Meny
Tilbake til publikasjoner

Base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder

  • R.7
  • Publisert 2025
  • For Vinje kommune
Bilde av en luftambulanse.
Foto: Stiftelsen Norsk Luftambulanse

På oppdrag for Vinje kommune har vi gjort en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av å opprette en base for luftambulansehelikopter i området Indre Telemark og Indre Agder, et av områdene i Sør-Norge som er lengst fra eksisterende baser for luftambulansehelikopter.

Kontaktpersoner: Marte Marie Frisell Bjørn Gran Karin Ibenholt

Områdene i Indre Telemark og Indre Agder ligger sentralt i Sør-Norge, og er blant områdene med størst avstander til de større byene som i hovedsak ligger langs kysten i Sør-Norge, fra Oslo til Kristiansand og Stavanger. Her er det både fastboende og et stort antall besøkende grunnet svært populære hytteområder og reisemål, inkludert søndre Hardangervidda, Haukeli, Hovden, Dalen, Setesdal og Rjukan.

Områdene i Indre Telemark og Agder er også blant de med størst avstand til nærmeste luftambulansebase for helikopter. Gjeldende kunnskapsgrunnlag om responstider, som er fra 2015, viser at rundt 1 900 personer ikke nås innen myndighetenes veiledende responstid på 45 minutter med gjeldende basestruktur, og enda flere har responstid bortimot 45 minutter.

I 2019 gjennomførte Samfunnsøkonomisk Analyse AS en samfunnsøkonomisk analyse av behovet for en luftambulansebase i Indre Telemark og Indre Agder, på oppdrag fra Vinje og Bykle kommuner. Vi fant at en del lokale aktører opplevde at beredskapen i området er sårbar når man er så langt fra helikopterbaser samtidig som det også er langt å kjøre til sykehus.

I etterkant har Stortinget instruert regjeringen om å vurdere basestrukturen for luftambulansetjenesten. Dette ledet til at helsemyndighetene konkluderte med at en ny base ville skape overkapasitet og at det dermed ikke er behov for en ny base for luftambulansehelikopter i Indre Telemark/Agder.

De siste årene har det vært store endringer både i Norge og verden, når det gjelder fritids- og ferievaner, friluftsliv, demografi, sikkerhetssituasjon mv. Disse endringene kan påvirke behovet for en luftambulansebase i Indre Telemark/Agder.

Denne rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å vurdere opprettelse av en luftambulansebase for helikopter i området Indre Telemark/Agder. Rapporten er en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av tiltaket.

Vi har samlet inn data om berørte grupper, gjort dokument- og litteraturgjennomgang om beredskap og responstid, samt intervjuer med lokale aktører innen helseberedskap, reiseliv og forvaltning. Vi finner at tiltaket vil påvirke både fastboende, pendlere, fritidsboligbrukere og andre tilreisende. Til sammen beregner vi at det er et sted mellom 21 000 og 28 000 personer i snitt per dag som oppholder seg i områdene som vil få betydelig bedre dekning av ambulansehelikopter med tiltaket. I tillegg er det et sted mellom 67 200 og 74 700 personer som i snitt daglig oppholder seg i kommunene som vil få bedre dekning enn de har i dag med tiltaket. Til sammen er det da et sted mellom 88 300 og 102 700 personer som oppholder seg i de berørte områdene i snitt per dag.

Rapporten vurderer både kostnader og nyttevirkninger av tiltaket.

Tiltaket vil medføre flere typer kostnadsvirkninger, både investeringskostnader for etablering av en ny base, samt driftskostnader knyttet til personell, vedlikehold og flydrift. I tillegg påløper en skattefinansieringskostnad ved offentlig finansiering.

Vi finner at de berørte gruppene vil oppleve en rekke nyttevirkninger. Det har ikke vært mulig å beregne kroneverdien av nyttevirkningene i dette prosjektet, men de vil omfatte nytten av eventuelt å redde flere liv, redusert rehabiliteringsbehov (noe som gir lavere kostnader for samfunnet), og økt trygghet for alle som oppholder seg i området. Videre vil tiltaket kunne gi avlastning for eksisterende luftambulansebaser, som får færre samtidighetskonflikter.

Vi finner at dersom den samlede nytten av en ny luftambulansebase overstiger 82,8 millioner kroner årlig pluss eventuelle kostnader forbundet med investering i helikopter, vil tiltaket være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Vi anser det som sannsynlig at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom det for eksempel bidrar til en reduksjon i tap av litt mer enn to statistiske liv for voksne eller ett statistisk liv for barn per år. Sannsynligheten for at tiltaket bidrar til bedre helse og å redde liv, øker med antallet personer som oppholder seg i området, alt annet likt. Vi finner det sannsynlig at minst 21 000 personer oppholder seg i kommunene som er sterkest berørt av tiltaket i snitt per dag. I 2019 var tilsvarende rundt 19 000 personer. Dette er i tråd med opplevelsene til de lokale aktørene vi har snakket med, som alle opplever en økning i hyttebesøk og annen turisme hele året. Siden forrige analyse har altså antall personer i området økt vesentlig, hvilket betyr at det er flere som får nytte av tiltaket, og at risikoen for hendelser hvor det er behov for luftambulanse har økt.