Evaluering av forskerlinjer og studentstipend

Mandat

Profesjonsutdanningene skal utdanne yrkesutøvere til kliniske, pedagogiske eller samfunnsrettede tjenester, og dagens utdanningsløp gir begrenset rom for større forskningsprosjekter eller selvstendig fordypning. Ordningen forskerlinjer og studentstipend skal legge til rette for at studenter skal kunne forske underveis i denne typen studier. Denne evalueringen dekker 13 linjer ved fem universiteter og seks fagområder. Fem av linjene ble innlemmet i 2018 eller 2019. Disse omtales som pilotlinjer.

Formålet med ordningen er å bidra til sterkere kobling mellom utdanning og forskning tidlig i studieløpet, økt rekruttering til ph.d. og tidligere gjennomføring av ph.d.

Evalueringen belyser om ordningen bidrar i tråd med disse målene, om den er hensiktsmessig innrettet, og om ressursbruken står i et rimelig forhold til resultater og effekter.

Evalueringen handler om hvordan ordningen har fungert på tvers av fagområder og institusjoner, med særlig vekt på erfaringene etter utvidelsen med nye linjene.

Metode

Evalueringen bygger på både kvantitative og kvalitative data. Vi har fått tilgang til institusjonenes årlige rapportering til Forskningsrådet. I tillegg har institusjonene bidratt med supplerende informasjon, blant annet om gjennomføring, kostnader og organisering av forskerlinjene. Datagrunnlaget varierer noe mellom de ulike linjene. Videre har vi intervjuet representanter fra linjene som inngår i ordningen, og gjennomført en spørreundersøkelse blant studenter som har mottatt stipend. Totalt mottok vi 336 svar på spørreundersøkelsen. Vi har videre sett til tidligere undersøkelser av forskerlinjer og statistikk fra SSB.

Sentrale funn

I evalueringsperioden 2018-2025 har anslagsvis 621 studenter blitt tatt opp på forskerlinje eller mottatt heltidsstipend. I tillegg er det innvilget anslagsvis 142 deltidsstipender og 137 sommerstipender. Totalt er det delt ut anslagsvis 900 stipender i perioden. Antall studenter som har mottatt stipend ligger noe lavere, ettersom enkelte studenter kan ha mottatt flere stipender.

Linjene er ulike i både formål og utforming. Variasjonene gjenspeiler forskjeller i faglige tradisjoner, kapasitet og utfordringer. Institusjonenes vurderinger av hva som oppleves attraktivt for studentene tillegges også vekt.

I evalueringen skiller vi mellom tre ulike typer linjer; «halv ph.d.», «masteroppgave» og «studentforskning». På de linjene vi har kategorisert som «halv ph.d.», forsker studentene på full tid i ett år etterfulgt av forskning på deltid eller sommerstid over to år. På de linjene vi har kategorisert som «masteroppgave», gis stipendet til arbeid med en masteroppgave, der omfanget av oppgaven og det tilknyttede tilbudet varierer noe mellom de linjene som har denne varianten. Det kan være en ordinær masteroppgave eller en utvidet oppgave kombinert med individuell opplæring. «Studentforskning» er avgrensede forskningsaktiviteter, eksempelvis som en del av et mindre eller større forskningsprosjekt ved institusjonene, og hvor studentforskningen ikke er en del av eller overlapper med det ordinære studieløpet.

Kobling mellom studenter og forskningsmiljø

Både studentene som har deltatt og institusjonene virker gjennomgående tilfredse med deltagelsen. Studentene får reell anledning til å drive forskning og får veiledning underveis. Spørreundersøkelsen viser at de fleste studentene er godt fornøyde både med veiledningen og med hvordan de blir integrert i forskningsmiljøet. Slik sett bidrar forskerlinjer og studentstipend til å styrke kontakten mellom studenter og forskningsmiljøene. Dette gjelder imidlertid i hovedsak studentene som faktisk deltar i forskningsaktivitetene, og ikke den øvrige studentmassen.

Rekruttering til ph.d.

