BIO-pilot - vurdering av to direkte bedriftsstøtteordninger i Agder

Agder ligger klart over landsgjennomsnittet når det gjelder personer i arbeidsfør alder som er utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. En relativt stor andel av Agders befolkning har også grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Samtidig er behovet for fagarbeidere stort og økende. Agder fylkeskommune har gitt i oppdrag til Samfunnsøkonomisk Analyse å vurdere om tilskuddsmidler, som tidligere har vært avsatt til en bedriftsrettet tilskuddsordning, Bedriftsintern opplæring (BIO), bør vris for å imøtekomme utfordringene i det regionale arbeidsmarkedet.

Vi har operasjonalisert fylkeskommunens behov for innsikt i tre problemstillinger, som denne rapporten drøfter:

1. I hvilken grad vurderes tilskudd til bedrift som et egnet virkemiddel for at bedrifter i større grad tilrettelegger for at ufaglærte får tatt fagbrev?
2. I hvilken grad vurderes tilskudd til bedrift som et egnet virkemiddel for at bedrifter i større grad tilrettelegger for at ansatte kan gjennomgå opplæring, som gjør dem i stand til å påta seg andre oppgaver på arbeidsplassen?
3. Hvordan bør tilskuddsordningen(e) innrettes for å være effektive og, uten å overlappe med eksisterende tilskudd og virkemidler? Bør BIO-ordningen endre innretning eller bør det opprettes noe nytt?

Når det gjelder den første problemstillingen, så er et sentralt poeng at tilskuddet skal underbygge et kvalifiseringsløp som leder til fagbrev. Dette er dels begrunnet i det store og økende behovet for personer med fagbrev i Agder. I tillegg er fagbrev viktig for det enkelte individ, fordi det gir mer stabil og varig tilknytning til arbeidslivet.

Formålet med den andre innretningen på et tilskudd er å forhindre at omfanget av personer i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet, øker ytterligere. Dersom det er mulig å gjennomføre kompetansetiltak i virksomheten som kan forhindre langvarig sykemelding og eventuell avvikling av arbeidsforholdet, så vil fylkeskommunen bidra til dette gjennom tilskudd. Det er viktig å understreke at tilskuddet her skal brukes til kompetanseutvikling, ikke andre typer tilretteleggende tiltak, men her er hverken type kompetanseutvikling eller kvalifikasjonsnivå gitt.

Fylkeskommunen har videre lagt tre førende prinsipper til grunn for tilskuddsmidlene:

• Tilskuddsmidlene skal være bedriftsrettede. Det er bedriften som skal stå som søker av tilskuddet.
• Tilskuddsmidlene skal være et reelt tillegg til eksisterende ordninger, forvaltet av blant andre Nav og fylkeskommunen. Midlene kan supplere eksisterende tilskuddsordninger, dersom disse ikke dekker utfordringene bedriftene står i.
• Tilskuddsmidlene skal være enkle å administrere. Herunder er det ikke ønskelig å motta sensitive opplysninger om arbeidstakere.

Vi har to overordnede anbefalinger. Den ene er at fylkeskommunen etablerer en tilskuddsordning for bedrifter som tar inn voksne lærlinger med ekstra tilretteleggingsbehov. Den andre anbefalingen er at fylkeskommunen vrir den eksisterende BIO-ordningen til å åpne opp for å støtte individrettet kompetanseutvikling. BIO-ordningen har til nå vært et bedriftsrettet tilskudd som bedrifter kan søke på dersom virksomheten trenger kompetanseutvikling for å klare en nødvendig omstilling. Vi har ikke undersøkt om våre forslag til tilskuddsordninger krever notifisering i ESA, eller møter andre juridiske problemstillinger.

For å stimulere til at flere ufaglærte oppnår fagbrev, mener vi at fylkeskommunen kan opprette en ny tilskuddsordning for lærebedrifter som tar inn voksne lærlinger med ekstra tilretteleggingsbehov. I tillegg til basistilskudd, som alle lærebedrifter mottar per lærling, finnes det en tilskuddsordning for lærebedrifter som tar inn ungdomslærlinger med behov for ekstra tilrettelegging. Vi foreslår en tilsvarende ordning, men da rettet mot voksne. Vi foreslår at fylkeskommunen ser disse to tilretteleggingsordningene i sammenheng, og at den nye tilskuddsordningen markedsføres på samme måte som øvrige søknadsbaserte tilskudd til lærebedrifter. En slik ordning vil ikke overlappe med eksisterende tilskuddsordninger i lærlingsystemet, men vil være supplerende.

Vi foreslår videre at Agder fylkeskommune gjør justeringer i den nåværende BIO-ordningen, og åpner opp for at bedrifter kan søke opplæringstilskudd med begrunnelsen om at en ansatt står i fare for å bli langtidssykemeldt. Her er det viktig å understreke at vi foreslår en utvidelse, ikke en erstatning av eksisterende BIO-ordningen. Ut fra vår kjennskap og erfaring med den eksisterende BIO-ordningen, er denne svært nyttig for bedrifter. Det er også grunn til å tro at behovet for kompetanseutviklingsmidler vil øke i takt med den teknologiske utviklingen (herunder kunstig intelligens), grønn omstilling, demografisk utvikling og andre forhold som skaper omstillingspress i arbeidslivet.