Pilot-T skal bidra til utvikling og bruk av nye, smarte mobilitetsløsninger. Vi finner at ordningen har bidratt til teknologiutvikling, kompetansebygging og modning av nye transportløsninger. Men mange prosjekter trenger videre utvikling etter endt Pilot-T-prosjekt for å utløse målene knyttet til miljø, sikkerhet og fleksibilitet.
Pilot-T skal bidra til at nye, smarte mobilitetsløsninger raskere tas i bruk i transportsektoren. Ordningen ble etablert i 2018 som del av satsingen på forskning, utvikling og pilotering i Nasjonal transportplan (NTP), og forvaltes av Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Formålet er todelt: Ordningen skal bidra til næringsutvikling og kommersialisering i norske bedrifter, og samtidig understøtte de transportpolitiske målene om et mer effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem. Denne evalueringen gjelder Innovasjon Norges del av ordningen, som i perioden 2018–2026 har gitt om lag 190 millioner kroner i tilskudd til 46 unike prosjekter. Evalueringen undersøker hvilke effekter tilskuddene har hatt, kommersielt og opp mot NTP-målene, samt ordningens addisjonalitet, forvaltning og evne til å adressere barrierene for å ta i bruk ny teknologi i transportsektoren.
Hovedbildet kan oppsummeres i tre funn. For det første treffer Pilot-T relevante samfunnsutfordringer og har høy addisjonalitet. Mange prosjekter ville ikke blitt gjennomført, eller blitt gjennomført senere, i mindre omfang eller med lavere ambisjon, uten støtten. For det andre virker ordningen først og fremst gjennom å modne teknologi og redusere risiko, snarere enn å utløse rask kommersialisering. Bare et mindretall av prosjektene har oppnådd kommersiell bruk innenfor prosjektperioden. For det tredje ligger de viktigste hindrene for raskere markedsintroduksjon i strukturelle barrierer som ordningen treffer i begrenset grad. Skal Pilot-T ha større effekter på systemnivå, bør den kobles tettere til de offentlige aktørene i transportsektoren.
Porteføljen er bred og dekker vei, sjø, bane og luft, men veitransport utgjør den største delen av både antall prosjekter og samlet støtte. Mottakerne er i hovedsak små og unge teknologibedrifter, og mange prosjekter handler om digitale plattformer, datadrevne løsninger, autonome systemer, droner og sensorikk. De første årene ble midler også brukt til innovasjonspartnerskap der offentlige aktører hadde en sentral rolle. Fra 2021 har ordningen i hovedsak finansiert bedriftsrettede innovasjonsprosjekter. Flest prosjekter retter seg mot målet om et mer miljøvennlig transportsystem, men mange skal også bidra til økt mobilitet, bedre fremkommelighet og økt sikkerhet.
Evalueringen viser at Pilot-T i stor grad har bidratt til utvikling og testing av ny teknologi i reelle omgivelser. Prosjektene har levert prototyper, demonstrasjoner, pilotering, markedsavklaringer og økt kompetanse, og flere løsninger er tatt videre mot kommersialisering. Enkelte har allerede resultert i markedslansering, kontrakter eller offentlig anskaffelse. Dette gjelder særlig der prosjektene har hatt tydelig kundekobling og et avgrenset marked.
De kommersielle resultatene er likevel foreløpig begrensede. De fleste prosjektene er fortsatt i pilot-, demonstrasjons- eller videreutviklingsfase, som følge av høy teknologisk risiko, lange utviklingsløp, krevende regulatoriske krav og konservative markeder. Prosjektene har imidlertid gitt nytte også der de ikke har nådd markedet, i form av bedre forståelse av teknologi, marked, kundebehov og regelverk. I noen tilfeller er det også nyttig læring om at en løsning ikke bør videreføres i opprinnelig form. Slik læring har verdi både for den enkelte bedrift og for videre utvikling i sektoren.
Porteføljen er godt innrettet mot NTP-målene om økt mobilitet, et mer miljøvennlig transportsystem og økt sikkerhet, og mange prosjekter har potensial til å bidra, særlig på klima- og miljøområdet. Faktiske effekter på systemnivå lar seg imidlertid ikke dokumentere, ettersom få løsninger ennå er i bred bruk og effektene avhenger av forhold utenfor prosjektenes kontroll.
Addisjonaliteten er høyest for oppstartsbedrifter og prosjekter med høy teknologisk eller markedsmessig risiko. For større og etablerte virksomheter handler støtten mer om risikodeling, raskere gjennomføring og større prosjektomfang. Tilskuddet fungerer også som et kvalitetsstempel som letter tilgangen til privat kapital og samarbeidspartnere. Samtidig har Pilot-T bare i begrenset grad finansiert prosjekter som ellers ikke kunne fått støtte fra Innovasjon Norge. Mange prosjekter kunne trolig passet inn under Innovasjonskontrakter eller Miljøteknologiordningen. En mindre gruppe prosjekter, typisk transportspesifikke og markedsnære prosjekter rettet mot sikkerhet og mobilitet, faller likevel utenfor disse ordningene, og for disse har Pilot-T gitt en særskilt finansieringsmulighet.
Forvaltningen bygger på de samme strukturene som Innovasjon Norges øvrige innovasjonstilskudd, og bedriftene er i hovedsak godt fornøyde med veiledningen og oppfølgingen fra kompetente og tilgjengelige saksbehandlere. Samtidig har ordningen vært krevende å gjøre kjent, både i transportsektoren og internt i Innovasjon Norge. Med unntak av 2023 og 2024 er de årlige bevilgningene ikke brukt opp, og ved inngangen til 2026 var den ubrukte rammen nesten dobbelt så stor som årets bevilgning fra Samferdselsdepartementet. Underforbruket tyder på at ordningen ikke har vært tilstrekkelig mobilisert eller tydelig posisjonert i virkemiddelapparatet.
De viktigste barrierene for å utvikle og ta i bruk ny teknologi i transportsektoren er kapitaltilgang, regulatoriske krav, konservative markeder, krevende offentlige anskaffelser, manglende infrastruktur og behov for spesialisert kompetanse. Pilot-T svarer godt på kapitalbarrieren og bidrar til å håndtere teknologisk usikkerhet gjennom testing og pilotering. De strukturelle barrierene krever derimot sterkere involvering fra offentlige transportaktører både som pilotkunder, samarbeidspartnere eller tilretteleggere for testing og implementering.
Samlet vurderer vi at Pilot-T har bidratt til teknologiutvikling, kompetansebygging og modning av nye transportløsninger, men at kommersialisering tar tid og at mange prosjekter trenger videre utvikling etter endt Pilot-T-prosjekt. Det bør derfor vurderes å innrette ordningen sterkere mot prosjekter med tydelig pilotkunde, offentlig behov eller regulatorisk læring. Ett alternativ er å knytte Pilot-T tettere til Innovasjonskontrakter for å sikre sterkere kundekobling. Et annet er å videreføre ordningen som en særskilt transportrettet ordning, men med tydeligere mobilisering og mer aktiv involvering av offentlige transportaktører. Uansett innretning krever transportsektorens barrierer virkemidler som ikke bare finansierer teknologiutvikling, men også bygger bro mellom pilot, marked og systemendring.