Arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030

Digitalisering og digital transformasjon skaper store muligheter for verdiskaping og produktivitetsvekst i arbeidslivet. Samtidig oppstår behovet for nye typer kompetanse for å realisere mulighetene. I denne rapporten analyserer vi arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030. Vi retter oppmerksomheten mot arbeidslivets etterspørsel etter IKT-spesialister og tilførselen av nye kandidater med IKT-utdanning fra det formelle utdanningssystemet inn i arbeidsmarkedet. Analysen bygger på statistiske analyser, litteraturgjennomgang, et arbeidsverksted og dybdeintervjuer med virksomheter som etterspør IKT-spesialister.

Avgrensninger av og definisjoner i analysen

Analysen er avgrenset til framskrivingene av en gruppe arbeidstakere, som vi omtaler som IKT-spesialister.

Definisjonen omfatter yrker som programvareutviklere, systemarkitekter, sikkerhetsanalytikere, IT-operatører, driftsteknikere, brukerstøtte og teleingeniører.

Hvordan etterspørselen etter og bruk av IKT-spesialister endrer seg, gir viktig innsikt i hvordan digital transformasjon endrer det norske arbeidsmarkedet. Vi vil samtidig understreke at arbeidsmarkedets samlede behov for IKT-kompetanse favner bredere enn vår definisjon av IKT-spesialister. Det samlede behovet for IKT-kompetanse vil også være knyttet til andre yrkesgruppers bruk av teknologi, for eksempel analytikere som bruker avansert statistisk programvare eller butikkmedarbeidere som registrerer varetellinger i et datasystem.

I kontekst av digital transformasjon er våre analyser og framskrivinger konsentrert om å måle behovet for IKT-spesialister som i hovedsak leverer den teknologiske kapasiteten for å lykkes med digitalisering og digital transformasjon. For å realisere gevinster i den enkelte virksomhet og i økonomien som helhet må IKT-spesialistene jobbe i samarbeid med andre yrkes- og kompetansegrupper i organisasjonene.

Sterkt arbeidsmarked det siste tiåret, men svakere utvikling i 2024

I 2024 var det registrert rundt 116 000 IKT-spesialister i det norske arbeidsmarkedet. Antallet har økt med over 40 prosent siden 2015. Til sammenligning har gjennomsnittlig vekst i andre yrker vært 10 prosent i samme periode. De største gruppene IKT-spesialister er programvareutviklere og systemarkitekter, men det er også en betydelig etterspørsel etter spesialister innen cybersikkerhet og IT-drift. Utviklingen i etterspørselen etter personer som jobber med brukerstøtte og i tekniske supportroller har vist en svakere utvikling over flere år, antakeligvis som følge av automatisering av mange slike oppgaver.

Den høye veksten i antall IKT-spesialister gjennom og i etterkant av pandemien har avtatt i løpet av 2024. Det har blant annet vært svakere sysselsettingsvekst i IKT-næringene, herunder en reduksjon i den samlede sysselsettingen innen konsulentvirksomhet tilknyttet IKT.

IKT-spesialister jobber i alle deler av økonomien

Rundt halvparten av IKT-spesialistene i det norske arbeidsmarkedet jobber i IKT-næringene, som blant annet omfatter programmeringstjenester, konsulentvirksomhet tilknyttet IKT og telekommunikasjon. Til sammen var rundt 57 000 IKT-spesialister sysselsatt i IKT-næringene i 2024.

Den andre halvparten av IKT-spesialistene er fordelt ut over andre deler arbeidsmarkedet. Et særlig stort innslag av IKT-spesialister finnes i finansnæringen, som har gjort store investeringer i digitalisering og teknologi over flere tiår. De siste årene har det også blitt markant flere IKT-spesialister i offentlig administrasjon og i helsetjenestene. I offentlig sektor finnes det flere eksempler på virksomheter som bygger opp betydelige interne IKT-avdelinger, herunder Skatteetaten, NAV og politiet. Også i kommunene er det i hovedsak ansatte som utfører de fleste IKT-oppgavene. Blant våre informanter i privat sektor er det flere som erfarer at virksomhetene i økende grad ansetter IKT-spesialister, framfor å bruke eksterne konsulenter.

Hovedscenarioet tilsier 12 000 flere IKT-spesialister de neste årene, men det er betydelig usikkerhet

I vårt hovedscenario har vi lagt til grunn at samfunnets mål om digitalisering og digital transformasjon opprettholdes, og at dette bidrar til en fortsatt underliggende vekst i etterspørselen etter IKT-spesialister. Kunstig intelligens og annen teknologi kan effektivisere noen av IKT-spesialistenes oppgaver, men i begrenset grad innenfor et femårsperspektiv. Samtidig dempes etterspørselen av IKT-spesialister som følge av større konkurranse om arbeidskraften fra andre næringer, blant annet helsesektoren. I tillegg kan større økonomisk usikkerhet dempe arbeidslivets investeringer i ny teknologi.

I vårt hovedscenario øker antall IKT-spesialister i arbeidsmarkedet fra 116 000 i 2024 til 128 000 sysselsatte i 2030. Det er en økning på rundt 12 000 sysselsatte, og tilsvarer en vekst på rundt to prosent årlig. Vi legger her til grunn at etterspørselen tar seg opp igjen etter svak vekst i 2024, men med en lavere veksttakt enn vi observerte før og under pandemien. I framskrivingene er veksten størst blant sysselsatte som jobber med programvare- og systemutvikling, og noe lavere for maskinvare- og driftsspesialister.

Figur 1 Framskrevet antall IKT-spesialister i arbeidsmarkedet, fordelt på tre scenarioer.

