Etablering av heis i eksisterende bygg: Behov, nytte og samfunnsverdi

Denne rapporten analyserer samfunnets behov for tilpasning av eksisterende bygningsmasse med etterinstallert heis og vurderer den samfunnsøkonomiske nytten av å innføre et tilskudd til etterinstallering av heis som et aldersvennlig tiltak. Bakgrunnen er en aldrende befolkning og en betydelig andel eldre i boliger som ikke er egnet for alderdom og nedsatt bevegelsesevne. Analysen i rapporten er todelt: (i) Hvor stort er behovet for tilgjengelighetstiltak i dagens boligmasse, og (ii) er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å stimulere til etterinstallering av heis gjennom et offentlig tilskudd?

Den første delen av analysen bygger på registerdata fra Matrikkelen, sammenstilt av Norkart. Datagrunnlaget omfatter alle registrerte boliger i Norge og informasjon om blant annet antall etasjer, forekomst av heis, bygningstype, byggeteknisk standard (før TEK97, TEK97, TEK10/TEK17), avstand til sentrumssoner, samt beboernes alder. Boligenes egnethet for alderdom er kategorisert etter (i) etasjestruktur og heis, (ii) byggeteknisk standard og (iii) geografisk tilgjengelighet. Den andre delen av analysen er en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av et stilisert eksempel på etterinstallering av heis i en boligblokk, med utgangspunkt i oppdaterte kostnadsanslag og befolkningsdata.

Kartleggingen viser at det i dag er om lag 470 000 boliger bebodd av personer over 67 år som kan karakteriseres som dårlig egnet for alderdom og nedsatt funksjonsevne. Av disse ligger rundt 400 000 boliger innenfor rimelig avstand til en sentrumssone, men har bygningsmessige barrierer, typisk i form av flere etasjer uten heis.

SSBs framskrivinger tilsier samtidig at befolkningen i alderen 67 år eller over vil øke med om lag 330 000 personer frem mot 2040 og med rundt 620 000 personer frem mot 2060. Med dagens boligmønster, hvor det i gjennomsnitt bor 1,38 eldre per bolig med minst én eldre beboer, innebærer dette et behov for om lag 240 000 flere boliger for eldre frem mot 2040 og 450 000 flere boliger frem mot 2060.

Videre identifiseres om lag 248 000 boliger i boligblokker med tre etasjer eller mer uten heis som kan være aktuelle for etterinstallering. 244 900 av disse ligger i gang- eller bilavstand fra en sentrumssone, noe som innebærer at en heis i slike bygg kan gjøre dem egnet for eldre og personer med nedsatt bevegelsesevne. Etterinstallering av heis i disse boligblokkene vil kunne dekke noe av det behovet som vi dokumenterer i rapporten.

Den samfunnsøkonomiske analysen tar utgangspunkt i et nullalternativ uten tilskudd. Tiltaket som vurderes, er at et tilskudd utløser investeringer i heis som ellers ikke ville blitt gjennomført. Analysen er forenklet, men følger prinsippene for samfunnsøkonomiske analyser: alle relevante nytte- og kostnadskomponenter identifiseres, prissettes der det er mulig, og vurderes kvalitativt der prissetting ikke er mulig.

Kostnadskomponentene omfatter investeringskostnader ved installasjon av heis, inkludert prosjektering og byggetekniske tilpasninger, samt årlige drift- og vedlikeholdskostnader.

I analysen av nyttevirkninger ligger fokus på å beskrive nytten for eldre med nedsatt bevegelighet, og på hvordan heisinstallasjon som et aldersvennlig tiltak kan bidra til å utsette eller redusere behovet for helse- og omsorgstjenester. De prissatte nyttevirkningene omfatter reduserte kostnader for det offentlige ved utsatt eller redusert behov for omsorgsbolig og institusjonsplass, reduserte kostnader for kommunal hjemmetjeneste og økt boligverdi som følge av heisinstallasjon. I tillegg identifiseres flere viktige, men ikke-prissatte effekter, herunder redusert risiko for fall i trapp, økt livskvalitet, økt selvstendighet og redusert sosial isolasjon for beboere, samt gevinster for pårørende. Disse vurderes som betydelige, men er ikke inkludert i de kvantitative netto nåverdiberegningene. Samlet innebærer dette at analysen trolig undervurderer den samlede samfunnsøkonomiske nytten. Det foreligger også andre positive nytteeffekter som ikke er inkludert i de kvantitative beregningene, blant annet gevinster for andre personer med funksjonsnedsettelser og for barnefamilier. At disse heller ikke er kvantifisert i denne analysen innebærer at den samlede samfunnsøkonomiske nytten trolig undervurderes.

Resultatene fra analysen indikerer at etterinstallering av heis med statlig tilskudd vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt i et bygg med gjennomsnittlig aldersfordeling dersom det innebærer at flytting til omsorgsinstitusjon for eldre utsettes med i gjennomsnitt 1,5 år. Nettonytten av en slik utsettelse er om lag 32 000 kroner per leilighet, mens en utsettelse på 2 år gir en nettonytte på over 100 000 kroner. Det er imidlertid usikkerhet om hvor mye etterinstallering av heis vil kunne utsette flyttingen. Dersom antallet eldre er 29 prosent høyere enn gjennomsnittet, vil tiltaket være samfunnsøkonomisk lønnsomt også med bare ett års utsettelse av flytting til omsorgsinstitusjon. Den tidligere tilskuddsordningen som ble avviklet i 2023, var populær, og de totale søknadsbeløpene var i flere år langt over Husbankens tilskuddsramme. Husbankens prioriteringsregler tilsa derfor at bygg med en hovedandel eldre beboere skulle prioriteres. Det er derfor rimelig å anta at bygg som faktisk vil søke om og motta tilskudd i en fremtidig tilskuddsordning, i gjennomsnitt har en høyere andel eldre enn det som følger av en ren gjennomsnittsbetraktning. Dette trekker i retning av at den faktiske samfunnsøkonomiske lønnsomheten i relevante prosjekter kan være høyere enn det den stiliserte analysen tilsier.

Fordelingsmessig innebærer etterinstallering av heis at både beboere og det offentlige oppnår gevinster. Beboerne får økt tilgjengelighet, økt boligverdi og økt livskvalitet. Samtidig tilfaller en betydelig andel av de prissatte gevinstene det offentlige, særlig gjennom reduserte utgifter til institusjonsplasser og mer effektiv tjenesteyting. Dette innebærer at den privatøkonomiske gevinsten ved å installere heis kan være lavere enn den samfunnsøkonomiske gevinsten. Et tilskudd kan dermed også begrunnes som et virkemiddel for å korrigere for eksterne effekter og bidra til at privatøkonomiske beslutninger i større grad samsvarer med samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Funnene i denne rapporten viser at behovet for egnede boliger til en aldrende befolkning er både stort og økende. Samlet sett vurderes det som sannsynlig at en tilskuddsordning for etterinstallasjon av heis, tilsvarende Husbankens ordning som ble avviklet i 2023, kan være et effektivt aldersvennlig tiltak for å gjøre flere boliger tilgjengelige og egnet for eldre. Effekten vil særlig kunne styrkes dersom ordningen er så etterspurt at den institusjonen som forvalter den kan prioritere prosjekter i bygg med mange eldre beboere.