Evaluering av norsk deltakelse i forskningsprogrammet Euratom

Euratom er et europeisk forsknings- og innovasjonsprogram rettet mot strålevern og kjernekraft. Euratom finansieres parallelt med EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, men er hjelmet i en egen traktat.

Norge er tredjepartsland i Euratom noe som bl.a betyr at EU ikke finansierer den norske deltakelsen i disse prosjektene. Forskningsrådet har imidlertid en ordning, finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med andre departement (10 millioner) og Kunnskapsdepartementet (10 millioner), hvor de norske miljøene kan søke om samme finansiering som de ville ha mottatt av EU ved et fullt medlemskap.

Haldenreaktoren og forskning knyttet til effektene av radioaktiv nedfall etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 har bidratt til at Norge har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer innenfor strålevern, dekommisjonering og radioaktivt avfall. Norske miljøer er derfor attraktive samarbeidspartnere i Euratom.

Fra 2010 og frem til juni 2025 har Forskningsrådet gitt tilskudd til 60 norske prosjektdeltakelser i Euratom. Tildelingene utgjør til sammen 131 millioner kroner. Beløpene er oppgitt i nominelle priser. 23 deltagelser har mottatt 71,3 millioner kroner fra Forskningsrådet når vi kun medregner prosjekter som har fått støtte fra og med 2019. De norske aktørene har deltatt i 14 ulike Euratom-prosjekter.

De tre institusjonene som har mottatt mest støtte er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Institutt for energiteknologi (IFE) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Deltagelsen har gitt de norske miljøene tilgang på et bredt internasjonalt nettverk og mulighet til å følge med på og bidra i europeisk kunnskapsutvikling. Mange av prosjektene gjennomføres i tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, offentlige myndigheter og kommersielle aktører. Formålet er å legge til rette for at kunnskapen skal spres raskt og får direkte bruk i for eksempel reguleringer og standarder. Norske miljøer deltar i ulike typer prosjekter, særlig innen strålevern, avfall og dekommisjonering. Norge er blant annet med i to store partnerskap: PIANOFORTE og RadoNorm.

Selv om de norske forskningsmiljøene er anerkjente, er de relativt små og dermed sårbare. For disse miljøene er støtten fra Forskningsrådet avgjørende for at de skal kunne delta i Euratom-prosjekter og på den måten opprettholde en viss forskningsaktivitet og videreutvikle sine internasjonale nettverk. Det er i tillegg svært begrenset med andre finansieringsmuligheter for denne type forskning. Uten finansiering fra Forskningsrådet kan kompetansen stå i fare for å forvitre.

Det at Norge har tredjepartstatus i Euratom medfører bl.a. at de norske miljøene ikke kan lede prosjekter, og sannsynligvis får de også en mindre andel av prosjektet enn hva de skulle hadde kunnet få hvis Norge var et fullverdig medlem. Samtidig betyr det at de norske miljøene ikke belaster Euratom-prosjektets eget budsjett, noe som kan være en fordel.

Tredjepartsstatus i forskningsprogrammet Euratom fungerer bra, gitt den begrensede norske forskningsaktiviteten på strålevern og kjerneteknologi. Mest sannsynlig vil den norske kontingenten ved et eventuelt medlemskap overstige forventet norsk retur. For de norske forskningsmiljøene som deltar i Euratom er det viktigere at finansieringen fra Forskningsrådet er forutsigbar. Det er videre et ønske om at Forskningsrådet øker støtteandelen for forskningsinstituttene.

Forskningsrådet følger EUs regler for finansering, noe som bl.a. betyr at forskningsinstitutter kun får finansiert deler av sin deltakelse. Resten må de i prinsippet finansiere med egen basisfinansiering, og de må derfor vurdere nøye hvilke søknader de kan delta i, og hvilken rolle de kan påta seg i prosjektene. Flere miljøer oppgir at de må si nei til en del forespørsler om deltakelse søknader til Euratom og/eller gjøre mindre i prosjektene enn de faglig sett kunne gjort.

Forskningsrådet gir heller ikke noen garantier om finansiering av den norske deltakelsen, noe som kan oppleves som en usikkerhet både for det norske miljøet og de internasjonale partnerne. I inneværende programperioden har det imidlertid ikke vært noen søknader til Forskningsrådet som ikke er blitt innvilget.

Hvorvidt dagens ramme på 20 millioner kr pr år, er tilstrekkelig for å sikre og eventuelt bredde norsk deltakelse i Euratom er det for tidlig å vurdere. Det er samtidig flere momenter som peker mot et økt behov for forskning og kompetansebygging knyttet til strålevern og kjerneteknologier. Den urolige situasjonen i verden, ikke minst med krigen i Ukraina, har aktualisert problemstillinger knyttet til strålevern. Og i den grønne energiomstillingen har kjerneenergi blitt en mer aktuell energikilde. Stråling, uansett om denne kommer fra krigshandlinger eller ulykker i anlegg, kjenner ingen landegrenser, og derfor har alle land en egeninteresse i å følge med på internasjonal forskning på området.