Evaluering av Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon (FP) er en serie flerårige finansieringsprogrammer for å støtte forskning og innovasjon. Norge har deltatt i rammeprogrammene siden 1980-tallet, først på prosjektbasis og som assosiert land siden 1994. Programmene har utviklet seg over tid for å styrke Europas vitenskapelige og industrielle konkurranseevne. De to nyeste programmene er Horisont 2020 (H2020, 2014–2020) og Horisont Europa (HE, 2021–2027).

Samfunnsøkonomisk analyse og Technopolis Group har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) evaluert virkningene av rammeprogrammene siden 2019. Deltakelsen er vurdert opp mot målene i den norske strategien for deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet (ERA) fra 2021.

Evalueringen konkluderer med at den norske deltakelsen i rammeprogrammene har gitt virkninger i tråd med strategiens mål. Vi finner indikasjoner på at deltakelse i rammeprogrammene bidrar til økt forskningskvalitet. Antallet vitenskapelige publikasjoner med norske forfattere som springer ut av rammeprogramprosjekter, har økt over tid. Det indikerer at norske forskere deltar aktivt i utviklingen av den internasjonale forskningsfronten. En alternativ tilnærming til å vurdere kvalitet er å ta utgangspunkt i suksessrater og gjennomslag i rammeprogrammene, der norske aktører konkurrerer med aktører fra andre land. Søknader med norske koordinatorer har oppnådd høyere suksessrater i Horisont Europa enn i Horisont 2020. Ved utgangen av 2024 hadde Norge mottatt 3,3 prosent av de konkurranseutsatte midlene, som er markant bedre enn i FP7 og H2020, og høyere enn ambisjonen.

Deltakelse i rammeprogrammene gir norske forskere og organisasjoner mulighet til å bygge og utvide internasjonale nettverk, få tilgang til ny kunnskap og bidra til forskningsfronten. Både deltakere fra FoU-sektoren og privat sektor rapporterer i spørreundersøkelsen at deltakelsen har bidratt til økt internasjonal konkurranseevne. Deltakere fra FoU-sektoren rapporterer også at deltakelsen er viktig for rekruttering av internasjonale forskere til Norge.

Gjennom deltakelse i rammeprogrammene kan norske forskere og organisasjoner få tilgang til kunnskap, forskningsinfrastruktur, data og internasjonale nettverk som ikke finnes i Norge, og som er relevante for å håndtere store samfunnsutfordringer. Europeiske partnerskap er sentrale virkemidler for å realisere EUs ambisjoner om styrket konkurranseevne og omstilling i både privat og offentlig sektor. Norske aktører deltar i mange europeiske partnerskap. Denne omfattende deltakelsen kan bidra til omstilling i privat og offentlig sektor i Norge og internasjonalt, selv om vi ikke kan gi en entydig vurdering av omstillingseffekten.

Vi finner også konkrete eksempler på at deltakelse i rammeprogrammene har bidratt til utviklingen av norsk forskning og innovasjonspolitikk. For eksempel har Norge innført tre samfunnsoppdrag etter inspirasjon fra rammeprogrammene. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har i økende grad tilpasset sine prosedyrer, utvelgelseskriterier og terminologi til rammeprogrammenes praksis.

FP10 er EUs foreslåtte neste rammeprogram og skal etterfølge Horisont Europa. Sammenlignet med Horisont Europa foreslås enkelte endringer i programstrukturen, blant annet en sterkere kobling mellom forskning og innovasjon. FP10 og tilhørende EU-programmer og strategier vil være viktige virkemidler for å styrke europeisk innovasjon, digital konkurransekraft og suverenitet.

Etter vår vurdering har Norges assosiering til rammeprogrammene bidratt, og kan fortsatt bidra, til betydelige nyttevirkninger som ikke kan verdsettes i kroner. Nytten av internasjonalt samarbeid, kunnskapsdeling og markedsadgang vurderes som særlig stor for et lite land som Norge og forsterkes av dagens geopolitiske usikkerhet. Evalueringen konkluderer med at Norge bør assosiere seg til FP10.