Diskriminering i bankers utlånspraksis i Norge
- R.13
- Publisert 2024
- For Finansdepartementet
Rapporten undersøker omfanget av diskriminering i norske bankers utlånspraksis. Vi finner signifikant høyere rente betalt av innvandrere, og særlig førstegenerasjons innvandrere, og ser at denne høyere rentebetalingen har holdt seg over tid. Analysen bygger på litteraturstudie, registerdata, bankdata samt intervju med en rekke ulike aktører.
Når vi kontrollerer for relevante forhold gjenfinner vi ikke den samme forskjellen, men ser at det er ulik bruk av lånekanaler mellom innvandrere og øvrig befolkning. Vi ser også at særlig mannlige innvandrere benytter dyre lånetilbud som forbruksgjeld i større grad, og dette kan også være en indikasjon på bruk av andre dyre kredittkilder, som omstartslånsbanker, og lavere bruk av rimeligere lånekilder/banker. I så fall kan deler av prisforskjellen skyldes kanal- og bankbruk.
En annen årsak til prisforskjell kan være forskjeller i opplevd forhandlingsstyrke. Boliglånsrenter i Norge fastsettes i stor grad basert på en løpende forhandling, og forhandlingsstyrken til den enkelte låntaker har større betydning i Norge enn i andre land hvor margin på lån er fast i lånets løpetid, og hvor regulering av diskriminering fokuserer på prisforskjeller som oppstår ved innvilgelse.