Framskrivingene tyder på at det vil være et vedvarende og økende behov for IKT-spesialister med kompetanse innen systemarkitektur, dataanalyse og skyløsninger. Likevel er kompetanse om IT-sikkerhet og kunstig intelligens sannsynligvis de områdene der det er størst vekst i arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse. Analysene tyder på at det fortsatt er IKT-spesialister innen programvare- og systemutvikling som vil drive veksten framover også.

For flere av faktorene som påvirker etterspørselen etter IKT-spesialister er det usikkerhet som kan trekke i retning av både høyere og lavere vekst enn hovedscenarioet tilsier. Vi har derfor utarbeidet to alternative scenarioer, med henholdsvis høy og lav etterspørsel.

I høy-scenarioet har vi lagt til grunn at private og offentlige virksomheter jobber intensivt for å nå ambisiøse målsetninger om digitalisering og digital transformasjon. I framskrivingen øker dermed etterspørselsveksten mot trenden vi har observert i perioden 2015–2024. I høy-scenarioet øker antall IKT-spesialister med rundt 28 000 sysselsatte fram mot 2030.

I lav-scenarioet har vi lagt til grunn større vektlegging av effektivisering, svakere økonomisk utvikling og svekkelse i norsk konkurranseevne. En konsekvens blir lavere etterspørselsvekst etter IKT-spesialister generelt, og spesielt lavere etterspørsel etter teknologileverandører som operer i et internasjonalt marked. I lav-scenarioet øker antall IKT-spesialister med rundt 5 000 sysselsatte fram mot 2030. Lav-scenarioet kan ha langsiktige negative konsekvenser, fordi det reduserer muligheten for nyutdannede IKT-kandidater til å opparbeide realkompetanse i arbeidslivet.

Kompetansebehovene må dekkes i samspill mellom utdanning og arbeidsliv

Som en respons på samfunnets behov og studentenes ønsker har antall studieplasser i IKT-utdanningen økt betydelig gjennom de siste ti årene. I 2024 var det rundt 5 600 personer som fullførte en IKT-utdanning i videregående opplæring, fagskole eller i høyere utdanning. Flest var det som fullførte en bachelor- eller mastergrad. Legger vi til grunn omtrent det samme antallet uteksaminerte på hvert nivå fram mot 2030, vil arbeidsmarkedet tilføres rundt 27 500 nye IKT-kandidater de neste fem årene. Våre beregninger tilsier at IKT-kandidater i antall vil imøtekomme etterspørselen etter IKT-spesialister i hovedscenarioet, men ikke for å møte etterspørselen i høy-scenarioet.

Det er imidlertid et spørsmål om de ferdige kandidatene har kompetansen arbeidslivet etterspør. Blant våre informanter etterspørres særlig kandidater med teknologiutdannelse på bachelor- eller masternivå, samt IKT-spesialister med lengre erfaring. Flere av informantene har påpekt at det er særlige utfordringer med å rekruttere IKT-spesialister som har lengre erfaring og har utviklet mer spesialisert ekspertkompetanse. Konkurransen mellom arbeidsgiverne blir særlig stor der det i utgangspunktet er en mangel, som for eksempel innen IT-sikkerhet og kunstig intelligens.

Blant de nyutdannede kandidatene fram mot 2030 vil det være et betydelig større innslag av fagskoleutdannede sammenliknet med perioden som har vært. Det er et åpent spørsmål hvilken rolle fagskolekandidatene får i arbeidsmarkedet, både blant IKT-spesialistene og i andre yrkesgrupper, og det vil trolig variere mellom næringer. De nyutdannede kandidatene vil heller ikke imøtekomme behovet for IKT-spesialister med arbeidserfaring. Ytterligere kapasitetsøkninger i utdanningssystemet vil isolert sett ikke bidra til å dekke etterspørselen etter IKT-spesialister med ekspertkompetanse. Økt tilførsel av erfarne med ekspertkompetanse må skje gjennom kontinuerlig kunnskapsutvikling i arbeidslivet.

Her er det verdt å nevne at flere informanter har påpekt at konsulentvirksomhetene har hatt en sentral rolle i å rekruttere nyutdannede og gi dem erfaring gjennom prosjektarbeid hos sine kunder. Fagskolekandidater har en kortere og mer praksisnær utdannelse enn kandidater fra høyere utdanning, og kan derfor representere en effektiv tilførsel av kompetanse til arbeidsmarkedet Økende formelle kompetansekrav i konsulentoppdragene kan imidlertid gjøre det vanskeligere å inkludere de nyutdannede i prosjektteamene, herunder fagskoleutdannede. Videre kan det være en utfordring for denne kanalen til videre utdanning og praksis, at flere virksomheter foretrekker å ansette egne IKT-spesialister, og i mindre grad bruker eksterne konsulenter. En slik utvikling øker risikoen for lavere tempo i kompetanseutviklingen blant nyutdannede, sammenlignet med tidligere.

Det er mye usikkerhet om den makroøkonomiske utviklingen i Norge framover. På lengre sikt er det også behov for en omstilling av norsk økonomi. Norske myndigheter har klare ambisjoner om bruk av teknologi, og ønske om å utvikle teknologinæringen i Norge videre. Tilgang på kompetanse er en av de viktigste faktorene for å lykkes med de ambisjonene samfunnet har om digitalisering og omstilling. Å utdanne mange innen IKT og annen teknologi er ingen garanti for at det etableres og skaleres lønnsomme og bærekraftige teknologivirksomheter. Når ambisjonene er høye, kan det likevel argumenteres for at det er mindre risikofylt for samfunnet om det legges til rette for utdanning av for mange enn for få med relevant IKT-kompetanse. At mange med IKT-utdanning uansett vil være kvalifisert til å arbeide i andre yrker enn som IKT-spesialister underbygger dette.