksomhetens omsetning.

Bedrageri er det flest utsettes for

Bedrageri skiller seg klart ut som den vanligste formen for økonomisk kriminalitet. For små virksomheter (0-4 ansatte) er fakturabedrageri mest utbredt, mens større virksomheter i større grad rapporterer at de er utsatt for direktørbedrageri. Sammenlignet med forrige undersøkelse ser vi en nedgang i andelen store virksomheter som rammes av bedrageri, mens de minste virksomhetene i større grad rapporterer å ha blitt påført tap.

Blant kommunene er underslag den vanligste kilden til økonomisk tap, men også her er bedrageriforsøk mest utbredt.

Bank og forsikring er særlig utsatt

Blant virksomheter med fem eller flere ansatte er finansierings- og forsikringsvirksomheter mest utsatt for økonomisk kriminalitet, hovedsakelig som følge av bedrageri. Dette gjelder særlig banker, som også kan påføres tap gjennom bedragerier mot kundene. Videre er utsattheten relativt høy innen overnatting og servering samt varehandel. For de minste virksomhetene er transport og lagring, varehandel og bygg- og anlegg mest utsatt.

Relativt lav anmeldelsestilbøyelighet

Virksomhetene anmeldte kun ett av ti tilfeller av økonomisk kriminalitet i 2023. Lav anmeldelsestilbøyelighet indikerer at det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet mot virksomheter er betydelig større enn den offisielle anmeldelsesstatistikken tilsier. Kommunene har noe høyere anmeldelsestilbøyelighet, men den er også beheftet med noe større usikkerhet.

Virksomhetene oppgir at den lave anmeldelsestilbøyeligheten hovedsakelig skyldes manglende tro på politiets oppfølging. På spørsmål om hva som ble utfallet for virksomhetens siste anmeldelse, oppgir om lag halvparten at saken ble henlagt. Til tross for lav anmeldelsestilbøyelighet og manglende tro på politiets oppfølging, oppgir flertallet av virksomhetene at de har tillit til politiets bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Forebygging virker og bør styrkes

Selv om de største virksomhetene er betydelig mer utsatt for forsøk på økonomisk kriminalitet, særlig bedrageri, er det ikke slik at de i tilsvarende grad påføres økonomiske tap. Forskjellen i faktisk tap mellom store og små virksomheter er mindre enn forskjellen i utsatthet for forsøk skulle tilsi. Dette kan tyde på at forebyggende tiltak har effekt.

Store virksomheter ser også ut til å ta risikoen mer på alvor, uavhengig av om de tidligere har blitt utsatt for tap eller ikke. Små virksomheter blir i større grad bevisst risikoen først når de selv rammes.

I 2019 ble næringslivets samlede kostnader for forebygging mot sikkerhetstrusler beregnet til 2,5 milliarder kroner (SØA, 2022). Selv om dette dekker mer enn økonomisk kriminalitet, gir det en pekepinn på at forebyggingskostnadene er relativt beskjedne sett opp mot de potensielle økonomiske tapene. Det er med andre ord grunnlag for å satse mer på risikoreduserende tiltak, særlig blant mindre virksomheter som i dag har færre sikkerhetstiltak.