Innstramming i innleieregelverket – konsekvenser for byggeaktiviteten

Med virkning fra 1. april 2023 ble grunnlaget for når virksomheter kan leie inn arbeidskraft begrenset. I tillegg ble det iverksatt et forbud mot innleie fra bemanningsselskaper i bygg i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold (Oslo-området). Når vi tar hensyn til overgangsregler for allerede inngåtte innleie - og oppdragskontrakter, innebærer det i praksis at forbudet fikk virkning for alle byggeplasser fra 1. juli 2023.

I dette notatet har vi sett på om de nye innleiereglene påvirker byggeaktiviteten, med hovedfokus på virkninger for boligbygging innenfor forbudssonen. Notatet bygger på Alsos m.fl. (2024).

Lovendringen kom i en periode hvor byggenæringen har vært gjennom kraftig økning i byggekostnader, høy rente og svekket tilgang på finansiering, samt sterkt fall i salget av nye boliger. Disse forholdene dominerer utviklingen i byggeaktiviteten og gjør det utfordrende å kartlegge effekter av forbudet på byggeaktiviteten.

Indikatorer – studerer utvikling før og etter innleieforbudet

Innleieforbud innebærer restriksjoner på bruk av arbeidskraft, og kan dermed bidra til økte byggekostnader og mindre fleksibilitet i utbyggingsperioden. Det kan gjøre at prosjekter som var marginalt lønnsomme før forbudet ble innført nå ikke lenger er det. Dette kan igjen føre til at det blir lansert færre nye prosjekter på markedet. Eventuelle utfordringer med bemanning kan også resultere i utsatt byggestart og/eller at det tar lenger tid før nye prosjekter blir ferdigstilt. Indikatorene vi tar for oss måler aktiviteten før byggingen starter opp, og vi studerer om det er brudd i utviklingen før og etter innføringen av innleieforbudet.

Det tar også lang tid fra igangsetting til ferdigstilling. Det er derfor noe tidlig å se etter virkninger i ferdigstillingstallene. I sluttrapporten til prosjektet (2026) vil vi se nærmere på om vi kan finne endringer i byggetiden til nyboligprosjektet før og etter innleieforbudet ble innført, i hovedsak gjennom data fra ECON Nye boliger. Dette vil suppleres med informasjon fra intervjuene som gjennomføres i prosjektet.

Ingen klare tegn til skift i byggeaktiviteten

I analysen i dette notatet har vi benyttet flere indikatorer for utviklingen i byggeaktiviteten, for å se etter klare endringer i forbindelse med innføringen av innleieforbudet. Indikatorene er ulike mål på byggeaktiviteten, men på ulike tidspunkt i utviklingsprosessen. Hovedfunnene er:

• Vi finner ingen tegn til at antall private planinitiativ til detaljregulering (som kommunen har mottatt) har endret seg som følge av innleieforbudet. Siden 2021 har antall private planinitiativ til detaljregulering gradvis gått ned både innenfor og utenfor forbudssonen, og fra 2023 til 2024 gikk det ned med 1 prosent i forbudssonen og 20 prosent utenfor forbudssonen.
• Både nyboligsalget og antall nye boliger lagt ut for salg falt klart i 2022. Dette henger sammen med den makroøkonomiske konjunkturutviklingen, og redusert etterspørsel fra husholdningene. Innleieforbudet ble innført i en periode hvor boligbyggenæringen har vært i en nedgangstid, og det er derfor også utfordrende å avdekke i hvilken grad innleieforbudet har påvirket aktiviteten i nyboligmarkedet. Statistikken over nyboligsalg og antall nye boliger synes imidlertid ikke å indikere klare negative virkninger av innleieforbudet.
• Vi finner heller ingen tegn til at innleieforbudet har påvirket antall rammesøknader, igangsettingstillatelser eller byggesøknader. Som for de andre indikatorene, skyldes trolig nedgangen den konjunkturelle utviklingen.
  • For antall behandlede rammesøknader er nedgangen fra toppen i henholdsvis 2021 og 2022 til 2024 på 23 prosent i forbudssonen og 16 prosent utenfor forbudssonen.
  • I 2024 falt antall byggesøknader med 2 prosent utenfor forbudssonen, mens det økte 3 prosent i forbudssonen.
  • Innenfor forbudssonen har nedgangen i antall igangsettingstillatelser til boliger vært på om lag 40 prosent (når vi sammenligner gjennomsnittet i 2021 og 2022 med snittet fra 2023 til 3. kvartal 2025), mens nedgangen har vært på 23 prosent utenfor forbudssonen. Nedgangen har vært spesielt stor i randsonen til Oslo hvor det ble igangsatt og bygget veldig mange boliger under og i etterkant av pandemien.

Søknad om byggetillatelse kommer senere i byggeprosessen, sammenlignet med planinitiativ og nyboligsalg. Dermed kommer også nedgangen i disse indikatorene nærmere tidspunktet for forbudet.

Kan ikke utelukke virkninger, og det kan ta tid før de synes i data

Kort oppsummert finner vi få eller ingen tydelige spor av innleieforbudet i den første fasen, før den fysiske byggingen igangsettes. Fra planlegging til et byggeprosjekt setter i gang bygging tar det gjerne lang tid, spesielt i byområder hvor det ofte er mangel på byggeklare tomter og hvor utvikling av disse er kompleks. Det tar også lang tid fra igangsetting til ferdigstilling. Det er derfor noe tidlig å se etter virkninger i ferdigstillingstallene. At vi ikke finner klare indikasjoner i variablene vi har til rådighet, utelukker imidlertid ikke at det kan ha vært negative virkninger på boligbygging av forbudet mot innleie av arbeidskraft.