Meny
Tilbake til publikasjoner

Bokostnadsindeksen for norske husholdninger 2026

  • R.37
  • Publisert 2026
  • For Huseierne

Bokostnadsindeksen viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en gjennomsnittlig husholdning som bor i enebolig. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen med nye tall for 2025 og prognoser for utviklingen i perioden 2026-2029.

Kontaktpersoner: Bjørn Gran Andreas Benedictow

I nettløsningen på Huseiernes nettsider kan du søke opp bokostnadene i din egen kommune og sammenlikne med andre kommuner: www.huseierne.no/bokostnad

Bokostnadsindeksen for norske husholdninger måler bokostnader knyttet til en enebolig. Formålet er å øke kunnskapen om temaet og å få bedre oversikt over hvordan bokostnadene utvikler seg i ulike deler av landet over tid. Kostnadene beregnes på kommunalt nivå, som muliggjør sammenlikninger både over tid og på tvers av regioner tilbake til 2010.

I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen med nye tall for 2025 og prognoser for utviklingen i perioden 2026-2029. Beregningene viser at samlede bokostnader til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energi, renter, forsikring og generelt vedlikehold i 2025 summerte seg til 228 938 kroner for en husholdning med en standard enebolig på 120 kvadratmeter.

Den største utgiftskomponenten i 2025 var rentekostnader (58 prosent), deretter fulgte vedlikehold (18 prosent), energikostnader (10 prosent), kommunale avgifter (8 prosent), forsikring (5 prosent) og eiendomsskatt (1 prosent).

Bokostnadene økte med 4,5 prosent i 2025

Fra 2024 til 2025 økte bokostnadene med 4,5 prosent. Det var oppgang i fire kostnadselementer og nedgang i to.

I prosent er økningen størst for forsikringskostnader, med 14 prosent. Deretter følger vedlikehold med nesten 6 prosent og kommunale avgifter, med en økning på 5 prosent. Økningen i kommunale avgifter blir dempet av at mva.-satsen på vann og avløp ble redusert fra 25 til 15 prosent fra 1. juli 2025. Rentekostnadene øker med 5 prosent, til tross for noe lavere rente i løpet av året. Økningen kommer som følge av gjeldsvekst blant husholdningene.

Lavere energiforbruk som følge av relativt høye temperaturer, samt innføring av Norgespris fra 1. oktober og lavere forbruksavgift, bidro til å trekke ned energikostnadene med 2 prosent. Utgifter til eiendomsskatt gikk også ned, med 4,5 prosent. Nedgangen skyldes blant annet svak boligprisutvikling og at det har vært en relativt stor nedgang i enkelte befolkningsrike kommuner (som Oslo).

I 2025 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 353 000 kroner. De laveste bokostnadene finner vi i Nordland, Troms og Finnmark, der Hasvik, Evenes og Værøy var kommunene med de aller laveste bokostnadene, i overkant av 135 000 kroner. Der er boligprisene og dermed rentekostnadene relativt lave, og strømprisene har vært lavere enn ellers i landet.

Siden før pandemien (2019) har bokostnadene økt med 78 prosent. Dette er betydelig mer enn økningen på 24 prosent i konsumprisene (KPI) i den samme perioden.

Bokostnadene ventes å øke med 7 prosent gjennom prognoseperioden

I 2026 venter vi en nedgang i bokostnadene, på 2 prosent. Lavere rentekostnader (ned 4 prosent) og energikostnader (ned 7 prosent) sørger for det. For sistnevnte er det spesielt lavere forbruksavgift og Norgespris som gir nedgangen, selv om noe økt forbruk trekker i motsatt retning. Økte utgifter til vedlikehold (7 prosent), eiendomsskatt (3 prosent), forsikring (2 prosent) og kommunale avgifter (1 prosent) demper nedgangen i bokostnadene.

Videre utover i prognoseperioden venter vi en ny oppgang i bokostnadene. I 2027 venter vi en økning på 8 prosent. Høyere rente og gjeldsvekst gjør at rentekostnadene øker med 11 prosent. I tillegg bidrar kommunale gebyrer med en vekst på 8 prosent og eiendomsskatt på 6 prosent. Energikostnadene venter vi skal være om lag uendret.

I 2028 venter vi en økning i bokostnadene på kun 0,1 prosent, og 1 prosent i 2029. Lavere rente trekker ned rentekostnadene noe i begge disse årene, mens de andre utgiftskomponentene øker videre. Høyest vekst venter vi for kommunale avgifter med 7 prosent i 2028 og 6 prosent i 2029. Utgifter til forsikring ventes å øke med 5 prosent årlig, og vedlikeholdskostnader med om lag 4 prosent årlig. Energikostnadene øker noe i 2028 og 2029, men vil fortsatt være litt lavere enn i 2025.

Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter være 246 100 kroner i 2029. Dette er om lag 7 prosent høyere enn i 2025.

Bokostnadene har økt mer enn inntektene siden 2020. Som andel av en typisk (median) husholdningsinntekt etter skatt, har bokostnadene økt fra en bunn på 22 prosent i 2017 (og i 2020) til 33 prosent i 2025. Selv om våre prognoser tilsier at bokostnadene vil øke noe mindre enn lønn og inntekter framover, vil bokostnadene som andel av inntekt fortsatt være rundt 30 prosent ved utgangen av prognoseperioden.