Rapporten presenterer kjøpekraften i boligmarkedet for tre ulike husholdninger: (i) to voksne med to barn, (ii) to voksne uten barn, og (iii) en singelhusholdning. Husholdningene består av en helsefagarbeider og en tømrer eller bare en helsefagarbeider.
Kjøpekraft i boligmarkedet måles som hvor stor andel av omsatte boliger i et bestemt år og område husholdningene har råd til, for et gitt boligbudsjett. Vi har i våre beregninger lagt til grunn at husholdningenes boligbudsjett tilsvarer det maksimale beløpet de kan låne. Betjeningsevnen bestemmes av husholdningenes inntekt etter skatt, justert for forbruksutgifter og bokostnader.
I 2025 har paret med to barn råd til 23 prosent av de omsatte boligene i Norge. Det er en økning fra 19 prosent av omsatte boliger i 2024. Den økte kjøpekraften kommer av økt betjeningsevne. Det er særlig reduserte utgifter til SFO/AKS og barnehage, samt økt barnetrygd som har bidratt til å øke barnefamiliens budsjett.
For paret uten barn er 54 prosent av de omsatte boligene innenfor boligbudsjettet, som er en marginal økning sammenlignet med 2024. Forskjellen i kjøpekraft mellom paret med og uten barn, viser at utgiftene til barnefamilien reduserer kjøpekraften til litt under halvparten av hva den er for et par med samme inntekt, uten barn.
En enslig helsefagarbeider i deltidsstilling har råd til kun 6 prosent av omsatte boliger i 2024. Det er så godt som ingen endring i kjøpekraften til denne husholdningen, sammenliknet med 2023 og 2024.
I flere av de største byene har paret uten barn en relativt god mulighet til å kjøpe bolig, mens det for husholdningen med to barn og singelhusholdningen er svært krevende. Kristiansand skiller seg fra de andre byene, med bedre muligheter for alle husholdningene. Der er boligprisene lavere, og kjøpekraften på nivå med landet som helhet.
For de fleste byene er kjøpekraften uendret eller har falt noe fra 2024 til 2025. I Trondheim har kjøpekraften økt noe for paret med barn, mens den har økt marginalt for en enslig helsefagarbeider i Tromsø.