Hvordan tilnærmer ulike fylkeskommuner og kommuner seg bruk av Erasmus+ i sitt strategiske arbeid?

Erasmus+ er EUs utdanningsprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. I Strategi for norsk deltakelse i Erasmus+ og det europeiske utdanningsområdet (KD, 2021) trekkes fylkeskommuner og kommuner frem som særlig relevante aktører i implementeringen av Erasmus+ programmet, som følge av sine roller som utdanningsmyndighet og samfunnsutviklere.

I Erasmus+ kan fylkeskommuner og kommuner få støtte til læringsmobilitet (hovedtiltak 1) og institusjonelt samarbeid (hovedtiltak 2). Læring på tvers av landegrenser står sentralt i begge tiltakstypene; gjennom direkte læringsopphold i utlandet, og gjennom utvikling av praksis og systemer via internasjonale partnerskap.

På oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Fafo gjennomført et utredningsprosjekt med følgende overordnede problemstilling:

I utredningen er en «strategisk bruk» eller «tilnærming til Erasmus + i strategisk arbeid», operasjonalisert til at fylkeskommunen og kommunen i sine strategiske prosesser vurderer om Erasmus+ er et relevant tiltak for å oppnå målene de har.

I utredningen ser vi nærmere på hvilke mål fylkeskommunene og kommunene har for deltakelse i programmet, hvem de samarbeider med og hvordan, samt hva slags utbytte de opplever at deltakelsen gir. Prosjektet omfatter faktisk bruk av programmet, så vel som planlagt bruk. Undersøkelsen er casebasert, og synliggjør eksempler på hvordan Erasmus+ programmet kan brukes som et verktøy for å oppnå mål og løse oppgaver fylkeskommunene og kommunenes har ansvar for.

Det empiriske grunnlaget for utredningen er søknadene fylkeskommunene og kommunene har sendt til HK-dir for å få støtte gjennom programmet, intervjuer med representanter fra samtlige fylkeskommuner og åtte kommuner som deltar i programmet. Basert på dette grunnlaget har vi valgt ut to fylkeskommuner og tre kommuner for hvilke vi beskriver arbeidet med Erasmus+ mer inngående. Casene er valgt for å eksemplifisere ulik bruk av Erasmus+ i sektoren og illustrerer fleksibiliteten og mulighetsrommet i programmet.

Et hovedfunn er at både fylkeskommuner og kommuner opplever at deltakelse i Erasmus+ gir faglig og organisatorisk læring, og at deltakelse har bidratt til nye samarbeid og prosjekter.

Hvilke mål fylkeskommuner og kommuner har for bruken av Erasmus+, avhenger av regionale og lokale utfordringer og politiske prioriteringer. Det er derfor stor variasjon i hvilke mål og prioriteringer kommuner og fylker har for sin deltakelse i programmet. Overordnet kan det skilles mellom utdanningspolitiske målsetninger og kompetanse- og samfunnspolitiske målsetninger.

Eksempler på mål innen utdanningspolitikken er å bruke Erasmus+ som virkemiddel for å utvikle kvaliteten i opplæring og utdanning. Fylkeskommuner har ansvar for videregående opplæring, mens kommuner har ansvar for grunnskole og barnehage. Å sikre gode tjenester knyttet til utdanning er et forvaltningsansvar i kommuner og fylkeskommuner. Læringsopphold i utlandet, både blant elever, lærere og ansatte er konkrete tiltak som fylker og kommuner benytter for å styrke eller forbedre tjenestetilbudet. Læringsoppholdene bidrar til ny læring og innsikt, og kan bidra til å øke attraktiviteten til og kvaliteten på fag som tilbyr det (for elever og læringer). Det kan også bidra til å øke attraktiviteten til arbeidsplasser som tilbyr det (for skoler og administrasjon) og øke kvaliteten på tjenestene som tilbys, ved at de ansatte får økt kompetanse.

Vi ser også at både fylker og kommuner bruker programmet som virkemiddel for å løse lokale eller regionale kompetansepolitiske eller samfunnspolitiske utfordringer, som for eksempel arbeidslivsrelevans og inkludering av personer utenfor arbeidsmarkedet og integrering. Både fylkeskommuner og kommuner bruker også Erasmus+ tiltak til å styrke interne samarbeidsprosesser innen utdanning- og kompetanseområdene de har ansvar for, som igjen kan resultere i bedre tjenester.

Fylkeskommuner og kommuner samarbeider med andre regionale eller lokale aktører i Erasmus+, som eksempelvis høyere utdanningsinstitusjoner og NAV. Hvilke aktører de samarbeider med avhenger av det konkrete prosjektet. Det er særlig prosjekter med kompetansepolitiske eller samfunnspolitiske målsetninger, der slikt samarbeid er viktig. Måloppnåelse her betinger ofte tverrsektorielt samarbeid. Enkelte fylkeskommuner er også opptatt av å mobilisere til deltakelse i Erasmus+, uten at det er et direkte samarbeid om felles mål. Fylkeskommuner jobber både for å mobilisere skoler, opplæringskontor, lærebedrifter, andre kommuner samt ungdoms- og idrettsmiljøer til å delta i programmet.

Vi har ikke undersøkt forankringen i strategier og dokumenter for alle Erasmus+ prosjektene som pågår i kommunal sektor, men de fem casene som er trukket fram har sin programdeltagelse tydelig forankret i planer og strategier. Blant våre caser er det også flere som enten har utarbeidet internasjonale strategier, eller planlegger å utarbeide dette, for å ha et enda mer overordnet blikk på hvordan internasjonale programmer, som eksempelvis Erasmus+, kan bidra til å løse lokale eller regionale mål. Det finnes flere internasjonale programmer utover Erasmus+ som kan være relevante for sektoren.