Bolighorisont 2030: Hva bremser boligbyggingen, og hva kan få opp byggetakten?

Denne rapporten dokumenterer at Norge kan høste store gevinster ved boligbygging fordi bygging øker arbeidsmarkedets mobilitet og husholdningenes tjenestetilbud. At dette er viktig, viser folk når de stemmer med sine lommebøker, og byr på boliger. Analysene våre viser at husholdninger rundt Oslo er villige til å betale 43 000 kroner mer per kvadratmeter for å spare 25 minutter i reisetid. Vi estimerer også høye tall også for Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø.

Samtidig viser indikatorer vi studerer, at mulighetsområdet har blitt innskrenket for mange husholdninger siden boligprisene har blitt høye. En årsak er at det er for få boliger der folk ønsker å bo og jobbe. En av grunnene til knapphet på boliger, er at det er flaskehalser i boligbyggingen. De store utfordringene er særlig knyttet til høye byggekostnader, betydelige infrastrukturkostnader, tomtemangel, krav til sammensetninger av leilighetstyper, lange saksbehandlingstider og fordyrende føringer på bygging.

Rapporten peker på at Norges boligmarked er et av landets mest regulerte markeder. Reguleringen bygger på ønsket om å ivareta fellesskapets interesser og sikre gode bomiljøer langt inn i framtiden. Samtidig virker den inngripende reguleringen kostnadsdrivende, og vi peker på at samfunnet står overfor kryssende hensyn der tekniske krav og hensyn til utvendig miljø på den ene siden må balanseres mot behovet for flere boliger og billigere boliger på den andre siden.

Rapporten identifiserer i alt 30 flaskehalser, og foreslår tiltak mot alle. Virkningsfulle tiltak inkluderer revidering av tekniske krav, begrensninger på kommunenes pålegg om infrastrukturbetalinger, offentlig kjøp av tomter, insentiver til reduserte saksbehandlingstider og nasjonale retningslinjer for hvilke føringer kommunen kan legge på leilighetssammensetning, størrelse og høyde. I tillegg foreslår rapporten økt innsats for å øke boligreserven ved både å innføre et pålegg om at kommunene skal regulere en viss andel av boligbeholdningen hvert år og ved å opprette en insentivordning for kommunene.

For å illustrere gevinstene ved boligbygging ser rapporten på to måter å fordele 130 000 boliger på. I den ene måten vektlegges en plassering som innebærer kortere reisetid til sentrum. I den andre måten plasseres boligene jevnt utover ulike reiseavstander omkring byene. Befolkningen er villig til å betale 41 milliarder mer for måten med kortere reisetid, noe som demonstrerer hva folk vil ha.