Bokostnadsindeksen for norske husholdninger 2024

I 2018 utviklet Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Huseierne, bokostnadsindeksen for norske husholdninger. Den måler bokostnader knyttet til en enebolig. Formålet var å øke kunnskapen om temaet og å få bedre oversikt over hvordan bokostnadene utvikler seg i ulike deler av landet over tid. Kostnadene beregnes på kommunalt nivå, som muliggjør sammenlikninger på tvers av regioner, og vi har beregnet utviklingen siden 2010.

I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen med tall for 2024, og vi lager en prognose for utviklingen i perioden 2025-2028. Beregningene våre viser at samlede bokostnader i 2024 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energi, renter, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 219 422 kroner for en husholdning med en standard enebolig på 120 kvadratmeter.

Den største utgiftskomponenten i 2024 var rentekostnader (57 prosent), deretter fulgte vedlikehold (18 prosent), energikostnader (11 prosent), kommunale avgifter (8 prosent), forsikring (4 prosent) og eiendomsskatt (2 prosent).

Fra 2023 til 2024 økte bokostnadene med 13 prosent. Det har vært en økning i tre av kostnadselementene. Rentekostnadene har økt mest, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 23 prosent og 23 900 kroner. Det har også vært en økning i utgifter til kommunale avgifter (13 prosent) og forsikring (13 prosent), mens vedlikeholdskostnadene var nær uendret. Økningen i bokostnadene i 2024 ble dempet av lavere energikostnader og eiendomsskatt (ned hhv. 7 og 8 prosent). Nedgangen i energikostnadene kommer først og fremst av lavere strømpriser, mens nettleien økte.

I 2024 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 345 000 kroner. De laveste bokostnadene finner vi i Nordland, Troms og Finnmark, der Vevelstad, Bindal og Værøy var kommunene med de aller laveste bokostnadene, rundt 130 000 kroner. Der er boligprisene relativt lave og energikostnadene har vært lavere enn ellers i landet.

I 2025 venter vi en økning i bokostnadsindeksen på 4 prosent. Det er oppgang i fem kostnadselementer og nedgang i én. I prosent er økningen størst for vedlikeholdskostnader, med 10 prosent, og forsikring, med 8 prosent. Deretter følger en økning i kommunale avgifter, med 5 prosent. Denne økningen blir dempet av en reduksjon i mva.-satsen fra 1. juli 2025, fra 25 til 15 prosent. Rentekostnadene øker med 3 prosent fra året før, til tross for noe lavere rente mot slutten av året. Økningen kommer som følge av økte boligpriser og medfølgende gjeldsvekst blant husholdningene. Energikostnadene øker med 1 prosent. Økningen i energikostnader blir dempet av noe lavere forbruksavgift og innføring av Norgespris fra 1. oktober 2025, som først og fremst er aktuell for husholdninger på Sør-, Vest- og Østlandet. Eiendomsskatt er det eneste utgiftskomponenten som går ned fra 2024 til 2025, med 1 prosent.

I 2026 venter vi en nedgang i bokostnadene, på 3 prosent. Lavere rentekostnader (ned 5 prosent) og energikostnader (ned 16 prosent) bidrar til å trekke ned. For sistnevnte er det spesielt lavere forbruksavgift og Norgespris som gir nedgangen. Økte utgifter til kommunale avgifter (8 prosent), vedlikehold (4 prosent), eiendomsskatt (3 prosent) og forsikring (2 prosent) demper nedgangen i bokostnadene neste år.

Videre utover i prognoseperioden venter vi svak vekst i bokostnadene i 2027 og 2028, på henholdsvis 2 og 3 prosent. Noe lavere rente gjør at rentekostnadene går litt ned, men gjeldsvekst trekker i motsatt retning. De andre utgiftskomponentene øker imidlertid videre. Høyest vekst venter vi for kommunale avgifter med 8 prosent i 2027 og 6 prosent i 2028. Utgifter til forsikring ventes å øke med 6-7 prosent årlig, og energikostnadene med om lag 5 prosent årlig. Sistnevnte øker imidlertid etter en stor nedgang i 2026. Eiendomsskatt og vedlikehold venter vi også vil vokse, med om lag 4 prosent årlig.

Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter være 233 900 kroner i 2028. Det er 7 prosent høyere enn i 2024, og hele 91 prosent høyere enn bunnen i 2020.

I 2021 var energikostnader den viktigste årsaken til økte bokostnader. Siden har høyere renter vært den viktigste årsaken til økning hvert år. Fremover øker alle kostnadskomponentene, og særlig kommunale avgifter, med unntak av lavere energikostnader som trekker ned i 2026, og rentekostnader som går noe ned i 2025-2027, men øker igjen i 2028.

Bokostnadene har økt mer enn inntektene de siste årene. Som andel av en typisk (median) husholdningsinntekt etter skatt, har bokostnadene økt fra en bunn på 22 prosent i 2020 til 33 prosent i 2024. Selv om våre prognoser tilsier at bokostnadene vil øke noe mindre enn lønn og inntekter framover, vil bokostnadene som andel av inntekt fortsatt være nær 30 prosent ved utgangen av prognoseperioden.

Bokostnader med prognoser for 2025-2028. Kroner