Data fra institusjonene og spørreundersøkelsen peker i retning av at mellom 50 og 80 prosent av de som har deltatt på «halv ph.d.» og «masteroppgave» har gått videre til ph.d. Funnene er i tråd med tidligere undersøkelser. Vi er også kjent med at studenter som har deltatt på «studentforskning» har gått videre til ph.d., men data er ikke gode nok til å gi et anslag på omfang.

Raskere og tidligere gjennomføring

Det vi har av data tilsier også at studentene som har deltatt på linjer vi omtaler som «halv ph.d.», avlegger doktorgraden tidligere enn det som er normalt for studenter innen samme fagområde. Intervjudata indikerer også at studentene fullfører doktorgraden på kortere tid enn det som er normalt, selv når man tar hensyn til at profesjonsstudiet forlenges med ett år, og at færre avbryter doktorgraden. Men datagrunnlaget vi har er for mangelfullt til å gjøre systematiske undersøkelser på tvers av linjer.

Fungerer etter hensikten, men på litt forskjellige måter

Etter vår vurdering fungerer ordningen som tenkt. Studentene som deltar, får anledning til å forske og får kontakt med forskningsmiljøene. Mange ønsker å forske videre.

De ulike typene forskerlinjer ser ut til å bidra til måloppnåelse på litt forskjellige måter.

De tre modellene varierer også i kostnader, bredde og rekkevidde. «Lette» varianter av masteroppgave og studentforskning er billigere å drifte for institusjonene og tilsier at stipendmidlene fordeles på relativt sett flere studenter. De mer intensive modeller med få studenter (omfattende varianter av «masteroppgave» og «halv ph.d.») er dyrere å drifte for institusjonene og stipendene fordeles på relativt sett færre studenter.

Erfaringer fra pilotene

De fem pilotlinjene ble etablert i 2018 eller 2019. I alle pilotene ble det arbeidet aktivt med faglig oppfølging, tilpasning til studieløpet og forankring i etablerte forskningsmiljøer, men med ulik organisatorisk innretning. Tre linjer synes å fungere etter hensikten, mens to linjer er avsluttet eller satt på vent, mye på grunn av svak rekruttering.

Søkertallene er på vei ned

Institusjonene og studentene er i hovedsak fornøyde, men interessen for deltakelse er likevel synkende. Nedgangen i samlet søkertall kan delvis knyttes til at tre linjer er avsluttet eller satt på vent, men gjelder også for de etablerte linjene.

Vår datainnhenting tyder på at institusjonene jobber aktivt med å forbedre tilbud og veiledning, og å gjøre tilbudet kjent for studentene.

Vi har ikke innhentet informasjon fra studenter som kunne vært aktuelle deltakere, men som ikke har søkt. Spørreundersøkelsen blant studenter som har deltatt, gir innsikt i hva studentene opplever som utfordrende. Studentene er særlig misfornøyd med nivået på stipendet. Samlet arbeidsbelastning, sosiale konsekvenser av å utsette studiene samt usikkerhet om videre finansiering og ph.d.-opptak er også forhold som trekkes fram.

Forskningsrådets administrative kostnader er lave, og vi har ingen indikasjoner på at det foreligger et uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen. Tilsvarende gjelder for institusjonene all den tid de har sterke insentiver til å husholde med egne ressurser.

Et sentralt spørsmål er, etter vår vurdering, ikke hvordan ordningen kan driftes billigere, men hvordan stipendmidlene kan brukes på en måte som gir størst mulig måloppnåelse. Dette avhenger av hva man ønsker at ordningen skal bidra til.

Avveiinger og dilemmaer

Det er definert flere målsetninger for ordningen; sterkere kobling mellom utdanning og forskning tidlig i studieløpet, økt rekruttering til ph.d. og tidligere gjennomføring av ph.d. Våre data indikerer at alle tre modeller bidrar til rekruttering til ph.d., som vurderes som ordningens overordnede mål. Vi har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale én modell fremfor de øvrige. En annen vektlegging eller endring i målformulering vil imidlertid kunne få implikasjoner for hvilke modeller som bør prioriteres.

