Bruk av kunstig intelligens i norsk næringsliv

Kunstig intelligens (KI) kan spille en sentral rolle i å håndtere en framtidig situasjon med knapphet på arbeidskraft i norsk økonomi. Norske bedrifter har begynt å nyttiggjøre seg KI, men det er fortsatt barrierer. Jo bredere og mer integrert bruk av KI, jo større gevinster for virksomhetene.

Utnyttelse av KI i norsk næringsliv vil frigjøre arbeidskraft

Norge står overfor en framtidig situasjon med knapphet på arbeidskraft. SSBs befolkningsframskrivinger tilsier at veksten i arbeidsstyrken avtar de neste tiårene. Samtidig har samfunnet mange uløste oppgaver. Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har fremskrevet arbeidskraftsbehovet. Framskrivningen viser at etterspørselen øker med om lag 14 prosent fram mot 2045, sammenlignet med nivået i 2024 jf. stiplet blå linje i figur 1. Dette innebærer at Norge potensielt står overfor en vedvarende knapphet på arbeidskraft.

Utfordringer som oppstår når samfunnet mangler arbeidskraft, kan håndteres på flere måter. En måte er at en større andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder deltar i arbeidslivet. Ett annet alternativ er økt nettoinnvandring, men denne må da vedvare over tid. Et tredje alternativ er mer effektiv produksjon av varer og tjenester gjennom nye arbeidsformer og arbeidsbesparende teknologi. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan kunstig intelligens kan bidra til økt effektivitet i produksjonen.

Våre framskrivninger tilsier at bruk av KI kan arbeidsstyrken dekke en sannsynlig utvikling i det eksisterende arbeidsmarkedets etterspørsel etter arbeidskraft, og i tillegg frigjøre kapasitet i arbeidsstyrken til flere og nye oppgaver. Kapasiteten kan tas i bruk til nye og eksisterende oppgaver og løsninger samfunnet etterspør. Noe av dette vil også dreie seg om videreutvikling og bruk av selve KI-teknologien. For å realisere det beregnede potensialet, er det en forutsetning at hele samfunnet kontinuerlig tar i bruk teknologien.

Figur 1 Framskrevet etterspørsel etter arbeidskraft, med og uten generativ KI, og framskrevet tilbud av arbeid fra befolkningen. År 2000-2045. Millioner utførte timeverk. Merk at antall utførte timeverk starter på 2000.

KI brukes i økende grad i norsk næringsliv

I henhold til to spørreundersøkelser gjennomført av SØA på oppdrag fra NHO mfl., har bruken av KI økt i store deler av norsk næringsliv de siste to årene. I 2023 var det 24 pst. av norske virksomheter som svarte at de brukte KI, mens andelen virksomheter med KI bruk er på 55 pst. i 2025. For mange virksomheter handler det fortsatt mest om testing og utprøving av tilgjengelige KI-verktøy, særlig innen generativ KI. Markedet for slike løsninger har utviklet seg svært raskt de siste årene, og det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette.

Figur 2 Brukes KI i virksomheten i dag?

Spørreundersøkelsen viser dessuten at KI i hovedsak brukes til å forbedre drift og interne arbeidsprosesser, men enkelte virksomheter, særlig innen IKT, finans og faglig tjenesteyting, benytter KI også til å utvikle nye produkter og tjenester.

OECD publiserte i desember 2025 en analyse av små og mellomstore bedrifters bruk av kunstig intelligens i G7-landene, der virksomhetene grupperes etter hvor avansert KI-bruken er, basert på hvor integrert KI er i virksomheten og hvilke typer KI-verktøy som benyttes (OECD, 2025). Inndelingen synliggjør både likheter og forskjeller i SMB-ers strategier og modenhet for KI-adaptasjon, med formål om å gi et bedre grunnlag for mer treffsikker virkemiddel- og politikkutforming.

OECD understreker at innføring og bruk av KI på virksomhetsnivå er en gradvis og iterativ prosess, der digital modenhet både er en forutsetning for og et resultat av KI-bruk, og der vellykket anvendelse kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser, organisatorisk læring og endret arbeidskultur (OECD, 2025). Selv om OECD-rapporten ble publisert sent i utredningsarbeidet og derfor ikke lå til grunn for utformingen av spørreundersøkelsen, inneholder undersøkelsen spørsmål som gjør det mulig å tilnærme seg OECDs gruppering, og figur 3 viser fordelingen av respondentene på disse kategoriene, oversatt til norske betegnelser.

Figur 3 KI-adaptasjon i norsk næringsliv

Frontløperne er de bedriftene som i størst grad har adoptert KI i bedriften sin. KI er i stor grad integrert i deres arbeidsprosesser og de bruker KI verktøy som er mer spesifikt tilpasset deres virksomhet og deres arbeidsprosesser. Det er i hovedsak virksomheter innen IKT- og finansnæringer samt andre forretningsrettede tjenestenæringer som kategoriseres som frontløpere. De to næringene utgjør til sammen om lag 60 prosent av frontløperne.

Viderekomne er virksomhetene som har integrert KI på tvers av virksomheten, men som i hovedsak bruker veletablerte KI løsninger. Utforskerne er virksomheter som ikke har integrert KI i hele virksomheten og KI er ikke systematisk integrert, men de utforsker nye og innovative KI løsninger til bruk i virksomheten. Tidligfasevirksomheter har i mindre grad tatt i bruk KI. De har ikke integrert KI på tvers av virksomheten og de utforsker ikke nye og innovative løsninger.

Virksomhetene opplever økt produktivitet som følge av bruk av KI, og særlig frontløperne rapporterer om økte inntekter ved bruk av KI, se figur 4.

Figur 4 Hvordan har KI påvirket virksomheten deres hittil? Fordelt på ulik grad av KI-adaptasjon.

Fortsatt barrierer

For at flere virksomheter skal ta i bruk KI på måter som faktisk gir gevinster, må barrierene de møter reduseres. Blant virksomheter som ikke har tatt i bruk KI, er usikkerhet om hvordan teknologien kan skape verdi den viktigste barrieren jf. figur 5.. Sammenlignet med situasjonen for to år siden, opplever færre problemer med å orientere seg i markedet for KI-løsninger, men mange mangler fortsatt kunnskap om hvordan KI kan løse virksomhetens utfordringer.

Figur 5 Hvilke barrierer står i veien for bruk av KI? 2025-undersøkelsen sammenlignet med 2023-undersøkelsen. Virksomheter som ikke bruker KI.