På oppdrag for Husbanken har Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) kartlagt fortrengning i leiemarkedet. Rapporten måler graden og konsekvensene av et presset leiemarked, med hensyn til husholdningenes bosituasjon og behov for hjelp for å få dekket sine boligbehov
På tvers av datakilder peker pressindikatorene mot et strammere marked de siste årene, særlig i storbyene. Boligbyggingen har ikke holdt tritt med demografiske behov, spesielt i sentrale områder, og lavere netto avkastning på utleie svekker insentivene til å tilby langtidsutleie. Samtidig har korttidsutleie tatt en større del av boligbeholdningen i attraktive strøk. Andelen og antallet husholdninger som leier har økt, ikke minst som følge av bosetting av flyktninger, mens annonsemengden på Finn.no har falt og objekter omsettes raskere.
Leieprisene har økt markant, tidvis raskere enn lønnsveksten. Tilbudssiden svekkes av færre sekundærboliger og en viss nedgang i profesjonelt eide utleieboliger. Økt kapasitet i kommunale og studentboliger – og trolig flere sokkelleiligheter – demper noe av presset, men monner ikke nok til å endre hovedbildet.
Indikatorer som ligger nær faktiske utfall, tyder også på økt fortrengning. Det er flere søknader og avslag i kommunal boligforvaltning, flere husholdninger mottar bostøtte og depositumsgaranti, og flere bor i midlertidige botilbud. Målt bokostnadsbelastning og trangboddhet gir et mer sammensatt bilde, men er forenlig med fortrengning når de mest utsatte husholdningene i større grad faller utenfor ordinære målinger eller tilpasser seg ved å bo trangere. Geografiske forskjeller er tydelige, med sterkest tegn i hovedstadsområdet.
Samlet peker funnene mot økende knapphet på – og konkurranse om – langtidsleie, samt flere tegn til faktisk fortrengning. Dette taler for tiltak som øker tilgangen på egnede boliger der etterspørselen er størst, styrker det private langtidsleietilbudet, og samtidig forsterker sikkerhetsnettet (kommunale boliger, målrettet bostøtte og innpasstiltak) i områder med høy risiko.