De ulike modellene kan også forstås som ulike strategier for å håndtere målspenninger. En intern målspenning gjelder prioriteringen mellom et omfattende opplegg for et fåtall studenter («halv ph.d.» og «masteroppgave») og opplegg som er mindre omfattende, men som i prinsippet kan nå flere studenter («studentforskning»). En tilgrenset målspenning gjelder det gi studentene anledning til å få erfaring med forskning og det å faktisk starte på et doktorgradsløp («halv ph.d.»).

Vi finner også at praksisen med forskerlinjer og studentstipend kan komme i konflikt med vedtak og andre målsettinger for høyere utdanning. Et eksempel knytter seg til ulike tolkninger av hvor mye studiepoengproduksjon og forskningsarbeid som er utført underveis i en mastergrad eller et profesjonsstudium, som kan innpasses i en doktorgrad. Et annet eksempel er at endringer i ordinære studieforløp og overgang til søknadsbasert turnustjeneste gjør det enda vanskeligere å forske underveis i studiene enn tidligere. Det er også et dilemma knyttet til hvilken grad noen studenter skal prioriteres foran andre studenter, både ressursmessig og ved opptak til ph.d.-utdanning.

Disse dilemmaene synliggjør at ordningen ligger i et spenningsfelt mellom ulike politiske målsetninger. Videreutviklingen av ordningen ikke bare er et spørsmål om betingelsene for denne ordningen, men også om hvordan ulike mål og hensyn skal avveies mot hverandre.

Anbefalinger

Basert på vår evaluering har vi identifisert noen læringspunkter og anbefalinger som gjelder uavhengig av valgt modell. Læringspunktene og anbefalinger til institusjonene kan være relevante for andre institusjoner som ønsker å opprette lignende tilbud.

Læringspunkter og anbefalinger til institusjonene:

Tydelig kommunikasjon om formål og forventninger til studentene slik at de har et realistisk og tilstrekkelig informert beslutningsgrunnlag før de søker.

Tilstrekkelige faglige og organisatoriske ressurser. Institusjonene må kunne tilby kvalifisert veiledning, relevante forskningsprosjekter og et faglig miljø som er tilpasset fag, normalt studieforløp og studentenes modenhet.

Skape et miljø rundt studentene som deltar. Det kan være en fordel at flere studenter deltar samtidig, både av hensyn til faglig og sosialt miljø rundt studentene, og på grunn av potensielle stordriftsfordeler for institusjonene. Dette fremstår som særlig viktig på linjer som innebærer at studentene skal forlate sitt kull og ta et helt år fri fra studiene.

Læringspunkter og anbefalinger til Forskningsrådet og kunnskapsmyndighetene.

• Vi anbefaler å se på samsvar mellom størrelsen på stipendet og omfanget på den innsatsen som forventes av studentene. Etter vår vurdering bør i hvert fall stipendet til studentene som deltar på «halv ph.d.» linjer økes. Dette kan gjøres ved å tilføre ordningen flere midler eller ved omdisponering innenfor dagens rammer.
• Bedre økonomiske betingelser kan styrke rekrutteringen, men det kan også være relevant å adressere øvrige strukturelle utfordringer, herunder overgang til ph.d.-løp.
• Tydeliggjøre hva stipendmidlene kan brukes til, herunder klargjøre avgrensningene mot studentengasjementer og vitenskapelige tjenester, og mot ordinære master- eller hovedoppgaver.
• Utarbeide ensartet rapporteringspraksis for alle linjer.
• I den grad flere institusjoner ønsker å opprette lignende tilbud og konkurransen om midlene tiltar, kan det vurderes å legge om til en ordning der institusjonene må søke om å delta. Slik kan Forskningsrådet vurdere hvor måloppnåelsen forventes å være størst. I så fall må det utvikles kriterier for å delta og retningslinjer for hvordan midlene skal prioriteres. En ev. omlegging bør gjøres på en måte som ivaretar hensynet til forutsigbarhet for studenter og institusjoner.