Indikatorer for oppfølging av KI-milliarden

Forskningsrådet har bedt om forslag til kvantitative indikatorer for å følge utviklingen i KI-satsingen, ofte omtalt som KI-milliarden. KI-milliarden er en ekstraordinær bevilgning Forskningsrådet har mottatt, for å styrke satsingen på forskning på kunstig intelligens (KI). Mesteparten av disse midlene går til finansiering av forskningssentre, men deler av midlene skal også finansiere andre aktiviteter. Satsingen er allerede forsterket og vil ventelig utgjøre mer enn en milliard kroner. Vi omtaler prosjekter som finansieres med KI-milliarden som KI-satsingen i denne rapporten.

I arbeidet med forslaget til indikatorsett har vi sett til målene for KI-satsingen, KI-sentrene, samt uttalte mål for norsk KI-politikk og forskningspolitikk. Vi har operasjonalisert målene for KI-satsingen i følgende åtte delmål:

1. Styrke norsk KI-forskning
2. Styrke tverrfaglig og tverrsektoriell KI-forskning
3. Styrke internasjonalt forskningssamarbeid
4. Stimulere til KI-forskning utover det Forskningsrådet finansierer
5. Utvikle og spre kunnskap relevant for næringsliv og offentlig sektor
6. Løfte KI-relaterte problemstillinger i allmenheten
7. Styrke KI-kompetanse ellers i samfunnet
8. Øke bruk av KI i privat og offentlig sektor

Vi har undersøkt og foreslått indikatorer som er kvantitative, objektive og relevante for å si noe om utviklingen i disse delmålene. Indikatorene er basert på tilgjengelige data, og data som vi forventer vil være tilgjengelige fremover, slik at det vil være mulig å gjennomføre årlige målinger. Se rapporten for våre forslag til indikatorer.

Det er viktig å understreke at Forskningsrådets finansiering av forskning på KI ikke er begrenset til prosjektene som inngår i KI-satsingen. Dette innebærer at måloppnåelsen til KI-satsingen også vil kunne påvirkes av Forskningsrådets øvrige finansiering på KI-feltet og annen virkemiddelbruk. For å kunne rette oppmerksomheten spesifikt mot KI-satsingen, har vi foreslått indikatorer som er nært knyttet til de konkrete prosjektene, sentrene og aktivitetene som finansieres av denne satsingen. Vi legger til grunn at Forskningsrådet kan tilordne ulike prosjekter, sentre og aktiviteter til satsingen.

Detaljeringsgraden kan økes ved å koble kvantitative data med kvalitative vurderinger og støttende analyser. Kvalitative vurderinger og støttende analyser kan gi innsikt i hvordan satsingen utvikler seg, samfunnsutviklingen og hva en eventuell positiv eller negativ utvikling på enkelte indikatorer kan skyldes.

Forslaget til indikatorer er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig informasjon om KI-satsingen våren 2025, dvs. før offentliggjøringen av sentrene, samt hvilke data Forskningsrådet normalt samler inn fra prosjektene de finansierer. Datagrunnlaget består blant annet av skriftlig underlagsmateriale oversendt fra Forskningsrådet, kjennskap til Forskningsrådets data, samt offentlig tilgjengelig statistikk om forskning, innovasjon og bruk av KI i privat og offentlig sektor.

Organisering og forskningsaktivitet varierer betydelig mellom prosjektene og sentrene. Formålet med det foreslåtte indikatorsettet er å fremskaffe informasjon som kan benyttes til å følge måloppnåelsen i KI-satsingen. Indikatorene er ikke ment å brukes til å sammenligne eller rangere de ulike prosjektene eller sentrene, selv om datagrunnlaget i prinsippet åpner for slike analyser. Det kan være mange grunner til at enkelte sentre skårer høyere enn andre på enkelte indikatorer. Dataene vil ikke ha betydning for fordelingen av midler mellom sentrene eller prosjektene.

Kvantitativ data kan suppleres med kvalitative vurderinger og støttende analyser.

Endringer i Forskningsrådets datainnsamling eller mål for KI-satsingen kan gjøre det nødvendig å justere indikatorene i fremtiden. Det kan også bli aktuelt å justere indikatorene når man har fått mer innsikt i resultater fra KI-sentrene og de øvrige prosjektene som inngår i satsingen.