Arbeidsmarkedsvirkninger og persistens i bostøtteordningen

Rapporten beskriver arbeidstilbud, inntektsutvikling og varighet av bostøttemottak blant bostøttemottakere i perioden 2015–2024, og undersøker hva som kjennetegner situasjoner der husholdninger enten begynner å motta eller slutter å motta bostøtte. Forholdet mellom sosialhjelp og bostøtte belyses også.

Bostøtten er behovsprøvd ut fra husholdningsinntekt og rettet mot dem med lav inntekt. Det kan svekke insentivene til å øke arbeidsinntekten, fordi høyere inntekt reduserer støtten. Bostøtten kan dermed skape en fattigdomsfelle der mottakere låses inne i stønadsavhengighet. Vår analyse finner enkelte mønstre i inntektsfordelingen som kan være forenlige med at mottakere tilpasser sin arbeidsinnsats til regelverket, se figur 1, men omfanget ser ut til å være begrenset.

Selv om et typisk bostøtteforløp er relativt kort, rundt to år, er det også en andel av bostøttemottakerne som mottar ytelsen over lengre tid. I tillegg avtar andelen som forlater bostøtteordningen etter hvert som tiden i ordningen øker, se figur 2. Det er blant enslige med barn og blant personer med bakgrunn fra fattige land at varigheten i ordningen er lengst. Det kan like gjerne skyldes vanskeligheter med å komme inn i arbeidsmarkedet som at mottakerne unnlater å øke arbeidsinnsatsen av hensyn til å ikke miste støtte. Analysene i denne rapporten er deskriptive, og ikke egnet til å avgjøre om bostøtten og dens utforming er årsaken til de tilpasningene vi observerer.

Figur 1 Inntektsfordeling omkring innslagspunktet hvor man går fra 12 prosent avtrapping av bostøtte til 59 prosent. Samlet utvalg utenom husholdninger som mottok alderspensjon, uføretrygd og AAP. 2024

Figur 2 Andelen gjenværende mottakere i bostøtten, etter år siden første mottak. Samlet for husholdninger som gikk inn i ordningen i perioden 2015-2023, utenom mottakere av alderspensjon

Husholdninger som mottar bostøtte, lever i stor grad av offentlige overføringer. Kun en tredel av den samlede inntekten til disse husholdningene kommer fra yrkesinntekt. Om lag 20 prosent av personene som bor i husholdninger med bostøtte er sysselsatt, og 10 prosent er arbeidsledige. Blant sysselsatte bostøttemottakere jobber de fleste deltid. Litt under halvparten står relativt langt unna arbeidsmarkedet ved at de mottar uføretrygd eller pensjon, eller er utenfor arbeidsmarkedet uten å motta en livsoppholdsytelse, se figur 3.

Figur 3 Prioritert arbeidsstyrkestatus i november 2024. Voksne personer i husholdninger som mottar bostøtte

Når husholdninger starter å motta bostøtte, skjer det samtidig med et tydelig fall i yrkesinntekter og også en økning i skattepliktige overføringer, slik som for eksempel dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. Det er altså mange som begynner å motta bostøtte idet de mister jobben. I de påfølgende tre årene stiger yrkesinntektene igjen, mens de skattepliktige overføringene holder seg på om lag samme nivå. Det indikerer at for noen er bostøtten et supplement i en midlertidig situasjon der de ikke er i jobb eller jobber mindre enn før, mens for andre er bostøtten et supplement ved overgangen fra arbeid til en litt mer varig trygdesituasjon.

De samlede inntektene faller ikke det året husholdninger starter å motta bostøtte. Summen av økte skattepliktige og skattefrie overføringer ser med andre ord ut til å veie opp for tapte yrkesinntekter.

Når husholdninger slutter å motta bostøtte, er det delvis drevet av en økning i yrkesinntekter, som er tydeligere for innvandrere enn for ikke-innvandrere. Dataene viser også en viss økning i skattepliktige overføringer, men kun for ikke-innvandrere. Det å gå ut av bostøtten henger for noen sammen med å bli avklart til en trygdeytelse, for eksempel at man går over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.

Samtidig med overganger både inn i og ut av bostøtteordningen skjer det også endringer i husholdningstype. Vi kan bare delvis spore disse i våre data, men de vanligste endringene i husholdningstype ser ut til å være å gå fra å bo sammen med en annen voksen til å bo alene, eventuelt alene med barn, når man begynner å motta bostøtte, og motsatt når man slutter å motta bostøtte.

Det er betydelig overlapp mellom mottakere av bostøtte og sosialhjelp. I gjennomsnitt har sosialhjelpsmottakere høyere samlede inntekter og også høyere yrkesinntekter enn bostøttemottakere, noe som kan forklares med at bostøtten prøves mekanisk mot inntekt, mens sosialhjelp tildeles ut fra en individuell vurdering. Når husholdninger starter å motta bostøtte, observerer vi samtidig en tydelig økning i sosialhjelp. Mottakerne har da allerede mottatt sosialhjelp i årene før, og de beholder også noe sosialhjelp etter at bostøtten har falt bort. Tar vi utgangspunkt i sosialhjelpsmottakere, ser vi samtidig at når
sosialhjelpen bortfaller, så beholder mottakerne noe bostøtte i årene etterpå. Sosialhjelpen ser ut til å «toppe opp» bostøtten i de situasjonene der stønadsbehovet er stort, selv om vi ikke kan si noe om hvor mye av sosialhjelpen som går til boligformål.

Andelen langvarige mottakere av bostøtte er begrenset, og mange bostøttemottakere står langt unna arbeidsmarkedet i utgangspunktet. Det tilsier at bostøtteordningen i seg selv ikke nødvendigvis bidrar i veldig stor grad til å redusere arbeidsinnsatsen.