Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge
- R.31
- Publisert 2018
- For Tankesmien Agenda
Denne rapporten dokumenterer og beskriver estimater på inntektsmobilitet for kommuner i Norge, samt bydeler i de fire storbykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
I et samfunn med høy sosial mobilitet vil barns sosiale og økonomisk muligheter være mindre avhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status enn i et samfunn med lav sosial mobilitet. Graden av sosial mobilitet måles ofte som sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt.
Vi har brukt registerbasert inntektsstatistikk for fødselskohortene 1978-1985 og foreldrene deres til å beskrive tre trekk ved inntektsmobiliteten i Norge.
Våre funn bekrefter at mulighetene for å oppnå den «amerikanske drømmen», vurdert som sannsynligheten for å bevege seg fra bunnen av inntektsfordelingen til toppen, er betydelig høyere i Norge enn i USA.
Videre ser vi på geografiske forskjeller i inntektsmobiliteten. Det er betydelige forskjeller i mobilitet på tvers av kommuner. Eksempelvis er sannsynligheten for å bevege seg fra den nederste femdelen av den nasjonale inntektsfordelingen i oppveksten til den øverste femdel av egen inntektsfordeling 9,6 prosent for barn vokst opp i Oslo, mens den er 15,2 prosent for barn vokst opp i Stavanger.
Geografiske forskjeller i forventet økonomisk utfall for barn vokst opp i lavinntektsfamilier gjenspeiler i stor grad regionale forskjeller i inntektsvekst. Årene vi måler barnas egen inntekt i er overlappende med et tiår med historisk høye oljepriser, og regionene med høyest forventet utfall for barn fra lavinntektsfamilier har i samme periode hatt landets høyeste vekst i husholdningsinntekter.