Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2023

Årets mest boligvennlige kommune i 2023 er...

Boligvennlighetskåringen rangerer norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging, og inkluderer 119 kommuner - alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt enkelte mindre kommuner hvor boligbyggelag opererer. Hovedindeksen kan deles i de to temaindeksene tilrettelegging og boligbygging.

Skien er den mest boligvennlige kommunen i 2023 i storkommunekåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, foran henholdsvis Sandnes og Sandefjord. Når vi ser på temakåringene, er Skien også årets tilrettelegger mens Trondheim er årets boligbygger. Sandnes er årets klatrer blant storkommunene, med en forbedring på hele 9 plasser på hovedindeksen fra 2022 til 2023.

I Norgeskåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi også Skien på førsteplass, etterfulgt av henholdsvis Vestre Toten og Sandnes. I Norgeskåringen stikker Sunndal av med tittelen årets tilrettelegger, mens Kvinnherad er årets boligbygger.

Boligvennlighetskåringen er basert på mange indikatorer

Vi har samlet inn et stort indikatorsett for norske kommuner, som vi vurderte etter kriteriene målbarhet, objektivitet og relevans. Til slutt har vi endt opp med 16 indikatorer, som vi vektet sammen til en hovedindeks for boligvennlighet, som måler hvor godt kommunene samlet sett tilrettelegger for boligbygging. Hovedindeksen består av to tematiske underindekser, tilrettelegging og boligbygging, for å tydeliggjøre hvilke innsatsområder en kommune gjør det godt og ikke fullt så godt.

De to temaindeksene måler ulike aspekter ved boligutvikling.

• Tilrettelegging handler om hvordan kommunene tilrettelegger for at det kan bygges boliger.
• Boligbygging handler om at boligene faktisk blir bygget.

Kommuner kan ha svært ulike rammevilkår for å tilrettelegge for boligbygging. For å gjøre dem mest mulig sammenliknbare tar vi derfor flere metodiske grep. For det første ser vi i mange tilfeller på indikatorene som andeler, for eksempel boligreserve i forhold til befolkningsvekst i hver kommune. For det andre har vi gjennomført regresjoner på en rekke indikatorer, der vi tar hensyn til viktige forskjeller mellom kommunene når det kommer til forhold som sentralitet, befolkningsstørrelse, landareal mm.

For å sikre at rangeringene av temaindeksene og hovedindeksen ikke er veldig følsomme for tilfeldig variasjon i enkeltindikatorer, har vi benyttet en såkalt rangerings-test for å eliminere slike indikatorer. På denne måten kan vi unngå at mindre endringer fra et år til et annet i enkeltindikatorer skal gi uforholdsmessig store endringer i rangeringen av kommunene. Videre skal rangeringen etter hovedindeks være gjenkjennelig fra rangeringene i temaindeksene, som igjen skal være gjenkjennelige fra rangeringene på indikatornivå. Dessuten skal endringer i rangering etter hovedindeksen fra et år til det neste kunne kjennes igjen i endringer i temaindekser og enkeltindikatorer. Dette er viktig for å sikre konsistens og troverdighet, samt at resultatene er forståelige og enkle å kommunisere.

Både stat, kommune og utbygger må spille på lag for å sikre boligtilgang

Kommunen er planmyndighet, og har ansvar for å legge til rette for en bærekraftig utvikling og god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljø og oppvekstsvilkår i planleggingen. Med gode bomiljø er det ment både mange nok boliger og god kvalitet i boligene og i nærmiljøet (Meld. St. 17 (2012-2013)).

Et godt boligtilbud gir god velferd. I tillegg er boligmarkedet uløselig knyttet sammen med arbeidsmarkedet: Et velfungerende arbeidsmarked krever et velfungerende boligmarked, slik at arbeidstakere kan bytte jobb i visshet om at de også kan bytte bolig. God boligplanlegging bidrar både til at samfunnet fungerer mer effektivt, noe som gir nytte for hele befolkningen, samtidig som god boligplanlegging bidrar til sosial utjevning.

Rollefordelingen i den norske boligpolitikken kan overordnet beskrives ved et trepartssamarbeid mellom, stat, kommuner og private aktører (utviklere, utbyggere, andre eiendomsaktører og finans). Staten fastsetter boligpolitiske målsettinger, setter de juridiske rammevilkår, og bistår kommunene og private aktører for å oppfylle de boligpolitiske målene. Kommunene kan i stor grad sies å være avgjørende myndighet for tilrettelegging av boligbygging.

Kommunene har ansvaret for planlegging og tilrettelegging for bygging og utbedring av boliger, i tillegg til et særlig ansvar for at vanskeligstilte på boligmarkedet får dekket sine boligbehov. Det er særlig gjennom rollen som planmyndighet at kommunene spiller en viktig rolle gjennom å lage de overordnede planene og behandle forslag til reguleringsplaner, som igjen avgjør hvordan boligtilbudet utvikles og endres.

Til slutt er det egne virksomheter som eier, finansierer, bygger og forvalter boligmassen. Dette er i hovedsak private virksomheter og boligeiere som privatpersoner eller som andelshaver i et borettslag eller sameie. Samspillet mellom stat, kommune og de private aktørene er sentralt for at boligbyggingen skal kunne tilpasses endrede forhold i kommunen, som økt befolkningsvekst eller endrede preferanser for boforhold i befolkningen.

Boligvennlighetskåringen - et hjelpemiddel

Formålet med Boligvennlighetskåringen er at den skal være et nyttig hjelpemiddel både for kommuner, sentrale myndigheter og alle aktører i boligmarkedet, både profesjonelle og privatpersoner. Den kan skape grunnlag for dialog, læring på tvers av kommuner, samarbeid og forbedring. Ikke minst kan indeksen være et hjelpemiddel for kommunene til å kartlegge hvor innsatsen bør settes inn for å kunne gi innbyggerne et best mulig boligtilbud.